Å nei, nå telte hun deg også!

Den blå våpendrageren i tankesmien Civita, Kristin Clemet, startet året med å gå løs på avisenes vurderinger av regjeringens innsats. «Karakterboka» er «noe av det dummeste (hun) vet om», skrev hun i Aftenposten 3. januar. I går møttes vi til debatt i NRK P2s «Politisk kvarter». Fikk du ikke med deg denne debattfesten for politiske nerder, finner du en oppsummering av kritikken og forsøk på svar her.

Journalister har verken «tilstrekkelig kunnskap» eller «forståelse for hva som er viktigst» og vi er «manisk opptatt av synlighet». En statsråd må være multikunstner: Hun må beherske Stortinget; spillet, forhandlingene og det formelle. Kommunisere smart og ikke nødvendigvis si det hun mener. Lede et departement med kompleks styringsstruktur og høykompetente medarbeidere. Ha god kontakt med mot- og medparter i organisasjoner og næringsliv. Ha innflytelse i regjeringen, også i saker som tilligger kolleger. Samt gjøre seg gjeldende internasjonalt.

LES OGSÅ: Dagavisens karakterbok: Regjeringen Solberg: Avgangseksamen

Dette forsøker Dagsavisen å speile når vi vurderer regjeringens innsats. I motsetning til hva Clemet synes å tro, sitter vi ikke rundt redaksjonsbordet og kaster terning. Som i all journalistikk jobber vi med ulike kilder. Før vi publiserte karakterboka 16. desember snakket vi med blåblå kilder i regjeringsapparatet og på Stortinget, i samarbeidspartiene Venstre og KrF, med opposisjonen, med byråkrater og med organisasjonene. I tillegg gjennomgikk vi hva hver statsråd har levert, hvilke saker som er utsatt og hvordan uventede utfordringer er håndtert.

Vi kunne ha tydeliggjort hva som ligger til grunn for vår dom. Vi kunne nok også hatt mer innsikt i politikernes innsats internasjonalt. Clemet bruker det som argument om tidligere miljøvernminister Tine Sundtoft (H), som fikk ros for arbeidet som bidro til en langt bedre klimaavtale i Paris enn man fryktet. Det var imidlertid mer av en diplomatisk seier enn resultatet av glitrende politiske evner. Ellers hadde Sundtoft neppe forsvunnet ut av regjering.

Clemet bekymrer seg for at statsråder «lar seg avlede fra oppgaver som er viktige for land og folk», og at de blir «så opptatt av å spille opp til medienes dramaturgi at de mister evnen til god rolleforståelse.» Da var vedkommende kanskje ikke så egnet i utgangspunktet? Statsråden må være faglig dyktig. Men det er ikke nok. Ingen tvilte eksempelvis på Tora Aaslands (SV) kompetanse innen høyere utdanning. Men hun var ute av stand til å løfte SVs og de rødgrønnes kunnskapspolitikk. Det er og blir en viktig del av jobben som statsråd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Karakterer gis i sanntid. Vurderingen speiler ikke nødvendigvis langsiktig arbeid som en etterfølger kan nyte godt av eller slite med. Lenge så det mørkt ut for Erna, men blåblå kilder øyner nå håp om gjenvalg i 2017. Da kan kanskje «superminister» Jan Tore Sanner (H), som nå scorer ganske dårlig, klare å levere sin kommunereform. Helseminister Bent Høie (H) scorer derimot ganske godt. Det handler selvsagt om en dyktig statsråd, som gjennomfører en del av det han har lovet. Men trolig også om at hans utskjelte forgjenger Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) gjennomførte endringer på arbeidsdelingen mellom sykehus, som Høie i sin tid kritiserte men nå nyter godt av. I dag tar vi det dessuten som en selvfølge at vi kan kommunisere med legen over nett og at sykehusene kan sende data seg imellom. I 2012 fikk Strøm-Erichsen massiv kritikk for dette fra Datatilsynet og Legeforeningen.

Blant de blåblå føler likevel flere at de får for lite ros. Det kom ganske ulekkert fram eksempelvis da Robert Eriksson (Frp) fikk avskjed i nåde. Men heller ikke Anders Anundsen (Frp) synes mediene forstår hans storhet og lagde derfor sin egen «informasjonsvideo». Hadde jeg vært statsråd, tror jeg at jeg hadde bekymret meg mindre for mediene enn for regjeringssjef Erna Solbergs noe medfølende blikk når hun får spørsmål om statsråder som sliter.

LES KOMMENTAR: «Erna Solberg bør sende nyttårstalen sin til Sylvi Listhaug» (Arne Strand)