Advarer egen regjering

Norges opprusting av Forsvaret er igjen på dagsorden. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var denne uka i Oslo, og han minnet om at Norge ikke er i rute når det gjelder et vedtatt mål for opptrapping av forsvarsutgifter blant forsvarsalliansens medlemsland.

Samtidig ligger det solide føringer for økte forsvarsutgifter i den nye langtidsplanen for Forsvaret.

– Min holdning er klar: Regjeringen må forholde seg til langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og landmaktstudien, som det er brede flertall bak i Stortinget, sier Tybring-Gjedde.

Den samlede rammen for økte forsvarsutgifter de neste 20 årene er på 165 milliarder kroner, i henhold til LTP. Men pengene må prioriteres i de årlige budsjettene framover.

Frps fremste forsvarspolitiker kommer med en kraftig advarsel:

– Det er ikke noe valg for regjeringen å si at den ikke finner pengene, særlig ikke i den økonomiske situasjonen Norge er i nå, sier Tybring-Gjedde.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder

Mistillit

– Mitt tips er at langtidsplanen kommer til å bli dyrere enn estimert. Jeg tror vi kan forvente kostnadsøkning på systemer, vedlikehold, logistikk – alt som erfaringsmessig koster mer. Så blir spørsmålet: Hva gjør regjeringen da? Regjeringen har ikke forpliktet seg til 2-prosentmålet til NATO, men den har forpliktet seg til langtidsplanen, sier Tybring-Gjedde, som advarer regjeringen mot forslag om å utsette satsinger som ligger i planen.

– Brytes vedtak i Stortinget, har en ikke noe valg. Da må en gå av. Regjeringen kan ikke unnskylde seg med at den ikke kan. Hvis regjeringen gjør det, må opposisjonen stille mistillit på at regjeringen ikke har levert, sier han.

Langtidsplanen for forsvaret og NATO-målsettingen Tybring-Gjedde sikter til, er to ulike ting. Men begge deler handler om det samme: Mer penger til forsvarsformål.

Norge sluttet seg i 2014 til en NATO-målsetting om å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024. Og selv om regjeringen har økt forsvarsbudsjettene med 11,5 milliarder kroner siden 2013, øker også BNP.

Det bidrar til at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) måtte erkjenne overfor Stortinget i forrige uke at Norge bruker en stadig mindre andel av BNP på forsvar – stikk i strid med NATO-målet.

I det skriftlige svaret til Stortinget, som VG omtalte først, gjorde forsvarsministeren det klart at den økonomiske rammen for forsvarsutgifter fram mot 2024 preges av betydelig usikkerhet. Samtidig understreker han at pengene lovet i langtidsplanen, kommer:

«Planen ligger fast – både tiltakene og budsjettopptrappingen. Langtidsplanen forutsetter en gradvis og betydelig økning av forsvarsbudsjettet. Dette har blitt fulgt opp av regjeringen i de årlige budsjettforslagene til Stortinget», skriver han.

Dagsavisen har henvendt seg til Forsvarsdepartementet for et intervju, men statsråden hadde ikke anledning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etter skjema

Det er imidlertid ikke slik at regjeringen vil være i rute mot NATOs 2024-mål selv om langtidsplanen følges opp fullt ut. Det har både Bakke-Jensen og hans forgjenger, Ine Eriksen Søreide, erkjent.

Da regjeringen i oktober 2017 kom til Stortinget med en proposisjon om landmakta, som en oppfølging til den allerede vedtatte langtidsplanen, påpekte forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, nettopp dette overfor Dagsavisen.

– Statsminister Erna Solberg har forpliktet Norge til å nå NATO-målet innen 2024. Og regjeringen følger den økonomiske rammen for langtidsplanen, men ikke for å nå NATO-målet, sa Navarsete, som også sa:

– Jeg tviler på at det blir mulig å nå NATO-målet nå.

Tybring-Gjedde, som også er andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, sier det slik:

– Jeg tror vi kommer langt nærmere 2 prosentmålet dersom en oppfyller langtidsplanen og landmaktproposisjonen. Men her har regjeringen en utfordring, og alle partier som var med på forliket må følge nøye med på hvordan pengene prioriteres.

Pekefinger fra Stoltenberg

Tybring-Gjedde ledet an i et forsvarsopprør på partiets landsmøte i 2016, som tvang partiledelsen til å programfeste NATO-målet. Også Høyre måtte tåle et forsvarsopprør på sitt landsmøte, selv om vedtaket var noen hakk mindre forpliktende enn Frps.

Det til tross: I Jeløya-erklæringen sier regjeringen ingenting konkret om når målet skal nås, utover at det skal nås «på sikt».

Tybring-Gjedde spiller ned betydningen av akkurat det, men varsler et årvåkent blikk på regjeringens forsvarsprioriteringer framover.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har denne uka vært tilbake i gamlelandet. Han har møtt utenriks- og forsvarskomiteen, der Tybring-Gjedde sitter, og han møtte flere statsråder med statsminister Erna Solberg i spissen.

Stoltenberg benyttet anledningen til å påpeke at Norge er det eneste av NATOs medlemsland med grense mot Russland som ikke har nådd 2 prosentmålet.

Statsministeren, som alltid har vært skeptisk til fastsette et prosentmål, gjentok et argument hun ofte har brukt: At satsingen på forsvaret må ses i sammenheng med den økonomiske utviklingen.

– Vi øker bevilgningene og skal fortsette å vokse inn mot 2 prosent, sa Solberg ifølge NTB, og fikk følgende svar fra Stoltenberg:

– Vekst er ingen ulempe. Det er en fordel som gjør det lettere å bruke penger på forsvar, helse og annet, når kaka totalt sett er større. Vekst bør derfor gjøre det lettere å nå målet om 2 prosent.

Også Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes, som var en del av forsvarsopprøret på partiets landsmøte i 2016, har overfor NTB fastholdt at han forventer at regjeringen når NATO-målet.

Les også: Eks etterretningssjef: Langtidsplanen for Forsvaret allerede utdatert