Voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, mener å se en oppblomstring av v oldsbruk i enkelte ungdomsmiljøer.

Advarer mot voldsspiral

Voldsforsker Ragnhild Bjørne­bekk advarer mot oppblomstringen av voldsbruk i enkelte ungdomsmiljøer.

 

Vi er aller først nødt til se på noen få tall som er helt sentrale: I 2016 ble det rapportert om nesten 2.000 tilfeller av vold mot lærere i Oslo-skolen. 900 av disse ble kategorisert som «svært alvorlig».

Det er en økning på 50 prosent fra året år.

Dagsavisen har gjennom en serie artikler siden i sommer rettet søkelyset mot hverdagen til en del lærere og elever på enkelte av Oslos videregående skoler.

– Det vi ser nå, ser ut til å være en oppblomstring av vold og trusler. Det gjelder spesielt der vi har ulike typer trøblete grupper, vanligvis gjengdannelser, sier voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, til Dagsavisen.

Les også: Oslo, vi har et problem

Lite vold generelt sett

Skoleåret 2017/2018 ser ikke ut til bryte den negative trenden fra foregående år – snarere tvert om. For halvannen uke siden sa Jarle Kolstad, leder for forebyggende enhet ved politiet på Manglerud og Stovner, det følgende til Dagsavisen:

– Årets skolestart har vært preget av flere uønskede hendelser og et mer urolig skolemiljø enn vi synes å ha registrert tidligere. Det er særlig ved en del utsatte skoler vi ser dette mønsteret, og han fortsatte:

– Vi ser hele spekteret av saker med mobbing, vold og trusler, slagsmål både mellom enkeltpersoner og større gjenger samt narkotikasalg. Også sexrelaterte spørsmål og maktkamp om hvem som skal være sjefen i klassen har tatt stor plass. Det dreier seg om mange forskjellige ting, men inntrykket nå er at omfanget er større enn før.

Ragnhild Bjørnebekk lener seg på den såkalte Salto-undersøkelsen når hun nå varsler om en oppblomstring i voldsbruken. Hun understreker samtidig at dette gjelder enkelte miljøer, og at det ellers er lav voldsbruk i ungdomsmiljøene.

Undersøkelsen, som gjennomføres hvert år i samarbeid mellom Oslo kommune og politiet, tar for seg unge som har vært i politiets søkelys minst fire ganger.

Les også: Stovner-rektor ber om akutt hjelp

Pøbelprosjektet

I Pøbelprosjektet hjelper Eddi Eidsvåg ungdom på skråplanet tilbake til skolebenken eller ut i jobb.

– Jeg blir helt matt når jeg leser oppslagene fra Stovner. Jeg har varslet i mange år om at dette kan skje. Vi har tilbudt, og tilbyr, Oslo kommune å bidra og hjelpe ungdom som trenger det, sier han.

Han mener det ikke vil hjelpe stort å bruke millioner av kroner i skolene, når det er ungdommene som trenger hjelpen. Slik hjelper Pøbelprosjektet ungdommer:

– Vi ser ungdommen. Vi ser at de store ressursene de bruker på å ta ut aggresjon og vold, er ressurser som kan brukes positivt. Men da må de lære hvordan. De må lære å se hvordan de kan være gode nopk, og hva de kan få til. Vi sier til ungdommen: «Det er ditt valg». Og så setter vi dem i stand til å velge. Det handler om å ha fokus på de de gjør som er positivt, sier Eidsvåg.

Les også:– Nærmer seg en lovløs arena

Utvikling som kan stoppes

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk understreker: Det er ikke slik at skoleelever brått en dag tyr til trusler og vold for å løse konflikter eller få ut aggresjon. I all hovedsak gjelder det personer som har hatt en negativ utvikling over tid.

– En utvikling som vi ser slår ut i ungdomsalderen. Vanligvis er dette barn som har vært inne på en uheldig løype ganske lenge. Vi kunne forebygget ved å gå inn tidligere og stanse den negative utviklingen. Det er ikke hvem som helst som plutselig begynner å bruke vold, det er ofte barn og unge der dette har vært synlig ganske tidlig, sier Bjørnebekk.

Hun peker også på at mange av gjengangerne i politiets Salto-undersøkelsen, har minoritetsbakgrunn.

– Gruppen som er alvorlig ute å kjøre når det gjelder voldsbruk, er stort sett unge som er av en multietnisk gruppe. Det er ikke veldig rart, mange har ofte med seg risikofaktorer på et samfunnsnivå som vi ikke har i Norge i det hele tatt. Men vi må være veldig presise på at vi snakker om et fåtall som det må jobbes alvorlig med. Vi må jobbe med de indre problemene disse ungdommene har, med problemer på skolen, i miljøene de er i, og i familiene. Vi må rett og slett jobbe med helheten.

Bjørnebekk er helt tydelig på én ting:

– Vi må unngå generalisering. Det er snakk om en liten gruppe, og det er også etnisk norske i den gruppa.

Hun er også klar på at det ikke kan gjøres til et spørsmål om integrering alene. Manglende integrering kan være en tilleggsutfordring for en del, men årsakene til utenforskap og skjevutvikling skyldes langt flere faktorer.

– Vi må både ha bedre integrering og bedre oppfølging både av individene og familiene, sier hun.

Les også: Krisemøte om Osloskolen

Kan gi mer konflikt og vold

Samtidig kommer hun med en annen advarsel:

– På 90-tallet hadde vi en oppblomstring på samme måte, med gjenger og ungdomsvold. Disse tingene henger ofte sammen, og følger often internasjonale trender.

Og trendene påvirker ulike miljøer. I Norge er et relativt lite nazistisk miljø begynt å røre på seg, og miljøet – i det minste enkeltindivider – er påkoblet det mye større og mer aktive svenske nazimiljøet.

– På 90-tallet var en konsekvens at vi i tillegg fikk en oppblomstring av et rasistisk miljø. Vi vet ikke hvor stort det er i Norge nå. Men ofte ser vi at vekst i ulike miljøer følger hverandre. De gir hverandre næring, og har en fiendtlig fortolkning av hverandre. Det legitimerer voldsbruk. Og når det er rasjonelt å bruke vold miljøene imellom, senkes terskelen for å bruke vold mot andre, sier Bjørnebekk.

Les også: Skal lære av New York-skoler

 

Vold og trusler i skoen

* Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på vold og trusler mot lærere og medelever i osloskolen, og avdekket omfattende underrapportering.

* I fjor rapporterte Oslo-lærere 1.940 tilfeller av vold mot lærere. 901 av dem var svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler.

* Ingen av de alvorlige eller svært alvorlige voldshendelsene er rapportert til Arbeidstilsynet. Et klart lovbrudd mener professor emeritus Henning Jakhelln.

* Kunnskapsminister Henrik Asheim gikk denne uka ut i Dagsavisen og omtalte situasjonen ved Stover videregående skole som «sjokkerende», og varslet grep.
Bakgrunnen er Dagsavisen omtale av Stovner-rektor Terje Wold, som sier han ikke lenger kan tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø.