Innenriks

25 år siden Norge sa nei – EU-frontene like steile som før

Når fyrverkeriet markerer starten på 2019, er det 25 år siden Norges andre nei til å bli medlem av EU.

Av Marie De Rosa og Jens Marius Sæther

– Hva vi har gått glipp av utenfor EU? Ingenting, stadfester Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, om årene som er gått siden et knapt flertall av befolkningen for andre gang takket nei til norsk EU-medlemskap i 1994: 52,2 prosent stemte mot, mens 47,8 prosent stemte for.

28. november neste år er det nøyaktig 25 år siden avstemningen fant sted, og det skal feires med brask og bram i Klevelands organisasjon.

– Vi er jo veldig glade for at vi kan markere 25 år med nei-seier, sier Kleveland.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo  20180322.
Kathrine Kleveland (Sp) under møtet i Kringkastingsrådet i NRK-bygget på Marienlyst i Oslo torsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, er bekymret for det hun mener er en økt militarisering av EU. Foto: NTB scanpix

Les også: – Vi ser at frustrasjonen har bredt om seg fordi Ap hele tida har hatt EØS-avtalen som en hellig ku 

Mener EU militariseres

Hun mener truslene ja-siden kom med den gang, som at Norge ville tape tusener av arbeidsplasser ved å velge bort EU, viste seg å være tomme.

– Noen vil si at oljen reddet oss, men dette handler vel så mye om likestillingspolitikken, velferdspolitikken og all den andre politikken vi som selvstendig land har laget og som har bidratt til økonomisk trygghet, sier Kleveland.

Særlig distrikts- og landbrukspolitikken har vært viktig, mener hun.

Som eksempel på Norges behov for selvråderett, trekker hun fram Acer-striden i vår, hvor norsk tilknytning til EUs energibyrå satte sinnene i kok både på Stortinget og i fagbevegelsen. Framover er det den såkalte jernbanepakke 4 som blir den viktigste kampsaken, ifølge Kleveland.

– Den åpner for anbudstvang og mindre sikkerhet i togtrafikken, så vi håper KrF i likhet med Ap vil legge ned veto, sier Kleveland.

Ifølge Kleveland vokser EU seg stadig større og sterkere, også på det militære området. Det gir grunn til bekymring, synes hun.

– Den militære oppbygningen og det at EU ligner mer og mer på en militær union, med egne styrker og kommandostruktur, er noe som bekymrer meg. Vi i Norge har ikke så mange positive erfaringer med å være i unioner. Selvstendighet og folkestyre henger sammen. Vi klarer oss best sjæl.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Koster mer

Alenegang eller ei, er Norge uansett knyttet til EU gjennom EØS-avtalen fra 1992. Til tross for et gryende EØS-opprør i deler av fagbevegelsen etter blant annet Acer-nederlaget, er det bred enighet om at denne avtalen er viktig for norsk økonomi, ifølge Torbjørg Jevnaker. Hun er stipendiat ved Universitetet i Oslo og forsker på EU. Likevel er Jevnakers analyse at motstanden mot avtalen vokser.

– Inngangen til EU er ikke gratis, og jeg tror vi merker det mer og mer. Avtalen er lagt opp slik at vi får slippe inn, men til gjengjeld må vi iverksette relevante lover i Norge.

Norge har aldri benyttet seg av den såkalte reserverasjonsretten, som innebærer at Norge kan reservere seg mot lovgivning fra EU. Jevnaker tror en del politikere frykter konsekvensene av å benytte seg av vetoretten.

– Jeg tror mange er redde for hvordan EU vil reagere. Vil de kansellere deler av avtalen? Vil de gjøre det vanskeligere for Norge å handle med EU?

Les også portrettet av EU-debattens nei-dronning Anne Enger. (Dagsavisen+) 

Kamp om oppmerksomhet

Det er helt usannsynlig at Norge skal kunne reforhandle EØS-avtalen, ifølge Marit Berger Røsland. Hun var Norges EØS- og EU-minister i knappe tre måneder fra oktober 2017 til Venstre gikk inn i regjeringen i januar.

– Er det noe Brexit-prosessen har vist oss, så er det at det indre markedet er en pakke for EU – enten tar du hele eller så får du noe helt annet, sier Berger Røsland.

Hun ønsker ikke å si så mye om sin korte karriere som regjeringens EU-sjef eller hvorvidt Norge har behov for en slik ministerpost, annet enn at hun opplevde jobben som givende.

– Det var ikke vanskelig å finne meningsfulle oppgaver, særlig med Brexit. Det var en del å ta tak i, for å si det sånn, sier Berger Røsland.

Saken fortsetter under bildet.

Marit Berger Røsland. Norges EØS- og EU-minister. Statsråd. Høyre. Advokat og politiker.

Marit Berger Røsland var Norges EU-minister i noen få vintermåneder i 2017/2018. Foto: Mimsy Møller

Hva gjelder Norges forhold til EU, forteller hun at hun opplevde det som positivt.

– Samtidig var det en kamp om oppmerksomheten. Når vi ønsket oss EØS-tilpasninger eller egne løsninger for Norge, måtte vi jobbe mye for å få det til. Det har vært perioder der EØS-avtalen ikke har vært høyt på dagsordenen i Brussel, sier hun.

Ifølge Berger Røsland tilsier alt fra migrasjonsspørsmålet til terrorbekjempelse og klimakrisen at vi må ivareta det gode forholdet til EU.

– Alle disse grensekryssende utfordringene betyr at vi må samarbeide med våre nærmeste venner i Europa.

HER kan du lese Dagsavisens intervju med Marit Berger Røsland da hun ble utpekt som EU-minister. 

– Europa bør stå samlet

Likevel vil fortsatt et flertall av nordmenn forbli utenfor EU. I en måling publisert av Klassekampen og Nationen for tre uker siden, oppgir 64 prosent at de ville stemt nei til EU dersom det var valg i morgen. 25 prosent ville stemt ja.

Det later ikke til å bekymre Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen og stortingsrepresentant for Høyre.

– Europabarometeret viser at oppslutningen om EU ikke har vært så sterk som nå på 35 år.

Saken fortsetter under bildet. 

Heidi Nordby Lunde om pappaperm og permisjonsregler. Foreldrepermisjon. Høyre. Politiker. 

Foto: Hilde Unosen

Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen, mener EUs rolle som fredsprosjekt er viktigere enn noensinne. Foto: Hilde Unosen 

Hun er likevel bekymret for den sterke EU-skepsisen blant ekstremistiske bevegelser i Europa, som franske Nasjonal Front og italienske Femstjernersbevegelsen.

– Det er nettopp disse kreftene EU ble skapt for å motvirke, sier Nordby Lunde, som mener mye tyder på at også Norge burde knytte seg tettere til EU.

– Jeg har fulgt EU-debatten i 20 år og alltid irritert meg over ja-sidens påminnelser om at EU er et fredsprosjekt. Dessverre har dette argumentet fått fornyet aktualitet, sier hun.

Mens Putin rasler med sablene i øst og Trump bygger stadig høyere tollmurer i vest, strammer Kina grepet om verdensøkonomien. Samtidig sliter Storbritannia med å løsrive seg fra EU.

– Dette er en tid der Europa bør stå samlet, sier Nordby Lunde.

Kleveland mener på sin side at EUs rolle som fredsmekler er «sterkt overdrevet». Også hun er bekymret for den høyrepopulistiske EU-misnøyen, men mener den skiller seg klart fra skepsisen i Norge.

– Vårt nei er basert på solidaritet og samhold.

Les også: Når Storbritannia går ut av EU har flertallet for Brexit allerede dødd ut (Dagsavisen+) 

Den europeiske union (EU)

* EU er en regional samarbeidsorganisasjon bestående av 28 medlemsstater med hovedsete i Brussel.

* Det europeiske kull- og stålfellesskapet (ECSC) ble opprettet i 1951 av Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland. I 1957 etablerte Roma-traktaten Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), etter hvert kjent som De europeiske fellesskap (EF). Maastricht-traktaten omdannet EF i 1993 til Den europeiske union (EU).

* I 1973 ble Danmark, Irland og Storbritannia medlem. Norge hadde forkastet medlemskap i en folkeavstemning året før. Hellas ble medlem i 1981 og Portugal og Spania i 1986. Det tidligere Øst-Tyskland ble en del av EF i den tyske gjenforeningen i 1990.

* I 1985 kom Schengen-avtalen som gradvis avskaffet grensekontroller og fra 1995 innførte passfrihet for EF-borgere på reise innenfor fellesskapet.

* I 1995 ble Finland, Sverige og Østerrike medlem. Året før hadde Norge igjen avvist medlemskap ved folkeavstemning.

* I 2002 tok tolv av EU-landene i bruk den nye fellesvalutaen euroen. I dag brukes den av 19 EU-land.

* I 2004 ble Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn med. I 2007 ble Bulgaria og Romania medlem. Kroatia gikk inn i EU i 2013.

* EU styres av syv organer som har ulike funksjoner: Det europeiske råd, Europa­parlamentet, Rådet, Europa­kommisjonen, EU-domstolen, Den europeiske sentralbanken og Revisjonsrådet.

* Norge er ikke medlem, men er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, som binder Norges politikk- og rettsutvikling tett til EUs lovgivningsprosess.

* I 2012 ble EU tildelt Nobels fredsbris. I begrunnelsen fra Nobelkomiteen het det: «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa».

* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU. Et snaut år senere ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen. 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

Kilder: NTB og SNL

Mer fra Dagsavisen