Ap-politiker skrev debattinnlegg om terror: Fikk over 20 hatmeldinger og drapstrusler

– Jeg blir ikke redd, for jeg vet at det bare er en sint person som har skrevet dette, ikke en som kommer til å troppe opp på døren min. Men jeg føler jo at det er veldig unødvendig, og det virker som om terskelen for å skrive slemme ting til politikere er veldig lav, sier Antonia Kvalsvik (Ap) til RA.

I mars skrev hun debattinnlegget «Listhaug kan ikkje definera terror på bakgrunn av etnisitet» i Stavanger Aftenblad. I kommentarfeltet under saken er det 41 kommentarer, og i Kvalsviks private mailboks kom det over 20 ufine e-poster fra ulike personer etter at debattinnlegget ble postet. Kvalsvik forteller at e-postene inneholder setninger som «jeg håper noen skyter deg» og «jeg skal kutte deg opp med kleshenger og henge deg opp i Vågen».

– Det er ikke første gang jeg får denne type tilbakemeldinger, sier Kvalsvik, som forteller at hun anmeldte to av meldingene hun fikk i denne sammenhengen.

LES OGSÅ: Mann hetset SSB-Meyer – fikk politiet på døren

Nedlatende holdninger

Også tidligere har hun anmeldt en hatefull ytring.

– Folk hisser seg veldig opp over debattinnlegg fra AUF-ere. Og i tillegg er jeg jo en ung, kvinnelig politiker. Så det er nok mange som tenker at jeg ikke kan noe. Den holdningen møter jeg ofte, sier Kvalsvik, som framholder at hun aldri har vært redd for å heve stemmen i debatter om flyktningpolitikk, innvandring og integrering.

– Dette er tre spesielt såre temaer for folk, og det er som regel da det «smeller». Da kommer tilbakemeldingene om at jeg er en landsforræder og at jeg ødelegger norske verdier, legger hun til. 

LES OGSÅ: Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap

– Bare trist

– Både antallet e-poster og innholdet er sjokkerende, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø til RA.

– Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er trist at Kvalsvik har opplevd  dette, og det er trist at folk får seg til å sende slike e-poster. I et større perspektiv er det trist for demokratiet, for det kan føre til at noen vegrer seg mot å delta i den offentlige debatten, sier hun, og opplyser at hun kommer til å kontakte Kvalsvik.

– Hvis hun vil snakke med meg eller andre i det politiske sekretariat, er hun hjertelig velkommen til det.

Antonia Kvalsvik forteller til RA at hun var forberedt på å få drøye tilbakemeldinger da hun skrev innlegget om Listhaug og terror, noe også hun bruker ordet «trist» om.

– Jeg skal ikke måtte være forberedt på at noen sender e-post og sier de vil ta livet av meg fordi jeg sier det jeg mener, sier Kvalsvik.

– Selv om jeg tåler å få disse tilbakemeldingene, er det ikke sikkert alle gjør det, legger hun til.

Flere debattinnlegg kommer fra hennes hånd, varsler hun.

– Jeg gir meg ikke. Politikk er mer kjekt enn skummelt, og det hjelper ikke å true meg.

Politioverbetjent Ingvar Stokkeland i Sør-vest politidistrikt vil hverken bekrefte eller avkrefte anmeldelsene fra Kvalsvik.

– Vi kan ikke kommentere dette, sier han til RA.

LES OGSÅ: Omstridt imam taler i Hillevåg (RA+)

Ikke overrasket

– At lokalpolitikere mottar trusler er på ingen måte overraskende, sier professor og forsker Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen . Han viser til en undersøkelse fra fagbladet Kommunal Rapport tidligere i år, hvor det går fram at rundt 16 prosent av alle lokalpolitikere har opplevd trusler og trakassering i denne valgperioden. Blant ordførerne, som er mer profilerte, er andelen 30 prosent, skrev fagbladet i januar.

Blant stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er tallet enda høyere, viser en annen rapport fra januar, hvor trusselsituasjonen til norske stortingspolitikere og statsråder blir vurdert.

82 prosent av toppolitikerne har opplevd minst én form for uønsket atferd, trusler eller mottatt noen form for hatmeldinger, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom sosiale medier.

40 prosent av politikerne har vært utsatt for alvorlige hendelser. «Disse hendelsene involverer faktiske eller forsøk på angrep, trusler (også direkte eller indirekte via sosiale media) om å angripe politikeren eller nærstående personer eller skadeverk på eiendom eller personlige eiendeler», ifølge en spørreundersøkelse blant norske toppolitikere våren 2017 som rapporten tar utgangspunkt i.

Bak rapporten, som er en bestilling fra Politiets sikkerhetstjeneste, står Tore Bjørgo og vitenskapelig assistent Emilie Silkoset.

LES OGSÅ LEDER: Hatefulle predikanter

Påvirker politikerne

– Personene som står bak truslene finnes det i dag ingen forskning på. Men det er grunn til å tro at en del tilfeller handler om psykiatri, sier Bjørgo.

I de fleste sakene er det politisk engasjerte personer som er involvert.

– De bruker trusler blant annet for å få sine meningsmotstandere til å trekke seg eller  til å holde munn, sier Bjørgo.

De uønskede hendelsene påvirker både politikernes privatliv og deres politiske virksomhet, heter det i den samme undersøkelsen.

I den går det også fram at én av ti toppolitikere sier at de har vurdert å slutte med politikk på grunn av trusler.

– Målrettede trusler er en trussel mot demokratiet, sier Bjørgo.