60-åringer drikker oftere enn 20-åringer

Av ANB

Det viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Tallene er basert på egenrapportering i spørreundersøkelser i befolkningen i 2017.

De nye tallene skiller seg noe fra tidligere år, der 60-åringene i 2016 oppga at de drakk i snitt 57 ganger i året, mens 20-åringene sa 28 ganger. Dette har altså gått ned til 53 ganger for de eldre og opp til 34 ganger for de unge.

– Eldre drikker oftere enn yngre, men de drikker mindre av gangen, og de har et mindre risikofylt drikkemønster. Det sier Elin K. Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– Eldre drikker i større grad på ukedager og de drikker hovedsakelig vin, utdyper Bye.

Rapporten «Alkohol i Norge» beskriver nordmenns alkoholbruk og de negative konsekvensene av bruken, og gjennomgår i tillegg virkemidler for å forebygge skadelig alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer.

Rapporten overtar for utgivelsen av «Rusmidler i Norge», som tidligere omtalte blant annet det norske alkoholkonsumet.

Yngre drikker seg oftere fulle i helgene, et drikkemønster som er forbundet med mer alkoholrelaterte skader. Samtidig er både jevnt alkoholinntak over tid og store inntak per gang, såkalt beruselsesdrikking, skadelig.

Det er totalkonsumet som teller mest, og alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for helsetap i befolkningen.

Eldre drikker i større grad på ukedager, og de drikker hovedsakelig vin. De siste tiårene har det utviklet seg en drikkekultur i et samfunn med god økonomi, der alkoholen framstilles som en naturlig del av svært mange anledninger.

Et glass vin før maten, til maten, etter maten, i ferier, til hverdags og fest. For personer som ikke lenger skal på jobb dagen etter kan det bli lett å ta seg et ekstra glass fra pappkartongen.

– Det å drikke er blitt veldig liberalisert gjennom mediene, der å kose seg med litt vin framstilles som sosialt og til og med sunt. Men i sum blir det mye å drikke to glass vin hver dag, særlig hvis man er eldre, påpeker Bye.

Hun tror mange ikke er klar over viktige faktorer som at eldre tåler alkohol dårligere, og at mange står på én eller flere medisiner som ikke bør kombineres med alkohol.

– Med alderen får man for eksempel nedsatt lever- og nyrefunksjon, og noen kan få dårligere balanse. Mange eldre står på opptil flere reseptbelagte medisiner daglig, uttaler Bye.

Spørsmålet er om helsepersonell og fastleger tar opp med eldre deres alkoholvaner eller om det føles som om man potensielt krenker noens privatliv hvis man stiller spørsmål om alkoholinntak.

– Når vi kjenner til risikoen og nå ser at mange drikker nærmest på daglig basis, er dette noe vi bør ha økt oppmerksomhet rundt, sier Bye.

Rapporten viser generelt at det ikke er de store endringene i norske drikkevaner fra år til år. Det gjennomsnittlige forbruket blant menn er fremdeles jevnt over mer enn dobbelt så høyt som blant kvinner.

Totalforbruket i Norge er ganske lavt sammenlignet med resten av Europa, men noen drikker veldig mye mer enn andre.Typisk for Norge er at det er veldig stor forskjell på hvor mye folk drikker når de først er såkalt aktive alkoholdrikkere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forskerne anslår at 10 prosent av befolkningen står for rundt halvparten av det totale alkoholkonsumet. Dette forholdet holder seg også når totalforbruket øker.

– Når alkoholforbruket i befolkningen øker, ser man en økning på alle forbruksnivåer. Også for dem som drikker svært mye, sier Bye. (ANB)