Ansatte sto foran omstridt kartlegging – så kom lønnsøkningen

Det viser Utdanningsetatens egen lønnsstatistikk som Dagsavisen har fått tilgang til.

Lønnsløftet, som ifølge fullmaktsreglene må godkjennes av Søgnen personlig, kom rett før det lokale lønnsoppgjøret startet i Oslo kommune. Astrid Søgnen har brukt fullmakten hun har til å fastsette medarbeideres lønn gjennom et såkalt administrativt lønnsvedtak.

Ikke noen gang før i løpet av de siste fem årene har ansatte i Utdanningsadministrasjonen (UDA) – Utdanningsetatens fagstab – fått en tilsvarende oppjustering av lønna av sin egen toppsjef.

Året 2018 utmerker seg:

• I løpet av årets første åtte måneder har 38 av 201 ansatte i administrasjonen fått til sammen 94 ekstra lønnstrinn gjennom Astrid Søgnens lønnsfullmakt.

• Det er fire ganger så mange som i fjor og dobbelt så mange som det forrige toppåret 2014, da 19 medarbeidere fikk administrative lønnstillegg.

• Én måned før PWC startet den omstridte kartleggingen av arbeidsmiljøet i hele UDA, etter varsler om fryktkultur og dårlig ledelse, besluttet Søgnen at 27 av medarbeiderne hennes skulle løftes med til sammen 52 lønnstrinn.

• Best ut kom økonomi- og lønnsavdelingen, EFT kompetanse, der VG nylig avslørte at leder Ragnhild Røed har fått over 100 varsler rettet mot seg med påstander om fryktkultur grunnet dårlig ledelse, mobbing og trakassering. 17 av avdelingens ansatte er hevet med til sammen 59 lønnstrinn, 14 av dem i august med virkning fra 1. september.

Les også: Bestemte at arbeidsmiljøet måtte kartlegges: – Vi tenker at det vi trenger er å undersøke dagens situasjon og sørge for at vi får bragt fakta på bordet om hvordan det egentlig står til

– Oppfattes som smøring

Dagsavisen har vært i kontakt med tre av forbundene som organiserer ansatte i UDA; Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Ingen av dem kjenner til de administrative lønnsvedtakene som er fattet i høst – rett i forkant av de lokale lønnsforhandlingene som nå pågår.

Roger Dehlin er leder i Fagforbundet Oslo som organiserer om lag 2.000 ansatte i Utdanningsetaten og er den største fagforeningen i Utdanningsadministrasjonen. Han reagerer på etatens praksis:

– Dette er både uheldig og kritikkverdig. I tillegg til at volumet på administrative vedtak i etaten generelt virker å være høyt, framstår det rart å løfte så mange på denne måten én måned før lokale forhandlinger, sier Dehlin, som mener praksisen er uvanlig:

– Jeg vil påstå at dette ikke er sedvane i Oslo kommune, men tvert imot et unntak, sier Dehlin.

Han legger ikke skjul på at Fagforbundet misliker en så utstrakt bruk av administrative lønnsvedtak:

– I realiteten betyr det at ledelsen selv ensidig bestemmer hvem som skal få lønnstillegg. Selv om slike tillegg kan være fortjente og rettferdige, kan de gi en negativ arbeidsmiljømessig konsekvens og bli tolket av andre arbeidskollegaer som et såkalt «trynetillegg».

– Eller enda verre; oppfattes som smøring av enkelte arbeidstakere når det slik som her skjer rett før en arbeidsmiljøundersøkelse i en etat hvor arbeidsmiljøet har preget den offentlige debatten i lang tid, sier Dehlin.

Saken fortsetter under bildet.

Roger Dehlin er leder i Fagforbundet Oslo. Foto: Mimsy Møller

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Feil plassert

I en e-post til Dagsavisen kommenterer Utdanningsetaten bakgrunnen for lønnsøkningen til 14 av de ansatte i EFT kompetanse. Det vises blant annet til at personene er løftet «fordi de over tid er blitt hengende etter lønnsmessig», samtidig som tilsvarende stillinger er høyere lønnet. Til spørsmålet om hvorfor denne justeringen kom rett før forhandlingsstart, skriver etaten:

«Omfanget av lønnsendringene for de 14 ansatte ville det ikke vært rom for innen rammen for lokale forhandlinger. Det ble avsatt en liten lokal pott. For å unngå å skape nye skjevheter, var det viktig å gjennomføre endringene samtidig for de 14 ansatte det gjelder.»

Det er ikke en begrunnelse Fagforbundet kjøper.

– For det første mener Fagforbundet at det slett ikke er en liten pott til lokale forhandlinger i år. Dernest mener vi det ligger et stort handlingsrom innenfor stillingsregistret i Oslo kommune. Ser man, som her, behov for å ha en så utstrakt bruk av administrative vedtak, er noe galt. Trolig er stillingene det er snakk om, feil plassert lønnsmessig allerede i utgangspunktet. Det er i så fall noe man burde tatt partene imellom. Da ville man sikret likebehandling av alle ansatte uten at noen kunne sette spørsmålstegn ved selve prosessen, sier Roger Dehlin.

Han mener det er viktig at Oslo kommune og virksomhetene, slik som Utdanningsetaten, forholder seg til de kollektive avtalene som er avtalt mellom partene.

Les også: Etaten bråsnudde etter fire måneder: – Jeg ga en muntlig tilbakemelding om at jeg var enig i at dette må håndteres i tråd med lov om offentlige anskaffelser

– Splid og uro

Helt siden Malkenes-saken sprakk i mars, har det stormet rundt Utdanningsetaten.

Nå sist etter at det ble sendt inn et anonymt varsel mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), der hun blant annet beskyldes for trakassering av ansatte.

Det pågår nå det mange beskriver som en konflikt mellom Søgnen og skolebyråden.

– Jeg mener tilstanden som har hersket i etaten i lang tid, gjør det ekstra uheldig at etatsledelsen bruker lønnsvedtak som virkemiddel. I dagens situasjon kan det bidra til å skape enda større splid og uro, sier Roger Dehlin i Fagforbundet til Dagsavisen.

Også Deltas hovedtillitsvalgte i Oslo kommune, Elisabeth Rasmussen, reagerer.

Les også: Utdaningsetaten truet byråd Tellevik Dahl: – Etter min oppfatning var de lei av ikke å få viljen sin, og av at byråden valgte å vektlegge andre faglige råd enn deres.

– Må tas med på råd

– Det er uheldig at så mange medarbeidere gis ekstra lønnstrinn på denne måten rett før forhandlingsstart. Delta er ikke kategorisk imot administrative lønnsvedtak, men mener at det skal brukes i minst mulig grad. Dersom administrative lønnsvedtak brukes, må denne muligheten brukes på en rettferdig måte. Det innebærer at de vanlige kriteriene må brukes. Tillitsvalgte må tas med på råd, og det må være åpenhet om vedtakene og begrunnelsen for dem, sier Rasmussen.

Dagsavisen har vært i kontakt med byrådsavdeling for finans som har det øverste personalansvaret i Oslo kommune. Der er Per Steinar Aasebø seksjonssjef for personalledelse. Han bekrefter at verken etatssjef Astrid Søgnen eller andre virksomhetsledere med fullmakt til å fastsette lønn, har noen plikt til å rapportere i hvilket omfang eller på hvilken måte dette skjer.

– Oppbyggingen av fullmaktene tilsier ikke at vi skal ha noe overordnet oppsyn med dette. Derimot skal lønnsvedtak rapporteres lokalt til de ulike fagforeningene der ansatte er organisert, sier Aasebø.

Les også: Raymond Johansen får siste ordet i varslingssaken mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen: – Denne saken er derfor særlig krevende for alle involverte parter

– Dette er en helt urimelig påstand

HR-direktør Anne Ferignac avviser at de 52 ekstra lønnstrinnene som ble gitt til 27 ansatte i september kan oppfattes som smøring. 

– Leder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, mener alle oppjusteringene i UDA kan oppfattes av ansatte som smøring i forkant av en omstridt arbeidsmiljøundersøkelse. Er det en bekymring dere deler?

– Dette er en helt urimelig påstand og stemmer selvsagt ikke. Lønnsjustering for en begrenset gruppe ansatte foregår gjennom året når det er behov for det, sier HR-direktør Anne Ferignac.

– Ikke laget oppstilling

Selv om Dagsavisen eksplisitt har bedt etatssjef Astrid Søgnen om å svare på våre spørsmål, da det er hun personlig som gjør alle administrative lønnsfastsettelser, skriver etatens informasjonsavdeling i en e-post at HR-avdelingen saksbehandler søknader om administrative lønnsvedtak, og at det derfor er HR-direktør Anne Ferignac som svarer.

– Hva er årsaken til at 27 personer i Utdanningsadministrasjonen (UDA) ble tildelt 52 lønnstrinn gjennom administrative vedtak rett før lokale forhandlinger?

– Våren 2018 ble det fattet administrative vedtak om lønn for 11 personer i UDA. For høsten er det ikke laget en oppstilling ennå. Som kjent er det 14 ansatte i EFT Kompetanse som i høst ble satt opp med totalt 45 lønnstrinn gjeldende fra 1. september 2018. Disse er blitt løftet fordi de over tid er blitt hengende etter lønnsmessig, hvorav flere med lønnstrinn 30, pluss/minus.

– Lønnsnivået for tilsvarende stillinger er høyere. Ved rekruttering til ledige stillinger har EFT måttet tilby høyere lønn enn det lønnsnivået som har vært gjeldende for ansatte i EFT med tilsvarende oppgaver og mange års erfaring. EFT Kompetanse er en selvfinansiert enhet i Osloskolen, og dekker lønnsendringene over eget budsjett, sier HR-direktør Anne Ferignac.

– Følger rutiner

 – Ser man på lønnsutviklingen i UDA for de fem siste årene, skiller 2018 seg markant ut med hele 38 administrative lønnsvedtak – dobbelt så mange som det høyeste av de andre åren. Hva gjør dette året så spesielt?

– Ifølge våre tall er det elleve personer i vår og 14 så langt i høst. Dette blir 25 personer. Erfaringsmessig varierer antall administrative lønnsvedtak. Dette er normale variasjoner. I en så stor virksomhet vil det oppstå behov for nyrekruttering, og lønnsmessige virkemidler kan bidra til å beholde kompetanse, sier Ferignac i en e-post til Dagsavisen.

 – Tillitsvalgte skal ifølge reglene orienteres om administrative lønnsfastsettelser. Dette er det ikke blitt orientert om i Medbestemmelsesutvalget (MBU) i UDA i det hele tatt i 2018. Hvorfor ikke?

– Organisasjonene i Utdanningsetaten er i samsvar med fast rutine blitt underrettet halvårlig om administrative lønnsvedtak. Etter enighet med organisasjonene har det vært praktisert at det har vært lagt fram som sak til orientering i det sentrale MBU i Utdanningsetaten. Administrative lønnsplasseringer for våren 2018 ble lagt fram i MBU der til orientering 29. august 2018, skriver HR-direktør Anne Ferignac.