Innenriks

370 nye stillinger til politiet i år

Regjeringen når trolig målet om to tjenestemenn per 1.000 innbyggere tidligere enn antatt.

Det bekrefter stortingsrepresentant Peter Frølich (H). 2021 var det opprinnelige estimatet for det nasjonale bemanningsmålet om to tjenestemenn per 1.000 innbyggere. Nå kan det skje innen 2020.

– Vi satser på å levere før planen. Det sier noe om at justisfeltet har fått enormt mye midler fra de borgerlige partiene de siste årene. Forestillingen om justis som et underfinansiert område er så langt unna sannheten som det er mulig å komme, sier Frølich til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Frie midler

I fjorårets forslag til statsbudsjettet for 2018 var den årlige finansieringen av nyansettelser fjernet fra budsjettet. Etter forhandlingene la imidlertid samarbeidspartiene 131 millioner kroner på bordet.

Antallet stillinger øker med 20 fra 2017, og i et skriv fra Politidirektoratet (POD) listes det opp hvor de 370 nyopprettede stillingene skal legges. Her er lista:

* Oslo 86

* Øst 49

* Innlandet 24

* Sør-Øst 29

* Agder 18

* Sør-Vest 31

* Vest 35

* Møre og Romsdal 15

* Trøndelag 28

* Nordland 17

* Troms 12

* Finnmark 10

* I tillegg for Kripos 10 nye stillinger og Økokrim 6 stillinger.

– Vi har gitt politiet frie midler i stedet for øremerkede. Den friheten har politimesterne selv bedt om. Å tolke det som om vi ikke setter av penger til en eneste stilling, er en absurd påstand, sier Frølich.

– Opposisjonens retorikk får seg et brutalt og hardt møte med virkeligheten nå, mener han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skremselsretorikk

Frølich har kritikken fra Sp friskt i minnet. Høyre ble i fjor høst beskyldt for ikke å holde løftet om 1.500 nye politifolk fram mot 2021. Det er forsømt i 2018-budsjettet, sa partiets Emilie Enger Mehl og hevdet at det ikke var satt av penger til en eneste ny stilling i politiet i statsbudsjettet.

– 370 nyopprettede stillinger er noe ganske annet enn anklagen om at det ikke blir noen nye stillinger i det hele tatt. Dette var bare skremselsretorikk fra Sp og opposisjonen, påstår Høyre-politikeren.

– Når det verken er satt av frie eller målrettede midler med tanke på å ansette flere politifolk, er regjeringen også langt unna 2021-målet, hevdet Mehl. Nå tar Frølich kraftig til motmæle.

– Vi er tvert imot på full fart mot å nå målet om to tjenestemenn per 1.000 innbyggere. Justisfeltet har vært den soleklare budsjettvinneren over flere år, og derfor har det vært vanskelig for opposisjonen å markere seg. Da må de ty til usannheter eller triksing med tall, mener Frølich.

Holder ikke ord

Jenny Klinge (Sp), nestleder i Stortingets justiskomité, sier at Frølich «kan skryte så mye han bare vil».

– Faktum er at regjeringen verken i 2017 eller 2016 har holdt ord. I disse årene har flere politimestere latt lovede stillinger stå ledige fordi de ikke hadde penger til å ansette alle som regjeringen sa skulle komme. De har varslet på forhånd om antallet stillinger som skal komme, men har ikke klart å innfri når året er omme. Derfor blir det spennende å se om Frølich og regjeringspartiene vil lykkes i år, sier Klinge til ANB.

Ifølge Sp-politikeren er virkeligheten i politidistriktene en helt annen enn den Frølich og regjeringspartiene forholder seg til. Hun skisserer to scenarier som går igjen: Enten så er det snakk om nedbemanninger, eller så er økningen i antall stillinger mindre enn forventet.

– Vi er det eneste partiet som lover to tjenestemenn per 1.000 innbyggere i hvert politidistrikt. Man må ha en omtanke for hele landet. Det viser ikke regjeringen i det hele tatt, hevder Klinge.

– Vår kritikk av regjeringen er at de politidistriktene som har dårligst dekning av tjenestemenn, ikke får den målrettede økningen de trenger. Det er et tverrpolitisk mål om to tjenestemenn per 1.000 innbyggere, men ikke noe mål om at økningen skal komme hele landet til gode hvor de havner.

– Mens noen politidistrikter er langt unna målet, er det en overvekt i Oslo og Finnmark. Over en tredel av de stillingene som Frølich nå lover, skal faktisk komme på det sentrale Østlandet. Det hjelper for eksempel lite for Møre og Romsdal. Flere enn oss har nå tatt til orde for at vi må se på både tallet og innholdet i det nasjonale målet, sier hun. (ANB)

Mer fra Dagsavisen