Ap mener regjeringen bryter forsvarsavtale

Av Kristian Skårdalsmo

– Regjeringen velger å bryte avtalen om landmakt bare et halvt år etter at den ble inngått. Da stemte regjeringspartiene for at Hæren skulle få nye stridsvogner i 2019. Nå skal nye stridsvogner først komme tidligst i 2025, sier Aps utenriks- og forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt til NTB.

Stortingets bestilling til regjeringen var å legge fram en sak om lån eller leie av stridsvogner tilgjengelig fra 2019. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) viser til at regjeringen har forfulgt dette sporet så langt det har latt seg gjøre.

– Når det gjelder lån og leasing av stridsvogner, er det ikke kapasitet tilgjengelig, slik noen trodde det skulle være. Det lot seg ikke gjøre å oppfylle det kravet, sier han til NTB.

Ap ble i fjor høst enig med Høyre, Frp, KrF og Venstre om en plan for fremtidens landmakt – altså Hæren og Heimevernet. Dermed falt den siste brikken på plass i puslespillet om hvordan fremtidens norske forsvar skal se ut.

Men diskusjonen om landmakten er altså langt fra over.

Rammer politiet

Huitfeldt er også svært kritisk til helikopterløsningen i revidert budsjett, som ble lagt fram tirsdag. At det blir bare tre Bell 412-helikoptre fast stasjonert på Bardufoss, innebærer at dagens transportberedskap for politiet ikke kan videreføres, fremgår det av budsjettet.

– Forslaget om å kutte antall helikoptre hos Hæren i Troms fra ni til tre betyr en klar svekkelse både av Forsvaret og samfunnsberedskapen i Nord-Norge, sier Ap-politikeren.

Bakke-Jensen har konkludert med at spesialstyrkene på Rygge, for å løse de oppgavene de er tiltenkt i langtidsplanen for Forsvaret, må ha 15 helikoptre.

– De som flyttes til Rygge, har nødvendig kompetanse for å fly for spesialstyrkene. De som flyr for Hæren, kan ikke fly for spesialstyrkene, sier han.

Bakke-Jensen erkjenner at regjeringen må se videre på alternativ, supplerende kapasitet for Hæren. Regjeringen viser i revidert budsjett til at det i løpet av året ferdigstilles en avtale hvor man ser på innleie av sivile helikoptre til Hæren.

2. bataljon på Skjold

Stortinget ba i landmaktsplanen også regjeringen om å legge fram en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon på Skjold oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement.

Konklusjonen i revidert er at dette vil gi et merbehov på om lag 188 millioner kroner årlig og 2,8 milliarder 2018-kroner fram til 2034.

Av økonomiske hensyn vil regjeringen derfor ikke anbefale dette, og Bakke-Jensen peker på at det må være samsvar mellom ambisjoner og finansiering.

Regjeringens forslag for Skjold innebærer et opplegg med tre mekaniserte manøveravdelinger, som vil gi en komplett brigade.

– Oppsettet skal være med soldater som er mobiliseringsdisponert, sier Bakke-Jensen.

Bataljonen skal bestå av soldater som har vært inne til 16 måneders førstegangstjeneste, og de skal gjennomføre årlige mobiliseringsøvelser i bataljonen.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett også en tilleggsbevilgning til Heimevernet på 25 millioner kroner til moderne våpen og utstyr og 11 millioner til øving og trening i nord. (NTB)