All makt i en indre kjerne

Som leder av Senterpartiet var Åslaug Haga en av arkitektene bak den rødgrønne regjeringsalliansen. I går lanserte hun boka «Rødgrønn», som hun omtaler som en kjærlighetserklæring til de rødgrønne.

Men det er ikke bare betingelsesløs kjærlighet fra Hagas side. I boka fillerister hun sider ved den rødgrønne regjeringen, deriblant konsentrasjonen av makt.

Haga beskriver en politisk hverdag under flertallsregjeringen der Stortinget er parkert på sidelinjen, mens all makt er samlet til en indre kjerne i regjeringen: Det mektige underutvalget.

Underutvalgets makt

Haga slår fast at i hennes tid i den rødgrønne regjeringen ble ikke de viktige beslutningene tatt i Stortinget, og de ble ikke annet enn formelt vedtatt av regjeringen i plenum. I praksis ble de tatt i underutvalget, et internt organ i regjeringen der representanter fra de forskjellige partiene møtes. I Hagas tid besto underutvalget av de tre partilederne, med statsministerens stabssjef som assosiert medlem.

Ifølge Haga var det «rått parti». Selv var hun fagstatsråd, mens Jens Stoltenberg (Ap) som statsminister og Kristin Halvorsen (SV) som finansminister hadde store embetsverk i ryggen.

Haga beskriver et underutvalg med stor makt under de rødgrønne.

- I viktige og krevende saker ble regjeringen mer en høringsinstans for underutvalget enn et kollegium som i fellesskap arbeidet seg fram til felles beslutninger, skriver hun.

Det vil alltid være saker i en koalisjonsregjering som må sluttføres av partilederne i enerom, men Haga mener det må begrenses, for «det gjør noe med samholdet» i regjeringen når «kollegiet blir satt på sidelinjen».

Stortinget på sidelinjen

Det er ikke bare regjeringskollegiet som er satt på sidelinjen, men også Stortinget. Haga beskriver en situasjon der både opposisjonen og de rødgrønne partigruppene ble parkert. Hun viser til at hennes eget parti hadde faste onsdagsmøter mellom partiledelsen, statsrådene og stortingsrepresentantene. De ble et viktig verktøy for å holde partiet sammen, men «prosessene hadde ofte mest med psykologi å gjøre. Det ble en opplevelse av at stortingsgruppen deltok i beslutningsprosessen - i praksis betød det lite».

Hun spør om den sittende flertallsregjeringen på viktige områder har trosset folkeviljen ved at Stortingets reelle flertall i viktige saker er overkjørt. Haga sammenligner med sentrumsregjeringen fra 1997, som hadde et ekstremt mindretall på 42 av 165 representanter bak seg i Stortinget. Denne regjeringen levde ifølge Haga som om hver dag var den siste.

- Hva er mest demokratisk av en regjering med 42 av 165 representanter bak seg i Stortinget og som måtte søke støtte i Stortinget fra sak til sak, og en regjering med et marginalt flertall bak seg i Stortinget og som i enkeltsaker kan trosse det reelle flertallet på Stortinget om partiene sto fritt, spør Haga.

Flytter på lite

I sentrumsregjeringen var det ifølge Haga ikke nødvendig å forhandle seg til bunns i alle saker, justeringer ville komme i Stortinget.

- I den rødgrønne regjeringen har sakene blitt hundre prosent avklart i regjering. Stortinget er knapt gitt muligheten til å endre et komma, skriver Haga.

Den tidligere Sp-lederen beskriver det hun karakteriserer som en frykt for «å gi Stortinget lillefingeren». Da hun satt i regjeringen måtte «selv det minste komma som de rødgrønne partiene på Stortinget ønsket å sette, klareres av fagdepartementet, Statsministerens kontor og Finansdepartementet». Svaret var som regel «nei».

- Så vidt jeg forstår er ikke mye endret i de seneste år, skriver hun og viser til statsbudsjettet for 2012, da finanskomiteen på Stortinget fikk flytte 30 millioner kroner i et budsjett på 1006 milliarder.

Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen viser til at han selv har sagt noe av det samme, blant annet i et intervju med Klassekampen.

- Det er veldig befriende å høre dette fra Åslaug Haga. Stortinget har knapt gjort et selvstendig vedtak så lenge de rødgrønne har styrt. Stortinget har i realiteten ikke påvirket norsk politikk på sju og et halvt år, sier han.

Stortinget har ifølge Solvik-Olsen blitt et sted for diskusjoner, der regjeringens underutvalg i beste fall finner ideer de bygger videre på for å fremme selv. Solvik-Olsen sier behandlingen av statsbudsjettet for 2012 ikke er enestående, og viser til statsbudsjettet for 2009 knapt ble endret i Stortinget, på tross av finanskrisen.

- Jeg aksepterer at en flertallsregjering har flertallsmakt, men når selv ikke flertallet på Stortinget får bli et selvstendig flertall er det en misforståelse om hva demokratiet og Stortingets rolle er, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no