6 av 10 sykehusleger må droppe lunsj eller pause

Av: ANB og Ida Madsen Hestman

En undersøkelse som er besvart av 5.856 sykehusleger over hele landet, viser at legene opplever en stor arbeidsbelastning. Seks av ti bekrefter at de må droppe lunsj eller pause for å få jobben gjort.

– Mange av utfordringene i helsetjenesten kan løses med bedre ledelse. Både systemet og vi som politikere har mer å gå på. I Norge fungerer det best når de ansatte blir involvert, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre på Stortinget, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Les også: Sykehusleger får i kke fast jobb

Kontinuerlig krysspress

Den store arbeidsbelastningen blant sykehuslegene kommer ikke som en overraskelse på Stensland. Svarene er i samsvar med de tilbakemeldingene han får fra legehold. 47 prosent er enten «helt uenig» eller «uenig» i at de sjelden opplever et stressnivå som medfører ubehag.

– Dette må vi ta på største alvor. Sånn som medisinfeltet utvikler seg, blir presset veldig stort på mange deler av helsetjenesten, understreker helsepolitikeren.

President Marit Hermansen i Legeforeningen får samme tilbakemeldinger fra sine medlemmer.

– Sykehuslegene opplever et kontinuerlig krysspress mellom krav og tilgjengelige ressurser for å gi god pasientbehandling, erkjenner Hermansen overfor ANB.

– Konsekvensene er for liten tid til pasienten, altfor høyt sengebelegg, korridorpasienter, høyt arbeidspress, nedslitte og trange sykehus og utdatert utstyr. Det er alvorlig, sier hun.

Les også: Mener Høie er ivrig med skalpellen

Stadig nye problemer

I undersøkelsen, som er foretatt i regi av Legeforeningen og tar for seg arbeidsforholdene ved norske sykehus, svarer 56 prosent at sykehuset ikke er i en utvikling som gjør at de får en bedre arbeidsplass. Halvparten synes ikke ledelsen gjør nok for å utvikle et godt arbeidsmiljø.

– Måten vi organiserer sykehusene på i dag skaper stadig nye problemer, mener Hermansen.

– Økt kontroll og ensidig styring går ofte på bekostning av tillit og samarbeid. Makten må flyttes tilbake til dem som står nærmest pasientbehandlingen, føyer hun til.

Det betyr følgende: Fagmiljøene må involveres mer, og både pasientnære ledere og hvert enkelt sykehus må få reell makt og beslutningsmyndighet.

– Undersøkelsen viser også at arbeidssituasjonen gjennomgående er mer positiv der det er innført stedlig ledelse. Dette er et enkelt og praktisk tiltak som politikerne og regjeringen må følge mye tettere opp, mener presidenten i Legeforeningen.

Les også: Samlet inn 600 underskrifter for Ullevål sykehus

Stadig nye krav om effektivisering

Hun er bekymret for at de ansatte blir møtt med stadig nye krav om innsparing og effektivisering.

– Politikerne må stanse nedskjæringene og øke investeringene. Først da vil sykehusene klare å jobbe smartere framover, sier Hermansen.

Stensland er uenig i at det kuttes i helsebudsjettene. De øker år for år, ifølge Høyre-politikeren.

– Flere pasienter og økte behandlingsmetoder gir økt press på ressursene, men bevilgningene til helse øker både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Likevel er det et behov for å styrke helsebudsjettene framover. Det er også et mål for oss, understreker Stensland.