Luftangrepene mot Den islamske staten IS er blitt kraftig trappet opp de siste ukene. Det gjør livet enda hardere for de sivile som fort satt er fanget i det krigsherjede landet. Her leter redningsarbeidere etter overlevende etter et luftangrep mot en bygning i den syriske byen Aleppo tidligere i uka. FOTO: BARAA AL-HALABI/NTB SCANPIX

Advarer mot militærmakt

Omfattende vestlig militærmakt kan stikke kjepper i hjulene for en politisk løsning og varig fred i Syria.

Det mener tidligere statsminister og leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik.

Etter at det mandag ble kjent at USA har bedt Norge bidra militært i kampen mot IS i Syria, har Forsvarsdepartementet startet arbeidet med å vurdere henvendelsen de mottok 3. desember.

Kjell Magne Bondevik forstår bakgrunnen for USAs henvendelse i lys av IS sin bestialske framferd. Likevel mener han det er særs viktig at regjering og storting tenker seg nøye om, og ikke trekker forhastede konklusjoner om norsk militær deltakelse i Syria etter påtrykk fra USA:

– Det er et ekstremt dårlig signal, som senere vil bli brukt mot oss hvis Vesten opptrer i strid med folkeretten og går inn tungt militært uten at internasjonale spilleregler følges, sier Bondevik.

Han mener all erfaring viser at internasjonale militære operasjoner må bygge på klare forutsetninger:

  • Enten gjennom et tydelig FN-mandat, slik tilfelle var etter angrepene på USA 11. september 2001.
  • Eller i tilfeller der land ber om assistanse, slik Irak gjorde i fjor i kjølvannet av IS' herjinger.

LES OGSÅ: Retter hatet mot Russland

Dobbeltmoral

– Hvis Syria hadde bedt om hjelp, mener jeg det ville vært innenfor folkeretten, men det har de så langt ikke gjort, sier Bondevik, som drar en klar parallell til det som skjedde i Irak i 2003:

– Da USA og Storbritannia gikk inn i Irak var det uten et forutgående angrep på noen av landene i koalisjonen, og uten at Irak selv ba om hjelp. Etter mitt syn helt klart utenfor folkeretten, sier Bondevik, som den gang var statsminister i Norge og selv avviste norsk militær deltakelse slik USA ba om.

Som leder for Oslosenteret mener Bondevik at standpunktet har åpnet dører:

– På mine reiser rundt i muslimske land de senere årene, har jeg ofte blitt møtt med beskyldninger om dobbeltmoral etter at Vesten har handlet i strid med folkeretten – av og til med god grunn.

– Når jeg fortalte at Norge sa nei til militær deltakelse i Irak fordi vi mente det lå utenfor folkeretten, ble stemningen straks en annen, forteller Bondevik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svekker Norges rolle

Norge er allerede et av rundt 60 land som bidrar i den USA-ledede koalisjonen mot IS, blant annet med trening av kurdiske Peshmerga-styrker i Irak og den irakiske hæren i Bagdad-området. Ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har den siste henvendelsen gått ut til bortimot alle land i koalisjonen som allerede bidrar militært.

Parallelt med diskusjonene om opptrapping og økt militært nærvær i Syria, pågår det forhandlinger med tanke på å få til en langvarig politisk løsning for landet. USAs utenriksminister John Kerry bekreftet i går at neste møte skal holdes i New York 18. desember.

Kjell Magne Bondevik frykter at ensidig vestlig krigføring i Syria kan true en politisk løsning:

– Norge må nøye vurdere hvordan et militært bidrag vil virke inn på disse forhandlingene. Det er utrolig viktig å finne en politisk løsning for Syria – ikke minst med tanke på flykningstrømmen vi ser, sier Bondevik.

– Betyr det at du sier nei til norsk militært engasjement?

– Jeg utelukker det ikke, men er veldig kritisk av de nevnte grunner, påpeker Bondevik, som mener det vil svekke Norges internasjonale innflytelse å komme på kant med folkeretten.

– Norges troverdighet hviler på det faktum at vi er kjent for å følge internasjonale spilleregler, og er til å stole på.

– Dette er også bakgrunnen for at vi ofte påkalles for å bidra med løsninger i internasjonale konflikter, sier Bondevik.

LES OGSÅ: Russland tar føringen

Flere virkemidler

Ifølge Bondevik er det også viktig å ta hensyn til at erfaring både fra Afghanistan, Irak og Kosovo viser at terror ikke bekjempes med militærmakt alene.

– Både diplomatiske og humanitære virkemidler er nødvendig. Vel så viktig som at IS bekjempes militært, er det at Syrias folk får bedre levekår og et stabilt demokratisk lederskap.

– Foreløpig har ikke Russland og Vesten lykkes med å definere president Bashar al-Assads framtidige rolle, som er helt avgjørende for den videre prosessen i landet, sier Kjell Magne Bondevik ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

LES OGSÅ: Avviser dialog med regimet

 

– Vanskelig for Norge å si nei

Det viktige forholdet til USA vil spille inn i avgjørelsen om et norsk bidrag til kampen mot IS.

Av Iselin Stalheim Møller

Det sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han understreker at det er risiko forbundet med både å si ja og nei til USAs henvendelse om å trappe opp det norske militære bidraget til kampen mot terrororganisasjonen Den islamske staten IS.

– USA er veldig viktig for Norge. Å havne utenfor den indre sirkelen i Nato kan få konsekvenser. Det har hendt før, da Norge sa nei til å sende soldater til Sør-Afghanistan havnet vi utenfor det gode selskap. I den situasjonen vi er i nå med spenninger med Russland og andre steder i verden, er det risikabelt, sier han.

Bedt om å bidra

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) bekreftet i går at USA har bedt Norge bidra mer i kampen mot IS. Henvendelsen gjelder både å videreføre Norges bidrag med opplæringsstyrker i Irak og å trappe opp innsatsen, også i Syria.

– Det er også spørsmål om å bidra med jagerfly, logistikkstøtte eller spesialstyrker, sier hun til NTB.

Etter terrorangrepet i Paris har flere vestlige land trappet opp sin innsats mot IS i Syria og Irak. Frankrike og Storbritannia deltar nå for fullt med jagerfly, mens Tyskland bidrar med logistikk.

Bakkestyrker

I løpet av snart fem år med krig i Syria har vestlige land fullstendig avvist å gå inn med egne bakkestyrker. De mislykkede erfaringene fra Afghanistan og Irak har skapt frykt for at en vestlig invasjon vil utvikle seg til en ny, langvarig, kostbar og feilslått krig. Luftangrep blir imidlertid mer treffsikre med spesialsoldater på bakken, og det skal være dette som er bakgrunnen for at USA nå vil sende spesialsoldater til Syria, og øke antallet til Irak.

Forsker Ståle Ulriksen tror det er mer aktuelt for Norge å bidra med spesialsoldater enn jagerfly. Den spente situasjonen mot Russland gjør at norske jagerfly oftere står parat i høy beredskap her hjemme, sier han.

– Jeg tror det blir vanskelig for Norge å si nei til å bidra. Norge har spesialstyrker med erfaring fra Afghanistan, sier Ulriksen.