Innenriks

Anne Enger om likelønn: – Det går temmelig langsomt

– Jeg synes det er overraskende at mange unge kvinner i dag uttaler at de synes det er greit å bli forsørget, sier Anne Enger, ti år etter at hun ledet Likelønnskommisjonen.

– Ti år etter er det fortsatt langt fram. Jeg vil si det går temmelig langsomt, sier Anne Enger.

For ti år siden avga den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen sin innstilling til Barne- og likestillingsdepartementet. Tidligere Sp-leder Enger ledet arbeidet.

– Vi traff godt med tiltakene vi foreslo, sier Enger.

Kommisjonen dokumenterte at gjennomsnittlig timelønn var 15 prosent lavere for kvinner enn for menn. Kommisjonen fant ut at forskjeller i utdanning og alder ikke forklarte lønnsgapet. Lønnsforskjellene er omtrent på samme nivå i dag som for ti år siden. I gjennomsnitt tjener kvinner i underkant av 87 kroner for hver 100-lapp menn tjener.

Les også: Nå jobber kvinner «gratis» resten av året

Likelønnsaksjoner

I dag skal det være en rekke likelønnsaksjoner i Norge. Den største finner sted i Trondheim, der LO har bedt alle sine medlemmer om å støtte opp om aksjonen. Det er Rødt og SV som har tatt initiativ til markeringen, og ordfører Rita Ottervik (Ap) er blant appellantene. Arrangørene viser til at islandske kvinner har brukt FN-dagen 24. oktober til å gå fra arbeidet klokka 14.38. Aksjonen ble først gjennomført i 1975 og er en protest mot at kvinner, målt opp mot menns inntekt, jobber gratis fra dette tidspunktet og ut dagen.

– Vi har kommet et stykke på vei, men vi har betydelige utfordringer, både når det gjelder lønnsgapet og heltids- og deltidsproblematikken. Én ting er at kvinner tjener mindre enn menn for likeverdig arbeid, men det er også et problem at det er kvinner som i all hovedsak ender opp med å jobbe ufrivillig deltid. Vi trenger mer reguleringer og et mer organisert arbeidsliv, sier ordfører Ottervik.

Ordføreren mener det er avgjørende at man har sterke fagforeninger som samarbeider med arbeidsgiversiden i privat sektor for å få gjort noe med lønnsgapet.

– Likelønnskommisjonen foreslo at staten skulle sette av en stor pott med penger for å løfte lønnsnivået i kvinnedominerte yrker. Hva synes du om det forslaget i dag?

– Det er absolutt noe å se på. Kommunene klarer ikke å ta et slikt lønnsløft selv, derfor må det gjøres på et nasjonalt nivå ved at Stortinget og regjeringen bevilger penger.

– Du sier vi har kommet «et stykke på vei», hva sikter du til?

– Her i Trondheim har vi blant annet knesatt prinsippet om at når det utlyses sykepleierstillinger, skal det være heltidsstillinger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Overraskende

Anne Enger mener det er viktig at likelønnskampen fortsetter «med stor bredde». Hun kommer med et hjertesukk:

– Jeg synes det er overraskende at mange unge kvinner i dag uttaler at de synes det er greit å bli forsørget. For meg er likestilling å delta på lik linje, og da er det å ha en selvstendig økonomi svært vesentlig.

– Her vil jeg gjerne advare litt mot den besnærende «valgfriheten». Det høres så enkelt ut. Men konsekvensene av å få en løs eller ingen tilknytning til arbeidslivet, kan bli uheldig – for eksempel om livet tar en ny vending og man blir alene. Kvinner må være oppmerksomme på hvordan rettigheter i Norge er knyttet til deltakelse i arbeidslivet.

– Knuste myter

Enger mener kommisjonens konklusjoner fra 2008 er like relevante i dag.

– Vi knuste en del myter. For det første: Forskjeller i utdanning og alder forklarer svært lite av lønnsgapet. Vi viste også at menn og kvinner i samme stilling og samme virksomhet har tilnærmet samme lønn.

Kommisjonen kom med tre hovedforklaringer på hvorfor det er store forskjeller mellom kvinner og menn.

– Lønnsgapet følger et kjønnsdelt arbeidsmarked. Forhandlingsmodellen opprettholder stabile lønnsrelasjoner mellom kvinner og menn. Lønnsgapet vokser i foreldrefasen. Dette er like gyldige forklaringer i dag, sier Enger og legger til:

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet henger sammen med det norske likestillingsparadokset: Da norske kvinner gikk ut i arbeidslivet på 1970-tallet, ble private oppgaver i hjemmet overtatt av offentlig sektor. Det var en viktig endring i kvinners livssituasjon at de i økende grad fikk en selvstendig økonomi, og det var bra for fellesskapet.

Ifølge SSB er det norske arbeidsmarkedet fortsatt svært kjønnsdelt. Kun to av ti menn jobber i offentlig sektor, og halvparten av alle sysselsatte kvinner jobber i de ti mest kvinnedominerte yrkene.

Likelønnskommisjonen foreslo blant annet at staten skulle bidra med tre milliarder kroner for å heve lønna i kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor.

– Dette forslaget ble det ikke noe av, konstaterer Enger i dag.

Kommisjonen foreslo også likere fordeling av foreldrepermisjonen.

– Det forslaget ble skutt ned av statsminister Jens Stoltenberg samme dag som vi la fram utredningen. Han sa at tredeling av foreldrepermisjonen var «å gå for langt». Litt merkelig, tenkte jeg. Men i juni i år ble dette forslaget vedtatt i Stortinget, og det er meget bra. Det betyr at far tar større ansvar for barn og familie og får en tettere tilknytning til barna, sier Enger og legger til:

– Før småbarnsfasen tjener kvinner og menn ganske likt. Men når barna kommer, går mor ofte over i deltid. Noen ganger frivillig, andre ganger ufrivillig. Jo flere barn et foreldrepar får, jo større blir lønnsgapet. Det skyldes nok at far må kompensere for den reduserte lønnsinntekten til mor.

Kommentar: "Vi vet at flertallet av oss lever i parforhold der menn har høyere lønn enn kvinner"

Mer fra Dagsavisen