Advarer mot Frp

Etter nesten ti år i internasjonale toppjobber i FN, vender Hilde Frafjord Johnson tilbake til Norge og KrF. Det vil si, hun har vært hjemme og skrevet bok om internasjonale forhold i åtte måneder allerede, men det er først nå hun er klar for å gripe fatt i hjemlige forhold: Nå er det norsk politikk, KrF og valget i 2017 som står på Johnsons agenda.

Var lei norsk politikk

– Hvorfor vil du ha denne jobben?

– Det er flere grunner: KrF er i en spennende fase og står i en fornyelsesprosess som jeg vil til å være med på. Vi er i en interessant prosess i norsk politikk fram mot 2017 hvor KrF spiller en nøkkelrolle. Men det er også en privat side: Jeg har vært borte i 10 år. Det er lenge. Det var på tide å komme hjem. Jeg ønsker å være i nærheten av foreldrene mine som nå 86 og 84 år gamle, dessuten synes jeg norsk politikk er spennende igjen. Da jeg gikk av som minister i 2005 var jeg skikkelig lei. Det var på tide å gjøre noe annet. Nå har jeg skikkelig tenning, sier Johnsen.

– Vil du være en synlig generalsekretær?

– Man former rollen litt selv. Generalsekretærrollen i KrF har tradisjonelt ikke vært like tung som i Ap. Hvor viktig den nå blir eksternt må partiledelsen avgjøre, men at det er en tung organisatorisk og strategisk rolle, er det ingen tvil om.

LES OGSÅ: Hareide: Fritt fram i 2017

Retningsvalg

Selv om vi knapt er i gang med et nytt år, er det 2017 alle norske politikere tenker på og snakker om. Under et landsstyremøte i høst sa KrF-leder Knut Arild Hareide til sine egne at KrF står helt fritt til å velge side i 2017. Nå er det opp til partiorganisasjonen å posisjonere seg inn mot valget, noe som blir en Johnsons viktigste oppgaver når hun tiltrer i mars.

– KrF har lagt et løp og Hareide har varselet at han vil være taus for å la partiet jobbe uforstyrra. Det gjelder meg også. I dette spørsmålet er jeg sekretæren, ikke generalen. Min jobb er å sikre at prosessen foregår på riktig måte og at alle føler seg hørt.

– I 2013 var du med å signere et brev til partilederen som advarte mot å gå i regjering med Frp. Mener du dette fortsatt?

– Et personlig standpunkt forandres ikke, men det er ikke jeg som bestemmer. Partiet landet ned på det vi anbefalte den gang, så du kan vel si jeg og partiet står for det samme. Hvor vi lander i 2017 får vi bare vente å se.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tøffere tone

I høst kalte Johnson den norske debatten om 8.000 kvoteflyktninger for «smålig», men i dag er hun varsom med å uttale seg om asyltilstrømningene til landet nå og innvandringsminister Sylvi Listhaugs innstramningsforslag.

– Hva synes du om tonen i dagens flyktningdebatt?

– Siden jeg ikke har tiltrådt enda, kan jeg ikke uttale meg om enkeltsaker eller enkelttiltak. Generelt kan jeg si at jeg er bekymret for at tonen er blitt tøffere. Jeg er redd for en retorikk som mistenkeliggjør de som kommer. Alle har ansvar for å unngå dette, enten man er i regjering, storting eller i partiene. Retorikk har konsekvenser, det kan nøre opp under fordommer og gjøre integrering vanskeligere.

– «Bæres på gullstol» er det et eksempel du tenker på?

– Ja. Jeg mener vi alle må være varsomme når vi uttaler oss.

Selv var hun utviklingsminister på 90-tallet da den norske regjeringen etablerte en luftbru til Kosovo for å frakte ut flyktninger til Norge.

Bredt forlik var viktig

– Den gang var regjeringen proaktiv, mens vi i dag ser andre holdning. Hva tenker du om det?

– Sentrumsregjeringen hadde et annet syn på flyktningpolitikken. KrF har tradisjonelt stått for en romsligere asylpolitikk, noe som fortsatt er partiets utgangspunkt. Samtidig var situasjonen også såpass utfordrende i høst at det var nødvendig å inngå et bredt forlik om flyktningesituasjonen.

– Norge får nå kritikk av FNs høykommissær for flyktninger for innstramningsforslagene fra Listhaug. Er synet på hva Norge står for internasjonalt i ferd med å endres?

– Vi må se hvordan det utvikler seg over tid. Blir det mer kutt i bistand, enda tøffere retorikk fra regjeringen og mer kritikk fra internasjonale organisasjoner og FN, er det klart at bildet av Norge kan forandres