Innenriks

- Å lære å svømme må bli en rettighet

DRUKNINGSULYKKER: Sommeren er høysesong for drukning. Allerede har flere unge druknet. I et hastemøte på Stortinget forente krefter seg for å kreve at barn lærer å svømme ordentlig på skolen.

En 15-åring døde av drukning denne uka, under svømmeopplæring i Fredrikstad. Nylig druknet også en 17 år gammel gutt i Tøyenbadet etter stengetid.

Venstre-politiker Abid Raja er blitt dypt engasjert etter drukningsulykkene og innkalte på kort varsel et hastemøte med de viktigste aktørene som jobber med svømming og livredning. Norges Livredningsselskap, Svømmeforbundet og Redningsselskapet var blant dem som deltok på møtet i går.

- Det er veldig trist å lese, spesielt når man har barn selv, at barn dør fordi de mangler helt grunnleggende ferdigheter som å kunne svømme. Jeg har lenge vært frustrert over den manglende gjennomføringsevnen til norske politikere for å gjøre noe med svømmeferdighetene til barna våre, sier Raja.

Han mener det offentlige har sviktet.

Les også: KrF vil ha nasjonal svømmeprøve

Dårligst i Norden

Bare halvparten av landets femteklassinger kan svømme 200 meter. Det viser en undersøkelse gjennomført for Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund i 2013. Det er dårligst i Norden sammenlignet med andre barn på samme alder.

I Sverige kan 86 prosent svømme like godt.

* Det skjer ca. 92 drukningsulykker i året i Norge, hvis en ser på gjennomsnittet over de siste ti årene, ifølge Skadeforebyggende forum. Land det er naturlig å sammenligne seg med kan vise til bedre tall. I Sverige, der det bor omtrent dobbelt så mange som her i landet, er det i gjennomsnitt 120 drukningsdøde per år.

* Ifølge statistikk fra Norsk Folkehjelp drukner det flest mellom mai og august. De fleste drukner etter å ha falt fra land eller båt, eller under bading.

Klare krav

På det timelange møtet var det ikke et stille sekund. Til slutt satt Venstre-politikeren med en høy stabel med innspill. Blant de viktigste:

* Å lære å svømme må bli en rettighet.

* Det trengs en klar definisjon for hva det betyr å kunne svømme.

* Det må bli mer svømming i skolen.

* Fylkesmannen må passe på at skolene følger opp.

- Vi skal lage et forslag som vi vil få regjeringen med på. En konkret handlingsplan, med en nasjonal norm for hva svømmedyktighet er, sier Raja.

Forslaget fremmes så raskt Stortinget åpner igjen til høsten.

Har mast siden 2005

Leder av Svømmeforbundet, Per Rune Eknes, har tidligere vært ute i Dagsavisen og sagt at svømmeopplæring må prioriteres høyere i skolen, med et nasjonalt krav i læreplanene.

- Uten klare mål får det ingen konsekvenser for skolene å nedprioritere svømming, sier Eknes.

Han har hatt møte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og kunnskapsministere før ham. Politikerne sier at de skal «se på» Svømmeforbundets innspill, men ingenting skjer, ifølge Eknes.

- Allerede i 2005 hadde jeg 35 besøk på Stortinget med denne problemstillingen hos alle politiske parti. Men det er pengene som er problemet. Det blir høst, krigsoverskriftene forsvinner og byråkratene i departementet legger dette nederst i budsjettbunken, hevder Eknes.

Begynne i barnehagen

Undersøkelser viser også at elever med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant dem som kun kan svømme noen få tak. 17 prosent oppgir at de ikke kan holde seg flytende i det hele tatt. På møtet var mange opptatt av at tiltak må rettes spesielt mot denne gruppen, samtidig som en må passe seg for stigmatisering. Flere var enige om at å starte tidlig med opplæringen kan være en løsning.

- Hvis vi kan starte så tidlig som siste året i barnehagen, vil man også slippe unna den mest prekære kjønnsdelingsproblematikken, sier leder Linda Alzaghari i tenketanken Minotenk.

Hun foreslo også sommerkampanjen «lær et barn å svømme», som et dugnadstiltak.

Veslemøy Barkenes i Gjensidige Stiftelsen er skeptisk til at lite forankrede tiltak skal skygge over et sammensatt problem.

- Selv om det er bra med ad-hoc-tiltak i den akutte situasjonen vi er i nå, er vi mest opptatt av forebyggende og langsiktig arbeid, sier Barkenes.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen