I rapporten, som er utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået, EEA, advares det mot følgende:
Hetebølger.
Styrtregn.
Flommer.
Stormer.
Jordskred.
Tørke.
Skogbranner.
Snøskred.
Haglbyger.
Stormflo.
De fleste av disse «naturlige farene» vil øke i antall og alvorlighetsgrad de neste tiårene i Europa på grunn av klimaendringene, konstaterer EEA.
Like fullt har regjeringen funnet grunn til å kutte kraftig i bevilgningene til ras- og flomsikring i forslaget til statsbudsjett for 2018. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må derfor bruke 43 prosent mindre på dette neste år, hvis forslaget blir vedtatt av Stortinget, ifølge NTB.
– Kraftigere, hyppigere
Flere har tatt til orde for å stanse denne reduksjonen, for heller ikke Norge vil slippe unna konsekvensene av klimaendringene. Det kan klimarådgiver Hege Hisdal i NVE, bekrefte. Hun viser i den anledning til rapporten «Klima i Norge 2100», som Norsk klimaservicesenter la fram høsten 2015.
Les mer om den her: Furet, værbitt under vannet
– Vi har på bakgrunn av rapporten utarbeidet klimaprofiler for alle fylker i Norge, hvor vi omtaler ventede endringer i hvert fylke, opplyser Hisdal.
– Konklusjonene er at vi i Norge vil se at...
* Styrtregnperiodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
* Regnflommene i elver blir større og kommer oftere.
* Stormflonivåene øker.
Faren for tørke om sommeren øker, særlig i Sør-Norge, fordi fordampningen vil øke når temperaturen øker. Dermed øker også faren for skogbranner.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
100 døde
* I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet for skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall, fortsetter Hisdal.
* Faren for våtsnøskred øker fordi det oftere vil falle regn på snødekket underlag.
Av den nye EEA-rapporten går det tydelig fram hvor farlig snøskred allerede er. Her vises det blant annet til tall fra Norge som avdekker at over 100 personer har omkommet i slike skred her til lands, bare i løpet av de siste 20 årene.
Det blekner likevel i forhold til de om lag 2.000 som er blitt drept av snøskred i Alpene i samme periode.
Når det gjelder de tre siste nevnte landeplagene, hetebølger, haglbyger og stormer, mener Hisdal at Meteorologisk institutt er best egnet til å svare på Dagsavisens spørsmål, «da det er deres kompetanseområde».
– Større hagl
De svarene får Dagsavisen fra Inger Hanssen-Bauer, som er leder av Norsk klimaservicesenter, et samarbeidsprosjekt som blant annet omfatter Meteorologisk institutt.
– Blir det flere hetebølger i Norge?
– Hetebølger er ikke noe stort problem i Norge, og hvis man her snakker om tilfeller hvor lufttemperaturen blir høyere enn kroppstemperaturen, vil det heller ikke bli det i framtiden, svarer Hanssen-Bauer.
– Hva med stormer?
– Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vindklimaet vil utvikle seg framover. Klimamodellene gir ikke noe entydig bilde av dette. Antagelig vil vi lære mer om dette i neste rapport fra FNs klimapanel.
– Hva med haglbyger?
– Dette har vi ikke sett eksplisitt på, fordi våre klimaframskrivninger foreløpig ikke er detaljerte nok til å beregne dette kvantitativt. Kvalitativt kan vi likevel med stor sikkerhet si at risikoen for haglbyger vil øke, og at det i et varmere klima vil kunne utvikle seg større hagl.
Les også: Varmere vær truer dyrelivet
Milliardskader
Hagl kan gjøre skade på både bygninger, avlinger, kjøretøy, drivhus og solcellepaneler, påpeker EEA i den nye rapporten. Tre haglstormer som rammet Tyskland i juli og august 2013, forårsaket alene skader for 4,2 milliarder euro, noe som tilsvarer over 39 milliarder kroner med dagens kurs.
Farligst av landeplagene er likevel hetebølgene. I perioden 1991-2015 var det langt flere som døde av hetebølger i Europa enn av flommer, stormer, skogbranner eller kulde. Spesielt barn og eldre er sårbare ved langvarig høye temperaturer.
Les portrett med klimaministeren: Vidar Helgesen om ulven, døden og Ari Behn