Innenriks

- Ahus gambler med pasienter

HELSE: Etter at akuttmottaket på Ahus begynte å sende erfarne overleger i front for å møte pasientene, stupte antallet klager til bunns, viser ferske tall. Så hvorfor valgte sykehusledelsen å droppe prosjektet?

Nye tall fra Pasientombudet i Akershus viser at det i perioden 1. juni 2012 til 30. mai 2013 ble registrert over 50 klager på akuttmottaket ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

- Ut fra det vi fikk beskrevet fra pasientene var det et kaotisk akuttmottak der pasientene måtte vente svært lenge på å bli tilsett av en lege, sier Knut Fredrik Thorne, pasient- og brukerombud i Akershus.

- Det reelle tallet er mye høyere. Vi fikk nytt datasystem i fjor, og ikke alle henvendelser ble registrert i det samme systemet, fortsetter han.

Det gjennomgående i klagene fra den tida er lange ventetider, og mangelfull behandling. En av pasientene forteller om mangel på tillit og «en usikker turnuslege». En annen skriver at han ble akutt syk med sterke smerter, og at «det var starten på et mer enn sju timer langt ventehelvete», før han endelig ble undersøkt av en lege.

Erfarne leger i front

Men det skulle bli bedre. I mars i fjor ble landets største akuttmottak, som tar imot mellom 120 og 180 pasienter i døgnet, omorganisert. Det ble opprettet en egen akuttmedisinsk avdeling, ledet av Kåre Løvstakken.

Et hovedgrep var at det ble opprettet et eget vaktlag med åtte erfarne overleger, som skulle være de første til å møte pasientene. Systemet kom skikkelig på plass fra og med 1. september, da disse begynte å gå vakt hele døgnet.

- Hensikten var at en overlege og sykepleier skulle se på pasienten med en gang, og starte utredning og behandling. Dette i motsetning til systemet som er vanlig i Norge, der man venter på en lege, så tar røntgenbilder og blodprøver før du må tilbake til legen som gjerne må snakke med en bakvakt, sier Løvstakken til Dagsavisen.

- Dette sparer viktige minutter og timer som redder liv, fortsetter han.

Blant de åtte overlegene var det en kirurg, en anestesilege, en barnelege, to indremedisinere og tre amerikanske spesialister i akuttmedisin, en fagdisiplin som ikke fins i Norge, men som er vanlig i en rekke andre land, deriblant USA, Canada, Storbritannia, Australia, Sverige og Danmark.

- Akuttmedisinere har vært spesialister i USA i 50 år. Disse legene er spesialister på å stille diagnoser og å starte behandling på alle typer pasienter. Pasienter kommer ikke med en ferdig diagnose, de kommer med et problem, og dersom en havner på feil avdeling kan en være ille ute, sier Løvstakken, som bygde opp prosjektet etter en modell fra Australia, der han har jobbet i flere år.

- Poenget med vårt prosjekt var at de norske kunne lære av de amerikanske, og omvendt, legger han til.

Færre klager

Ifølge pasientombud Thorne tyder mye på at omorganiseringen ga resultater. Fra og med september 2013 og til prosjektet ble lagt ned for en snau måned siden, kom det inn kun to klager på akuttmottaket, viser de nye tallene.

- Det er åpenbart for alle at dette systemet har vært bra for pasientsikkerheten. At Ahus har valgt å legge det ned er å gamble med pasientene, sier Thorne.

Sykehusledelsen var selv strålende fornøyd med omorganiseringen, skal man tro avisreferatene fra i fjor høst: «Den store liggetidsreduksjonen på Ahus den siste tida er i stor grad et direkte resultat av det som er gjort ved akuttmottaket», konstaterte fungerende administrerende Ahus-direktør Stein Vaaler, ifølge Romerikes Blad.

Helseminister Bent Høie (H) var minst like begeistret da han var på besøk.

- Vårt mål er at dette skal bli en modell for hele landet, fastslo statsråden overfor samme avis.

Indre konflikt

Slik gikk det ikke. Det oppsto en sterk konflikt mellom legene på akuttavdelingen og indremedisinerne i Medisinsk divisjon. Og i oktober skrev overlegekollegiet i Medisinsk divisjon et brev til sykehusledelsen der de advarte mot den nye akuttmodellen. Det står blant annet at «akuttmedisin er ingen godkjent spesialitet i Norge» og at «dersom Ahus skal lykkes må det gjeninnføres solid medisinsk kompetanse i akuttmottaket».

Knapt fire måneder senere ble modellen skrinlagt. Dette til tross for kraftige protester fra blant andre sykepleierne og hjelpepleierne i akuttmottaket, som i et tre sider langt brev til ledelsen i februar i år, gir uttrykk for sin fortvilelse: «Hør oss og se oss (...) pasientsikkerheten har aldri vært bedre enn den er nå». De skriver videre: «Akuttlegene ser alle bitene uavhengig av fagspesialitet. Det har reddet liv siste året», og «I vår verden kan vi ikke se at det tas hensyn til pasientene i det hele tatt, men at det kun går politikk i avgjørelsene som tas».

Av de åtte overlegene fra fjorårets satsing, har fem av dem i dag enten sluttet eller er sykmeldt. Blant dem er Ida Bukholm, som sluttet i protest, og gikk tilbake til en kirurgstilling ved Ahus.

Nå er det i stor grad såkalte leger i spesialisering (LIS-leger/assistentleger), med langt mindre erfaring, som tar imot pasientene.

- Ahus har klart å ødelegge et prosjekt som økte pasientenes sikkerhet. Det kan aldri bli bedre sikkerhet ved at man bytter ut en overlege med en assistentlege, sier Bukholm som også er professor i gastrokirurgi.

- Var plutselig uønsket

Løvstakken selv har også sluttet.

- Etter at Hulda Gunnlaugsdottir gikk av som direktør (15. oktober 2013, red.anm.) ble virkeligheten forandret fra solid støtte i ledelsen til at vi plutselig var uønsket på sykehuset, sier Løvstakken.

Han sier det er naturlig at det oppstår faglig motstand mot noe nytt, slik det også gjorde i USA på 1960-tallet og alle andre land da de begynte med akuttmedisin.

- Det går greit så lenge man har støtte fra ledelsen. Men den støtten fikk vi ikke fra Stein Vaaler da han tok over som konstituert direktør. Jeg synes det er rart å legge ned prosjektet uten at man evaluerer det skikkelig først, sier Løvstakken.

Betydelig forverret

Dagsavisen har ikke lykkes i å få offentlige uttalelser fra helsepersonell som jobber i akuttmottaket i dag, men en sykepleier som ønsker å være anonym, sier dette:

- Jeg må dessverre si at tilstanden ved akuttmottaket er blitt betydelig forverret etter at akuttprosjektet ble lagt ned. Under Løvstakkens regime fikk alle tilsyn av en overlege innen fem minutter, 24 timer i døgnet. Nå er det en LIS-lege i front.

Sykepleieren sier at det fungerer til en viss grad mellom klokka 8 og 20, men at det ikke er like bra som systemet som ble lagt ned. Særlig ikke om kvelden og natten.

- Om kvelden og natten blir pasientene først møtt av en sykepleier. Det kan fort gå over en time før pasienter, også de som er svært syke, møter en lege. Det er fortvilende for pasientene at interne stridigheter skal få ødelegge et prosjekt som fungerer. Det burde ikke vært tillatt, sier sykepleieren.

sturla.hanssen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen