Innenriks

All makt i denne sal?

Én etter én har sentrale politikere gått fra politikk til PR. De går til en bransje som omsetter for flere hundre millioner.

I går ble det kjent at nok en nær medarbeider av Jens Stoltenberg hopper over til kommunikasjons- og PR-bransjen. Torbjørn Giæver Eriksen sluttet etter mange år som statssekretær for Jens Stoltenberg i fjor høst. Til sommeren begynner han i First House. Det var også hit tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen fant veien da han ga seg som helseminister i 2009. Han fikk blant annet kritikk for ikke å ha informert Karanteneutvalget, som tar stilling til om tidligere statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere må ha karantene mellom jobber, tidlig nok.

Statsminister Jens Stoltenberg ønsket ikke å kommentere saken i går.

Stor vekst

Eriksen går til en bransje i vekst. Leder Morten Woldsdal i Norske Informasjonsrådgivere (NIR), der de fleste av de store kommunikasjonsbyråene er medlemmer, anslår at det er om lag 500 som til sammen jobber i bransjen. NIRs 25 medlemsbedrifter har alene til sammen 350 ansatte. En av dem er First House.

Ifølge Woldsdal har medlemsbedriftene hatt en årlig vekst i omsetningen på om lag ti prosent i alle fall de siste ti årene. NIRs medlemsbedrifter omsetter nå for om lag 500 millioner kroner i året.

NIR-sjefen sier det ikke er noe nytt at folk går fra politikk til PR-bransje. Han viser til 1990-tallet, da sentrale politikere som barne- og familieminister Matz Sandman (Ap) gikk til bransjen.

- Veldig mange tror det handler om at man skal bruke sine nettverk og ta noen snarveier for å få gjennomslag for saker, sier han. - Det er ikke sånn det er, legger han til. Det viktigste i rekrutteringen av politikere er ifølge Woldsdal at de har en unik innsikt i hvordan de politiske prosessene foregår.

Omstridt overgang

Overgangen mellom politikk og PR-bransje har vært og er svært omstridt. Kort tid etter Hanssen-saken satte fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) ned et utvalg som skal gå gjennom karantene-reglene for politikere som bytter beite. Dagens regelverk gjør det mulig å gi seks måneders karantene og saksforbud i ytterligere seks måneder - til sammen ett år - for politikere og statsansatte som finner ny jobb utenfor statsforvaltningen. Utvalget har en frist for å komme med forslag til eventuelle endringer 30. juni.

Anne Therese Gullberg ved CICERO har tidligere argumentert for et strengere karanteneregelverk. Aller viktigst er karantenetida for statssekretærene som går fra Statsministerens kontor, mener hun.

- De som kommer herfra har jo vært innom alt. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å gi folk yrkesforbud for resten av livet. Men karantenetida bør være lang, sier hun.

Gullberg synes beiteskifte mellom politikk og PR er blitt mer problematisk i løpet av de siste årene, og mener det største problemet er dem som går fra politikk til PR og så tilbake igjen i politikken. Det er det flere eksempler på, blant andre Carl I. Hagen (Frp).

I dag gjelder disse flytende grensene så mange at det blir umulig å holde oversikt over hvem som har jobbet hvor, mener hun.

- Selger politisk makt

Sosiolog og nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes, har skrevet masteroppgave om temaet. Han mener det er et problem som stadig blir større, og viser til at politikere flest før i tida gikk tilbake til sin tidligere jobb da de var ferdige i politikken. Nå går stadig flere til toppjobber innen næringsliv og PR.

- Jeg mener de selger politisk makt til høystbydende, sier han.

- Det største problemet ved dette er at folkestyret svekkes, mener han.

Moxnes peker på tre viktige konsekvenser: Det første er at de folkevalgte organene skal balansere pengemaktas innflytelse. Når toppolitikerne selger sine politiske nettverk til høystbydende styrker de også påvirkningskraften til de som allerede er blant samfunnets mektigste. Han mener også det svekker tilliten til politikken. At politikere gjør karriere i politikken er én ting. Men når de bruker politikken som et springbrett til jobber høyt oppe i privat sektor styrkes mistanken om at vedkommende først og fremst har egen vinning som formål for sitt virke også som politiker.

BI-professor Peggy Brønn sier hun tror frykten for at PR-rådgivere sitter med en gullbillett inn i systemet er overdreven. Først og fremst er beiteskifte for tidligere medarbeidere i regjeringen et problem for regjeringen, mener hun.

- De trenger dyktige, erfarne folk rundt seg hvis de skal klare å sette dagsorden.

samfunn@dagsavisen.no

Mener overgangen er uproblematisk

Tidligere statssekretær ved Statsministerens kontor, Torbjørn Giæver Eriksen, mener det er uproblematisk at sentrale politikere går til PR-bransjen. Han ser selv ikke noen problemer ved å bytte side fra politikken til kommunikasjon og lobby.

- Det er ikke et problem i seg selv. Næringslivet trenger mer kompetanse fra politikken og omvendt, sier han til Dagsavisen.

Nye utfordringer

Statsministerens erfarne rådgiver vil ikke gå tilbake til politikken fordi han har brukt mesteparten av livet siden han var 15 år i Arbeiderpartiet og norsk politikk. Nå synes han tida er inne for å prøve noe nytt.

- Hva skal du jobbe med i First House?

- Jeg skal gi råd om kommunikasjon og hjelpe bedrifter og organisasjoner til å forstå sammenhengene mellom politikk og nærings- og organisasjonsliv, sier statsministerens tidligere høyre hånd.

På spørsmål om hvorfor han tror han blir hentet av PR-byrået svaret han:

- Fordi jeg har lang fartstid fra noen av de mest faglig utfordrende kommunikasjonsjobbene i Norge. Mange år som rådgiver på høyt nivå i norsk politikk har også gitt meg god innsikt i politiske prosesser og samfunnsliv.

Fra PR til politikk

Mens Stoltenbergs tidligere statssekretær gikk fra politikk til PR, gikk nylig Sp-leder Liv Signe Navarsetes statssekretær Erlend Fuglum motsatt vei. Fuglum ble hentet inn av Navarsete fra nettopp First House.

- Det er flere i regjeringen som har bakgrunn fra bransjen, det er ikke så uvanlig som det kanskje kan se ut til, sier han om å gå fra PR-bransjen til politikken.

Fuglum mener slike overganger er «fullt ut håndterbare så lenge man opptrer ryddig».

- For meg betyr det at ledelsen i departementet fikk full innsikt i listen over kundeforholdene jeg hadde da jeg jobbet i bransjen, og at det dermed er andre enn meg selv som vurderer habiliteten dersom det kommer spørsmål eller situasjoner som nærmer seg tidligere kundeforhold.

Selv sa Fuglum opp jobben i First House da han ble hentet inn til departementet.

- Alle kundeforhold og arbeidsforhold er kuttet, sier han.

Mer fra Dagsavisen