Økonomien setter oljenasjonen vår på prøve. Nå skal vi leve av ideene til de klokeste hodene. Men veien dit er ikke Kristin Vinje (H) og Jette Christensen (Ap) enige om. FOTO: HELLE GANNESTAD

Ap og Høyre kniver om kunnskap

Kristin Vinje (H) og Jette Christensen (Ap) meisler ut kunnskapspolitikk for Norges to største partier. Kunnskap blir en hovedsak for både Høyre og Ap når de skal ut på ny velgerjakt.

Innenriks

På universitetsplassen i Oslo har flere titalls barnehagebarn utflukt. På trappa møter vi Høyres Kristin Vinje og Arbeiderpartiets Jette Christensen, utvalgt av sine respektive partier for å meisle ut kunnskapspolitikk for årene som kommer.

Høyre løftet fram kunnskap som sin viktigste sak i valgkampen 2013, og setter nå ned et utvalg for å tenke mer og nytt om kunnskapspolitikken.

- Dette er veldig klokt av Høyre, og det er kjekt å se at vår måte å organisere politikkutvikling på blir adoptert. Det anbefaler jeg alle politiske partier å gjøre. Det har vært en veldig interessant reise, sier Christensen.

Aps kunnskapsutvalg, som Christensen leder, har sett på kunnskapssamfunnet som en kjede fra tidlig innsats i skolen til innovasjon og næringsliv og legger fram sin rapport nå i januar. Høyres utvalg har nettopp begynt.

 

Økte forskjeller

- Vi vil begynne med å se spesielt på tidlig innsats. Det er et problem i den norske skolen at vi ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller. Vi har også stort frafall, og jeg tror tidlig innsats vil kunne forebygge det, sier Kristin Vinje.

- Det er interessant fordi gjennom i hele høst har jeg diskutert med Høyre-politikere som har nikka når jeg har snakket om tidlig innsats, lærlinger, fagarbeideren og at det trengs tyngre politisk innsats for at næringslivet fortsatt skal kunne nyte godt av en omstillingssolidaritet. Men når statsbudsjettet kom, så var det ikke noe for å bekjempe frafall. Det var ingen stor skolesatsing, sier Christensen.

 

Tidlig innsats

- Jeg er veldig uenig i den karakteristikken Jette gir. Det som er poenget er at Høyre har satt i gang et stort kunnskapsløft for at en skal lære mer i skolen. Så ser vi at det fortsatt er mange utfordringer i skolen som gjør at vi må tenke nytt for å møte elevene der de er. Da handler det om tidlig innsats og mer differensiert undervisning, sier Vinje.

Hun viser til Osloskolens resultater, og mener en der i større grad enn i resten av landet klarer å løfte de svakeste elevene.

- Nettopp fordi vi har jobbet systematisk med tidlig innsats og tilrettelagt undervisning. Å løfte yrkesfagene var noe av det første vi gjorde i regjering. Det gjør vi også i dette budsjettet, og det vil vi fortsette med, sier Vinje.

 

Tomme ord

- Jeg har hørt dere snakke om å løfte, styrke og satse på, i hele høst. Hva betyr de tre ordene? Det håper jeg dere også skal diskutere i utvalget. Fordi det betyr jo ingenting, sier Christensen.

- Det betyr for eksempel at vi skal gi lærerne mulighet til videreutdanning, at vi skal lage en ny lærerutdanning som styrker lærerne. Fordi vi vet at lærerne er den viktigste faktoren i skolen. Det betyr også at vi bruker penger på forskning, høyere utdanning og lærlingtilskudd til bedriftene, sier Vinje.

- De lærlingtilskuddene har jo ikke kommet. Så det er bra om dere skal diskutere det. Og så mener jeg det er viktig å faktisk lytte til hva lærerne selv ber om. De skriker ikke etter at politikerne skal fortelle dem hvordan de skal gjøre jobben sin. Det de ønsker er tid og tillit, sier Christensen og fortsetter:

- Å satse på innovasjon betyr absolutt ingenting. Når en politiker sier vi vil satse på innovasjon, betyr det at en vil satse på at ting går av seg selv. Jeg blir veldig utålmodig av å høre sånt preik. Fordi innovasjon betyr egentlig å gjøre noe mulig, så da må en faktisk gjøre noe, ikke bare si at en satser.

 

Struktur

2014 var året vi hylla forskere som rockestjerner, og Moser-ekteparet fra NTNU vant nobelprisen. Men det er ikke flust av forskertalenter i Norge.

- Så hvordan skaper man de beste forskningsmiljøene?

- Problemet i dag er at vi har for mange små sårbare miljøer. Derfor er det bra at vi har bedt alle høyskolene og universitetene komme med innspill til hvordan de kan slå seg sammen til større mer robuste miljøer, sier Vinje, og legger til:

- I Norge er det 27 steder du kan få en doktorgrad. I Danmark er det åtte. Vi har hatt en enorm vekst i antall studieprogrammer, så det er absolutt grunn til å se på antallet.

Christensen mener forskning må bli en mer attraktiv karrierevei.

- Det er tungt å være forsker i dag. Det er usikre stillinger, og små stillingsprosenter, så der har vi en jobb å gjøre. De beste hodene bør også få en trygg arbeidssituasjon, sier Christensen.