– Arbeiderpartiet tør ikke

28,9 prosent viste Kantar TNS’ siste måling for TV 2. For Norges største parti, det «statsbærende» Arbeiderpartiet, er det katastrofalt dårlig. Det ville være deres nest dårligste valgresultat i nyere tid. Mens de tidligere har hatt noen av de mest lojale velgerne, har hele 37 prosent av dem som stemte på Ap i 2013, nå enten satt seg på gjerdet eller flyktet til andre partier, flest til Senterpartiet. Hva er det som skjer?

– Ap er best når de slåss for egen reformpolitikk. Det gjør de ikke nå. Grunnen er at de ser for seg en regjering med Sp, som er et grunnleggende reaksjonært parti som mener alt var bedre før. Det holder Ap tilbake og fratar dem sin identitet, sier Hans Geelmuyden, grunnlegger av PR-byrået Geelmuyden.Kiese.

Les også: Ap går for flertall eller alenegang

Lite nytenkning

Enkeltmålinger er nå en ting. Men det ser ikke mye lysere ut hos Polls of Polls, som presenterer sammendrag av norske målinger: Ap har falt i oppslutning hver måned siden oktober. Det er under 150 dager igjen til valget, og partiet ligger nå på 31,3 prosent. Det er 2,5 prosentpoeng lavere enn april i fjor og bare et halvt prosentpoeng høyere enn ved valget i 2013, da de hadde sittet åtte år i regjering.

– Ap sluttet å lage politikk allerede under Stoltenberg II-regjeringen, og kvernen har ikke kommet i gang igjen. I allianse med Sp virker det ikke som de tør å utvikle reformpolitikk, sier Geelmuyden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Under 30 er for dårlig

Imens fosser Sp fram, og mest stjeler de fra Ap. Sp gjør nå sine beste målinger siden 1994, da de seilte på suksessen rundt EU-avstemningen.

– Rundt 30-tallet og under 30 er for dårlig for Ap. Vi skal ligge høyere og har ambisjoner om det ved valgresultatet. Men når målet er å bytte ut dagens regjering, som det er flertall for, er det positivt å få et sterkt samarbeidsparti, sier Kjersti Stenseng, partisekretær i Ap.

Ap holder døren vidåpen for samarbeid. De fleste målingene viser at det er flertall for regjeringsskifte. Men årsaken er at Sp har vind i seilene og at KrF og Venstre sakker akterut – i en aprilmåling for Klassekampen og Nationen er de under sperregrensen.

– Dagsorden har vært preget av konfliktlinjen mellom Sp og Høyre/Frp, sentralisering, kommunereform og rovdyr, som ikke er våre kjernesaker. Vi er ikke et enten-eller-parti, men et by og land-parti. Den store utfordringen er å mobilisere de mange som sitter på gjerdet, sier Stenseng.

– Hvordan skal dere være tydeligere?

– Vi viser tydelig forskjeller fra Høyre i at vi har en offensiv politikk basert på konkrete bekymringer, at stadig flere står utenfor arbeidslivet, forskjellene øker og at mange jobber er utrygge, sier Stenseng.

På landsmøtet til helgen skal de siste årenes nitide politikkutvikling munne ut i en valgkampstrategi. Med arbeid, skole, helse, eldre og klima, saker som valg etter valg viser seg å være viktige, skal de kuppe dagsorden.

Les også: – Blir aldri et støtteparti

Sp spiser av Ap

– Utfordringen er at Ap og Sp kannibaliserer på hverandre. Ap er mest opptatt av å få flertall, men det er ikke likegyldig hva flertallet brukes til. Mange i Ap er bekymret for hva samarbeidet med Sp betyr, sier Geelmuyden.

Også valgforsker Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning mener Ap er i skvis.

– Det er kjøttvekta som teller. Det er ikke ideelt å gå inn i forhandlinger med et dårlig valgresultat bak seg. Men Ap vil nok ikke drive valgkamp mot koalisjonspartnere. Selv om de kanskje kan tjene noen velgere på det, vil det forsure klimaet og de rødgrønne kan tape på det, sier han.

Les også: Slik vil Erna redde velferdsstaten

Flertall viktigst

Sindre Beyer, Stoltenbergs tidligere rådgiver og nå reklamemann, minner om at Ap hentet inn mye de siste dagene av valgkampen i 2005 og 2009.

– Ap ønsker selvfølgelig å få høyest mulig oppslutning. Men i et styringsparti er det viktig at det er tydeligere flertall for skifte enn noen gang. Selv om det er uenighet, er det en fordel at også Sp har sterke styringstradisjoner, sier han.

Tidligere når Ap har gjort sterke målinger, har tvert imot samarbeidspartienes farlige dans rundt sperregrensen vakt bekymring.

– Sp spiller på diskursen «folket mot eliten». Kan Aps nedtur forstås i lys av at populismen er på frammarsj internasjonalt?

– Jeg tror ikke det finnes én forklaring. Jeg er skeptisk til analyser om at det er en klar linje mellom Brexit, Trump og Frankrike. Et fellestrekk er en form for motkraft. Men jeg tror valgkampen 2017 kommer til å være likere valgkampen 2009 og 2013 i Norge enn den amerikanske.

Les også: Støre er fortsatt statsministerfavoritt