34 norske fjorder er for giftige

Norsk sjømat inneholder kvikksølv, PCB, kadmium og bly fra gammel industri. Stoffene lagres i fisk, krabber og skjell fram til de ligger på middagsbordet ditt. De siste ti årene har stadig flere fjorder havnet på advarsellista til Mattilsynet, etter hvert som flere er blitt undersøkt.

– Ikke spis

Hvor mye gift sjømat kan inneholde før den er helsefarlig, avhenger både av hvor skadelig giften er og hvor mye du spiser, forteller rådgiver Are Sletta i Mattilsynet.

– Det er vanlig å spise mer torsk enn brosme og lange. Dermed bør det være mindre gift i torsken, forklarer han.

Selv om de som bor lokalt ofte vet om giften, er det mange turister og hyttebeboere som ikke aner at de ikke kan spise makrellen de får på kroken, advarer havmiljøkoordinator Maren Esmark i WWF-Norge.

– Jeg vil ikke råde noen til å spise fra en fjord som står på Mattilsynets liste. Noen steder er nivåene virkelig høye, og da skal du ikke spise mange krabber før du er langt over det kroppen din har godt av, sier hun.

Men du bør ikke stole blindt på at Mattilsynets kostholdsråd dekker alle de farlige områdene: Verken Fedje eller Høyangerfjorden er med på oversikten, selv om Mattilsynet i artikler på nettet advarer mot å spise mat derfra.

– Det kan være vi må legge inn dette i kostholdsrådene. Informasjonen må ligge lett synlig, vedgår Sletta.

Mangler penger

Noen av rådene er dessuten svært gamle. Hommelvik har ikke vært sjekket siden 1985 og Fedafjorden ikke siden 1995. Det betyr at fjorder kan være farligere, eller friskere, enn det myndighetene går ut med.

Mattilsynet må lene seg til andres rapporter, forteller Sletta.

– Vi har veldig lite midler til å gjøre denne typen undersøkelser og kan bare forholde oss til de siste resultatene som finnes.

– Er det behov for å øke overvåkingen av sjømat i norske fjorder?

– Stort sett er sjømaten i Norge veldig bra. Men når den ikke er vurdert på lenge, hadde det vært svært nyttig å få den vurdert på nytt.

– Pinlig

Vi vet egentlig ingenting om hvordan tilstanden er i fjordene denne sommeren, understreker Maren Esmark i WWF. Det er ikke gjort ferske målinger.

– Det er pinlig at vi har såpass lite informasjon om miljøgiftinnholdet, tatt i betraktning hvilken enorm sjømatnasjon vi er, sier Esmark.

Men fordi miljøgiftene ikke forsvinner i løpet av få år, og det er ryddet lite opp i fjordene, er det fortsatt grunn til å stole på Mattilsynets råd, mener hun.

Det settes av for lite penger til å overvåke fisken i fjordene, mener forsker Amund Måge ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Giftnivået i fisk som holder til på åpent hav, sjekkes nesten hvert år, forteller han.

Store, eldre fisker har normalt mer miljøgift i seg enn mindre fisker. Hobbyfiskere som haler i land en kjempekveite, bør derfor tenke over at den kan inneholde mye miljøgifter, advarer Måge.

– Men den generelle tilstanden i norske fjorder er absolutt tilfredsstillende, sier han.