8.334 barnehagebarn uten plass

Per desember 2014 står 8.334 barn i kø for å få barnehageplass. Det viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet.

Dette uroer Aps familiepolitiske talskvinne, Rigmor Aasrud.

Usikker tilværelse

– Det er krevende for foreldre. De går en usikker tilværelse i møte: Man vet ikke når man kan komme tilbake på jobben, kanskje må man finne løsninger man ikke egentlig ønsker, sier Aasrud og legger til:

– I de fleste tilfeller er det også mor som blir borte fra jobb litt lenger når man ikke har barnehageplass, med alle de konsekvensene det har som tap av pensjonsrettigheter og karrieremuligheter.

For Aasrud er svaret på køene enkel: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må klaske i bordet mer penger til kommunene.

– Røe Isaksen fyller ikke på kommunebudsjettene godt nok. Så lenge kommunene er rammefinansiert, må det brukes penger fra Røe Isaksens budsjett inn i kommunebudsjettet, sier hun.

Takke KrF og Venstre

Aasrud mener regjeringen har vist liten interesse for å få ned barnehagekøene: I forslag til statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen 100 millioner kroner til nye barnehageplasser, noe som utgjør 800 plasser. Etter budsjettforliket med sentrumspartiene, økte bevilgningen til 333 millioner kroner, som gir 3.400 nye plasser.

– Røe Isaksen kan ikke skryte på seg at han har gjort noe for barnehageforeldrene. De må heller takke KrF og Venstre. Men også deres innsats er en mager trøst for barn i kø. Det er ørsmå endringer sammenlignet med hva Ap foreslår, sier hun.

5.500 plasser

For Ap har i sitt alternative budsjett foreslått å styrke barnehagene med 495,4 millioner, noe som utgjør 5.500 nye barnehageplasser. I tillegg ønsker Ap to opptak, et i september og et i mars.

– Det har vært mange års arbeid for å fjerne barnehagekøen. Mange tror vi har løst den fordi det finnes enkelte kommuner som har overskudd på plasser, men hvis du bor i Bodø hjelper det ikke at det er ledig barnehageplass i Gran, sier Aasrud.

– Regjeringen prøver å si at det er nok plasser og at det som trengs er mer fleksibilitet. Men det står altså flere unger i kø enn det er innbyggere i en middels stor norsk kommune. Da virker ikke medisinen. Derfor vil vi lovfeste to opptak, slik at foreldre får en sikkerhet for når de får plass.

Oslo verst

Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at Oslo er den kommunen med størst kø i landet. Her er 1.493 barn uten plass. Med regjeringens budsjett er det bevilget penger til 455 nye plasser i hovedstaden. Aps forslag ville gitt 736 nye plasser.

– Det er ene og alene mulig fordi vi gir en større bevilgning, sier Aasrud.

– Gir mer penger enn Ap

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener 3.400 nye plasser og fleksibelt opptak vil løse opp i køene.

– Vi synes selvfølgelig det er for høyt, ellers ville vi ikke gitt penger til flere plasser, er Røe Isaksens respons på at over 8.000 barn i dag står i barnehagekø.

Han mener Aps kritikk om for lite pengebruk burde stilnet etter budsjettforliket på Stortinget i høst.

– Vi har gitt penger til 3.400 plasser på ett år. Helårseffekten av pengene vi legger inn til dette er 729 millioner kroner i 2016. Det er en god håndsrekning til kommunene og langt mer enn hva Stoltenberg 2-regjeringen la inn i sitt siste budsjett, sier han.

– Men økningen kom først etter forhandlingene med Venstre og KrF?

– Etter to år i opposisjon må Ap forstå at budsjettet først er ferdig når det er ferdig.

Han mener 3.400 nye plasser, i kombinasjon med fleksible opptak, er et godt bidrag for å få ventelistene ned. To opptak, som Ap foreslår, er unødvendig byråkratisk, ifølge Røe Isaksen.

– Det er bedre å gi penger til flere plasser i kommunene slik at kommunene selv kan finne gode løsninger lokalt, sier han.

Det er første gang departementet får rapportert inn hvor mange barn som står i barnehagekø.

– Vi vil ha oversikt over omfanget. Uten det, er det vanskelig å gjøre noe med køene, sier Røe Isaksen.