Arbeid i rute

GARDERMOEN (Dagsavisen): - Visste du at det er i sånne trapper som dette at de fleste arbeidsulykker skjer?

LO-leder Gerd Kristiansen kjemper mot høydeskrekken, og holder seg fast med begge hender mens hun klatrer ned stillastrappa på det som er et av Norges største byggeprosjekter. Skjelettet av det som snart skal bli Gardermoens nye terminal T2 står rett ut mellom utenlands- og innenlandsterminalene på dagens flyplass. Gigantprosjektet skal stå ferdig i 2017, og innen den tid har over 1.000 ansatte vært innom byggeprosjektet. Med en kostnadsramme på over 14 milliarder kroner jobber alle på spreng til alle døgnets tider.

Sosial dumping

Kristiansen er på besøk på Gardermoen for å bli oppdatert på prosjektet, og følge opp tillitsvalgte og snakke med arbeidere. For på en så stor arbeidsplass er det vrient å følge alle lover og regler.

I 2013 avslørte TV 2 at arbeidere fra Russland og Estland jobbet for luselønn på den nye terminalen. Avsløringene kom i kjølvannet av den såkalte Coop-skandalen, en av de største sosial-dumping-sakene her til lands.

Og ledelsen på flyplassen medgir at det kan være vrient å følge alle lover og regler til punkt og prikke. På et så stort prosjekt er det ikke mindre enn 21 lover og minst 23 forskrifter som må følges.

- Vi har fått presentert de utfordringene ledelsen ser, og det er akkurat det samme vi er opptatt av. At det er ryddige, organiserte arbeidsforhold, noe de sier ikke er lett med mange underleverandører, sier Kristiansen.

Likevel satser ledelsen på flyplassen på å være best i klassen når det kommer til å følge lover og regler. T2-utbyggingen har så langt hatt langt færre arbeidsulykker enn sammenlignbare prosjekter. To fulltidsansatte LO-koordinatorer følger opp de ansatte, og problemene med sosial dumping skal være ryddet opp i.

- Vi har vært flinke til å være preventive. Vi går etter de som ikke har rent mel i posen, og vi føler at vi så langt er forskånet for sosial dumping. Det er enkeltcaser, men de oppdager vi, og retter opp det så raskt vi kan, sier Øyvind Hasaas, administrerende direktør på Oslo Lufthavn.

Ny arbeidsmiljølov

Med sine 15.000 ansatte er det få, om noen steder i Norge som samler flere arbeidstakere enn nettopp Gardermoen. Og mens T2 bygges er hovedflyplassen hjem til hundrevis av ekstra arbeidere. Noen av Norges aller største entreprenører er inne i terminalprosjektet på Gardermoen.

Selv om Gardermoen så langt har klart seg godt med å følge lover og regler, er de tillitsvalgte bekymret. De har sett et arbeidsmarked som i mange år har gått i samme retning: Mer midlertidighet, nullprosentkontrakter, lange leverandørkjeder og innleie av arbeidskraft.

- Jeg vil si generelt at vi er bekymret for at fagarbeiderne blir utvannet, og at det går mot økt bruk av midlertidighet, bruk av kontrakter, faste ansettelser uten garantilønn, at vi som norske arbeidstakere kan bli utkonkurrert av østeuropeisk arbeidskraft. Det er min store frykt, sier Ole Magnus Røsholm, hovedtillitsvalgt i Oras.

De tillitsvalgte er særlig bekymret for såkalte nullprosentskontrakter. Man blir fast ansatt i et selskap, men får bare jobb og lønn når det finnes oppdrag.

- Jeg vil ikke gi noen ideer, men hva er det som står i veien for å gi meg en sånn kontrakt? spør Røsholm.

Alle fem rister på hodet når de får spørsmål om arbeidsminister Robert Erikssons forslag til oppmykninger i arbeidsmiljøloven. På en arbeidsplass der det jobbes døgnet rundt, og mange går på midlertidige kontrakter, er det ikke mer midlertidighet og fleksibilitet de ansatte etterlyser.

- De sosiale forholdene blir dårligere og dårligere. Jeg mener ikke å bli partipolitisk, men Robert Eriksson bør ta med seg et par midlertidig ansatte og prøve å få lån til bil eller bolig. Lykke til, sier Gunnar Lindstad, hovedtillitsvalgt i Ø.M. Fjeld.

De viser til problemer som finnes med midlertidighet allerede i dag.

- Mange frykter for å si ifra om arbeidsulykker. De er redde for å ikke få fornyet kontrakt, sier Roger Ekle, hovedtillitsvalgt i Hent.

Fagorganisering

Mens flyene suser rundt hodene på de besøkende fra LO og Arbeiderpartiet, stopper Gerd Kristiansen for å slå av en prat med en av de mange utenlandske arbeiderne på T2. Tømrer Mindaugas Karveckis fra Litauen snakker flytende norsk, og forteller med glede om hvordan det er å jobbe på gigantprosjektet.

- Jo, det er fint, sier han. Han kom til Norge i 2007, barna går på norsk skole, og begge foreldrene er i full jobb. Men det er en ting LO-lederen lurer aller mest på.

- Er du fagorganisert?

- Nei, det trenger jeg ikke. Jeg er fornøyd.

På vei tilbake til bussen rister LO-lederen på hodet.

- Tenk om alle tenkte sånn? Styrken til fagforeningene er jo at vi representerer mange.

Også Kristiansen er veldig opptatt av den nye arbeidsmiljøloven. Så opptatt, og så mot oppmykningene til arbeidsminister Robert Eriksson at LO sammen med Unio og YS går til politisk streik på nyåret for å få endringene stoppet. Hun mener at T2 er et bevis på at dagens arbeidsmiljølov er fleksibel nok som den er.

- Her har de kjempestor fleksibilitet. Her jobber de om natta, med godkjenning. Det er fullt mulig med dagens lovgivning. Det viser denne enorme, kompliserte arbeidsplassen, der arbeidet foregår hele døgnet, sier Kristiansen.

Komplisert regelverk

Kristiansen kommer rett fra et flere timers langt foredrag med flyplassledelsen, der de har fortalt om utfordringene med prosjektet. En av de største utfordringene på et så stort prosjekt er alle departementene, etatene og direktoratene som alle har sine lover og regler som skal følges.

- Den sjekklista vi har laget begynte på 12 sider, og er nå oppe i 50 sider. Så vi lærer hele tida mer og mer, forteller kvalitetsleder Lisbeth Vaagan.

Når LO-koordinatorene på T2 oppdager at noe ikke er som det skal være med arbeidskontrakter, bolig eller andre forhold, er det Vaagan de kommer til. Hun forteller at det er noen store forskjeller på arbeidsplassen i dag sammenlignet med oppstarten i 2010.

- Da var det egne ansatte som utførte jobbene, men nå er det flere bemanningsselskaper. Entreprenørene sparer penger på det. I stedet for å ha en stor arbeidsstokk, så leier de inn. Vi har sett sjonglering av entreprenører som flytter personell og penger mellom flere firmaer uten at vi klarer å se det, sier hun.

I 2010 var det først og fremst sosial dumping som var den største utfordringen. I dag er det annerledes.

- Det å klare å skille mellom hvem som er de virkelig seriøse aktørene og de som ikke er det, er ganske vanskelig. Du må faktisk gå ganske langt inn, og undersøke internkontrollene i de ulike firmaene for å se om de har kjøpt seg kvalitetssystemer og lagt det i hylla, eller har de gjort det til sitt? Har de arbeidskontrakter på språket så arbeiderne forstår det? Er de opptatt av å likebehandle, eller er de opptatt av å holde arbeiderne sine nede? sier hun.

Lover og regler

LO-lederen lytter til flyplassledelsen. Samtidig mener hun det må være mulig å drive et stort byggeprosjekt, samtidig som man følger alle lover og regler.

- Det at det nesten er blitt en sannhet i Norge at arbeidslovgivningen er for komplisert. Det er ikke selve arbeidsmiljøloven som er for komplisert, det er tilliggende herligheter, alle forskriftene. Da må man heller starte i den enden, og se om man klarer å forenkle, i stedet for å gå løs på selve loven, sier Kristiansen.

Samtidig roser LO-lederen Avinor. På utbyggingen av Flesland i Bergen har de innført en maksgrense på to ledd i entreprenørkjeden. Mange har tatt til orde for en sånn ordning, da det kan gi bedre oversikt over hvem som jobber på arbeidsplassen så det blir lettere å følge opp de ansatte og sørge for skikkelige arbeidsforhold.

- De tilfellene som har vært av sosial dumping har vært langt ned i kontraktskjeden. Det er vel fordi de kommer mye tettere på enkeltansatte enn ledelsen klarer. Det er veldig mye utenlandsk arbeidskraft her. Det er ikke til å stikke under stol at kulturer er ulike fra land til land. Her er veien kortere mellom ansatte og ledelse enn det er for eksempel i Polen, der man ser på hverandre som en form for fiender. Her samarbeider vi, og veien er kort. Men koordinatorene våre gjør den veien enda kortere, sier Kristiansen.