66 milliarder kroner til bedre bymiljøer

Av Aslak Bodahl, ANB

– I arbeidet med byvekstavtalene skal vi nå målet om nullvekst for persontransport med bil og få et større og bedre løft på viktig kollektiv- og infrastruktur. Dette er en milepæl for bedre bymiljøer, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

13 nye kommuner

Solvik-Olsen og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) inviterte tirsdag fylker og kommuner i de fire største byområdene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim til de første forhandlingene om byvekstavtalene.
Disse avtalene innebærer at storbyområdene får finansieringshjelp til attraktive gå- og sykletiltak og et bedre og smartere kollektivtilbud. Kommunene det gjelder nå er Bærum, Skedsmo og Oppegård i Akershus, Melhus, Malvik og Stjørdal i Trøndelag, Sandnes, Sola og Randaberg i Rogaland og Askøy, Fjell, Lindås og Os i Hordaland.
– Kommunene vil bli sett i en større sammenheng. Det er ensbetydende med å se hele transportkjeden og jobbe på tvers av kommunegrensene med kollektivselskapene. Resultatet er enda bedre kollektivløsninger for pengene enn om vi skulle ha sett én og én kommune, sier Solvik-Olsen.
Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Tromsø og Kristiansand-regionen, som også er omfattet av ordningen med byvekstavtaler, vil få en tilsvarende invitasjon til forhandlinger på et litt senere tidspunkt. Målet er å være i havn med alle de ni storbyområdene innen et år eller to.

Store prosjekter samtidig

Beløpet på 66,4 milliarder fra staten gjelder for de ni byområdene og utgjør summen som er satt av til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen i Nasjonal transportplan for 2018-2029.
– Denne finansieringen gjør det mulig å løfte flere store prosjekter på én gang enn hvis det skulle ha skjedd over det lokale budsjettene, understreker Frp-statsråden.
I byvekstavtalene i de fire største byene skal staten bidra med belønningsmidler og penger til kollektiv-, sykkel- og gåtiltak langs riksveiene, delfinansiering av store kollektivprosjekter og stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen der det er aktuelt.
– Fra byutvikling vet vi at transportbehov og arealplanlegging må sees i en sammenheng. Arealansvaret ligger i kommunene, mens transportansvaret ligger i staten og fylkene. Sammen må vi sette oss ned og bli enige om de videre planene, sier Mæland til ANB.

Tar halvparten av regningen

Hun legger vekt på at en målrettet arealplanlegging kan redusere transportbehovet og gjøre det enklere å reise kollektivt, sykle og gå.
– For kollektivsatsingen tar staten 50 prosent av regningen i spleiselaget med byene. Det har aldri skjedd før og er historisk høyt. Kombinert med målet om nullvekst skal vi være en bidragsyter for å få den byutviklingen og fortettingen som kommunene ønsker, forteller Høyre-statsråden.
Det forplikter å nå målet om effektive og grønne reisehverdager for innbyggerne. Kommuner og fylker må bidra med egne midler, utvikle gode kollektivknutepunkter, bedre tilbudet for syklister og gående og undersøke mulighetene som utløses av ny teknologi og nye reguleringer og organisasjonsformer.

Tid og lommebøker

Begge statsrådene understreker at staten verken skal bruke pisk eller overkjøre kommunene. Det skal tas hensyn til lokale behov og forutsetninger. Arbeidet med byvekstavtalene for 60 prosent av Norges befolkning skal derfor være et resultat av et godt samarbeid.

– Antallet reiser i byområdene øker, og regjeringen ønsker at veksten i persontransport ikke skal medføre økt forurensning og svekke framkommeligheten. Jeg håper vi finner løsninger som bedrer folks reisehverdag og som respekterer folks tid og lommebøker, sier Solvik-Olsen.