Advarer mot å legge asfalt over matjord

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens storstilte veiplaner uroer Norges Bondelag. De frykter mye verdifull matjord vil bli dekket av asfalt.

Innenriks

 

Av Tor Sandberg og Jens Marius Sæther

– Hvis de bygger ut her, kan det bli kroken på døra for meg. Det er tragisk, sier bonde Jan Inge Osland.

Han driver med melkeproduksjon i grenda Bue i Rogaland. Over marka til Osland planlegger Statens vegvesen å bygge den nye traseen til E39, samt et stort veikryss.

Les også: Milliarder på vei ut av landet?

– Nevnes ikke med ett ord

Dette kan bare være en forsmak på hva som er i vente, frykter Norges Bondelag.

– I årets tildelingsbrev til Statens vegvesen nevner ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen jordvern med ett ord, selv om det i Nasjonal transportplan heter at det skal tas hensyn til jordvern ved veibygging, påpeker Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag.

– I 2015 ble det dessuten satt et jordvernsmål. Da vedtok Stortinget at det ikke skal omdisponeres mer enn 4.000 dekar dyrka mark i året. Det målet ligger vi langt over, fortsetter Haugen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2016 ble vedtatt å ta i bruk cirka 6.000 dekar dyrka mark til andre formål. 2.184 av disse dekarene ble omdisponert til «trafikkområder». Dette begrepet omfatter både veier, gang- og sykkelveier, parkeringsplasser og også arealer til bane.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

135 milliarder

Mer matjord vil bli lagt under asfalt i tiden som kommer. Det er ikke til å komme unna når Statens vegvesen skal bygge nye veier for om lag 135 milliarder kroner bare i løpet av de neste seks årene. Som Dagsavisen skrev 14. februar, omfatter veiplanene blant annet 50 store riksveiprosjekter.

De nye veiene vil ikke nødvendigvis begrense seg til en stripe asfalt gjennom landskapet. Og det bekymrer bonde Jan Inge Osland som kan få den nye traseen for E39 over sin eiendom.

– Det vil også gå med 300 mål til knuteholdeplass for busser og en bensinstasjon. Det er tragisk at de legger krysset der det bare er dyrka mark og kulturbeite.

Osland, som nylig har investert et millionbeløp i et nytt fjøs, skjønner ikke hvorfor krysset ikke legges til et sted hvor det er mer uproduktiv mark.

– Vi som driver med melkeproduksjon mister beitegrunnlaget til kyrne, sier Osland.

Han er for øvrig ikke den eneste bonden i området som blir rammet av veiplanene.

– Tre av fire gårdsbruk på Bue blir voldsomt rammet, sier Osland.

Han synes det er uforståelig at Samferdselsdepartementet ikke skriver noe om jordvern i tildelingsbrevet til Statens vegvesen.

– Jeg tror den vanlige mann er opptatt av jordvern, og jeg har også inntrykk av at politikerne her er det, sier Osland.

Les også: Gigantløft skal redde 25 i året

– Forsømmer sitt ansvar

Frøydis Haugen i Bondelaget påpeker at bare 3 prosent av arealet i Norge er matjord.

– Til sammenligning er 60 prosent av arealet i Danmark matjord.

Hun mener den norske matjorda ikke verdsettes nok.

– Når det bygges veier, bygger de i mange tilfeller tunnel i stedet for å gå gjennom et boligområde. Hensynet til naturmangfold og arkeologiske funn kan stoppe nye veier, men hvis det er snakk om dyrka mark, går de bare rett over med de nye veiene, hevder Haugen.

Hun mener samferdselsminister «forsømmer sitt ansvar» når han ikke gir klar beskjed til Statens vegvesen om å ta hensyn til jordvernet i tildelingsbrevet for 2018.

– Derfor har vi nå sendt brev til samferdselsministeren hvor vi ber om at han følger opp og ivaretar de føringene Stortinget har gitt i Nasjonal transportplan og i den nasjonale jordvernstrategien for å redusere nedbyggingen av dyrka mark, forteller Haugen.

– 100.000 arbeidsplasser

– Hvorfor er det så viktig å bevare så mye norsk matjord som mulig?

– I bunn og grunn handler dette om beredskap. Det som dyrkes på matjorda er del av den daglige kosten vår. Norsk mat er dessuten i en særstilling når det gjelder bruk av plantevernmidler, antibiotika og matsikkerhet. Og så handler det om arbeidsplasser, og da snakker jeg ikke bare om bønder. Inkludert alle som tar del i foredlingen av norsk mat, snakker vi om landets største fastlandsnæring med 100.000 arbeidsplasser. Hvis vi bygger ned dyrkamarka, tar vi samtidig vekk grunnlaget for næringsmiddelindustrien i Norge.

– Har vært store i kjeften, nå må de levere

Les også: - Har vært store i kjeften, nå må de levere

 

– Kun ett av mange hensyn­­

Sam­funns­­­økonomiske hen­­­syn veier tyngst når Vegvesenet planlegger veier.

Av Tor Sandberg

Det opplyser sjefingeniør Astrid Brekke Skrindo i Vegdirektoratet til Dagsavisen.

– Vi forsøker alltid å unngå å legge nye veier over matjord. Men det er viktig å være klar over at jordvern kun er ett av mange hensyn som skal tas i planlegging av vei. Det vil alltid være en vurdering der vi anbefaler for politikerne det alternativet som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, sier Skrindo.

– Skal ta hensyn

Tommy Skjervold (Frp), statssekretær i Samferdselsdepartementet, skriver til Dagsavisen at regjeringen er opptatt av å ta vare på matjorda.

– Som det kommer fram i tildelingsbrevet, skal Statens vegvesen følge opp føringene som ligger i Nasjonal transportplan. Dette gjelder også jordvern. Regjeringen er opptatt av å bygge ny trafikksikker og effektiv vei samtidig som vi tar hensyn til omgivelsene rundt, det være seg matjord eller andre faktorer, skriver Skjervold.

– Har satt tak

Skrindo i Vegdirektoratet viser til at Statens vegvesen har laget analyser for å velge den samfunnsøkonomisk «beste linjen».

– Vegvesenet anbefaler hvor veiene skal gå ut fra våre retningslinjer. I disse retningslinjene har vi satt et tak for omdisponering av areal, maksimalt 400 dekar i året. Målet skal nås innen 2020, sier Skrindo.

– I desember 2016 ble det lagt fram en ny stortingsmelding om jordbruket. Her er jordvernmålet bekreftet. Det er også lagt føringer for arealdisponering i regionale planer av hensyn til jordvernet.

Målsettingen sprakk

I 2016 sprakk målsettingen om å nedbygging av dyrka mark. Ambisjonen til Vegvesenet var å begrense den til 678 dekar, men det ble bygd ned 711 dekar.

Avviket gjaldt beslag av 25 dekar dyrket mark i forbindelse med et utbyggingsprosjekt av riksvei 9 i Aust-Agder, og 8 dekar i Buskerud i tilknytning til E16. Skrindo har i dag ikke noe tall på hvor mye matjord som kan bli lagt under asfalt når det skal bygges veier for 135 milliarder kroner de neste seks årene.

Les også: