Innenriks

30 år og langt fra boligdrømmen

Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF. Hilde Mari Vik (30) jobber i Fiskeri- og næringsdepartementet, og har spinket og spart i flere år for å opparbeide seg 400.000 i egenandel. Med det får hun akkurat to millioner i lån av banken.

Bilde 1 av 4

Dagsavisen møter henne hjemme i den 25 kvadratmeter lille ettroms-leiligheten på Bislett i Oslo. Her har hun leid i litt over et halvt år, men nå ønsker hun å kjøpe egen bolig. Hun er tydelig på at det ikke blir et hopp i standard. Det har hun ikke råd til, selv med 2,4 millioner på bok.

– Jeg skjønner jo at jeg må gjøre kompromisser. Når jeg vil bo i sentrum er det enten soverom eller balkong... og da blir det balkong, altså, sier hun.

Vik forteller at hun føler et press når det gjelder det å skaffe seg egen bolig.

– Det er snakk om det hele tiden, at det er et rent tap å ikke eie. Men det er jo ikke akkurat enkelt å komme seg inn på markedet heller, sier Vik.

Skaper klasseforskjeller

Vik synes situasjonen på boligmarkedet er urettferdig.

– Jeg har utdannelse, jobb, og jeg har spart i flere år, men det er ikke nok. Mens andre har foreldre som kan hjelpe dem inn rett etter videregående.

Vik tror at dette skaper store sosiale forskjeller, hvor de som ikke får økonomisk hjelp blir stående lenge på utsiden.

Ifølge Jørn Ljunggren, forsker i sosiologi og forfatter av boka «Oslo – ulikhetenes by», er dette situasjonen for veldig mange på boligmarkedet.

– For de som ikke har foreldre som kan bidra kan det være veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Ljunggren.

Ifølge ham kan det resultere i at de må lempe på kravene når det gjelder boligens størrelse, beliggenhet og standard.

Ljunggren skjønner at Vik synes situasjonen på boligmarkedet er urettferdig.

– De gjør alt etter normen og har allikevel ikke råd, mens andre har kanskje ikke gjort noe riktig, men de har velstående foreldre som kan bistå.

Gunstig å eie

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (2015) viser at 82 prosent av den voksne befolkningen eier bolig.

– Det er flere skattemessige forhold som gjør det gunstig å eie, noe som har bidratt til å drive prisene høyere enn de ellers ville vært, forteller Andreas Benedictow fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Benedictow trekker fram skattefrie leieinntekter og rentefradrag på boliglånet som gunstige vilkår for boligeiere.

– Økende kjøp av sekundærbolig har også bidratt til å presse opp boligprisene ytterligere.

Benedictow understreker vid- ere at dette også har bidratt til flere utleieleiligheter på markedet, noe som demper utleieprisene.

Hvorfor er det så viktig å eie?

Det har vært et mål for boligpolitikken helt siden krigen. Bolig har blitt til et attraktivt investeringsobjekt for mange nordmenn.

Eiendomsstatistikken viser en svak nedkjøling av boligmarkedet i Oslo, etter en vekst på 40 prosent på litt over to år.

Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), mener det er bra at prisveksten bremser.

– Det er ikke enkelt å være ung i dette markedet. Knapphet på boliger og lav rente har bidratt til en usunn prisvekst.

Hvis man ikke får bidrag fra foreldre må man ifølge Geving ha høy lønn for å få lån, spesielt hvis man bor alene slik som Vik.

27. juli – Visning

– WOW, denne er bare helt sinnssykt fin, utbryter Vik.

Vi er på visning i en ettromsleilighet på 28 kvadratmeter, med beliggenhet på St. Hanshaugen i Oslo. Totalpris: 2.577.000 kroner. Det er nesten 200.000 mer enn Vik sitt budsjett. Dagen etter visningen er leiligheten solgt. Megler i Krogsveen, Nathalie Kristiansen opplyser om at leiligheten gikk til en ung mann, for 100.000 kroner over takst.

Mer fra Dagsavisen