– Ap har ikke stått for en liberal linje på veldig, veldig lenge

I dag legger Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg fram forslag til ny asyl- og flyktningpolitikk. Bakteppet for at Ap nå fornyer seg på dette feltet, er flyktningkrisen høsten 2015, valgnederlaget høsten 2017, og at innvandring var den viktigste saken for velgerne i 2017-valget.

Internt har kritiske røster det siste snaue året hevet stemmen i saken om retur av enslige, mindreårige asylsøkere ved fylte 18 år, de såkalte oktoberbarna, og senere mot retorikken til partiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, som også leder migrasjonsutvalget.

Eksternt har politiske motstandere forsøkt å tegne et bilde av Arbeiderpartiet som vinglete og liberale i asylpolitikken. Men i hvilken grad er det riktig?

– Ap har ikke stått for en liberal linje på veldig, veldig lenge, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter.

Les også: Ap vil vurdere å gi småbarnsfamilier en ekstra ferieuke etter svensk suksess

– Bred enighet

Han påpeker at det er bred enighet bak asylforliket på Stortinget fra senhøsten 2015, og at det i stor grad er retorikken som skiller partiene som står sammen om asylavtalen.

Ap har over tid blitt stadig strengere, mener han. Under den rødgrønne regjeringstiden, i 2008 og 2009, ble det strammet kraftig inn.

– Ap er klart mer strenge enn de er liberale. Mye endret seg i 2008 da de drøyeste innstrammingene kom. Fram til da kunne Ap regnes som moderat strenge, sier Berglund Steen.

Les også: Opprør mot Aps asylpolitikk i store Ap-lag

Arbeiderpartiets innstramming på asylfeltet i 2008 la grunnlag for ny, restriktiv politikk på feltet. Det skjedde ikke uten protester: Da Stoltenberg-regjeringen i september 2008 la fram 13 innstrammingsforslag, var regjeringskollega SV uenige i åtte av forslagene, og tok formelt dissens på ett av dem.

– Det er nødvendig å iverksette tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg.

Året etter gjorde avisen Utrops redaktør opp status for den rødgrønne regjeringens politikk på innvandrings- og integreringsfeltet i perioden 2005-2009, med å stemple den som «en assimileringspolitikk som baserer seg på det vi kan kalle nyrasisme».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I en restriktiv retning

Det påfølgende året fikk daværende justisminister Knut Storberget (Ap) kritikk for påstanden om at færre asylsøkere betyr redusert terrorfare.

Berglund Steen mener at for Aps del har politikken over tid gått konsekvent i en restriktiv retning.

– Ser man dette fra asylsøkernes perspektiv, så har vi til dels monstrøst streng politikk på enkelte felter, sier han.

– Mange behandles strengere enn de burde, strengere enn det FN mener det bør være, og med en rettssikkerhet som er mye svakere enn det mange tror.

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ekspert på migrasjon og integrering, Jan-Paul Brekke, påpeker at praksisen har vært at politikken har blitt strammet til når asyltilstrømmingen har økt. Det skjedde i 2008–2009 under den rødgrønne regjeringen, og det skjedde høsten 2015 under den borgerlige regjeringen.

– Tradisjonelt har asylpolitikken gått som en stafettpinne mellom Høyre-ledede regjeringer og Ap-ledede regjeringer, der det er bred enighet om de grunnleggende tingene. Hvilket av partiene som har sittet med makten har betydd mindre for politikken som er blitt ført, sier han.

Les også: – Den indre kretsen i Det hvite hus blir stadig mindre

– Gjør det for arbeidsfolk

– Historisk sett har mye av innvandringspolitikken vært styrt av Arbeiderpartiet. Det var Thorbjørn Berntsen som med fagbevegelsen i ryggen innførte innvandringsstopp på 70-tallet. Og Gro gikk inn for at det var kvoteflyktninger som måtte prioriteres, for det er den mest sårbare gruppen som ikke har råd til å reise selv, sier Aps innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani.

Overfor Dagsavisen tirsdag vil han ikke kommentere innholdet i utvalgets arbeid som legges fram i dag klokken 13.30.

Les også: Godals personlige asylopprør

Men han sier dette:

– For oss har to ting vært viktig: Hvordan skal Norge hjelpe på den beste måten, samtidig som vi har styring og kontroll over innvandringen, og hvordan skal vi sørge for at våre internasjonale forpliktelser blir mer bærekraftige for framtida.

Han påpeker at Ap er det eneste partiet som nå fornyer politikken sin på dette feltet.

– Vi gjør ikke dette for å imøtekomme høyrepopulister, men fordi vanlige arbeidsfolk og pensjonister som har bygd opp dette velferdssamfunnet forventer at et styringsparti som Arbeiderpartiet er opptatt av dette.

Debatt: "Jeg melder meg med dette ut av Arbeiderpartiet"