I fjor sommer trådte den nye arbeidsmiljøloven i kraft. Der gis det generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil et år. Nå, et år seinere, har det blitt 25.000 flere midlertidig ansatte i Norge, ifølge SSB. Arbeidsminister Anniken Hauglie mener det kan være flere årsaker til den økte bruken av midlertidige stillinger.

25.000 flere midlertidige

Fagbevegelsen skylder på endringene i arbeidsmiljøloven etter at antallet midlertidig ansatte i Norge har skutt i været det siste året.

 

Nå er det 232.000 midlertidig ansatte i Norge, mot 207.000 på samme tid i fjor.

Det viser de siste AKU-tallene fra SSB. Det er særlig fire bransjer som skiller seg ut, der de har en høyere vekst i antallet midlertidige enn andre: Helse og sosial, varehandelen, offentlig administrasjon og undervisningsyrker.

Les også: Kraftig økning i midlertidige

Mindre forutsigbarhet

Leder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundes, som organiserer butikkansatte, sier hun ikke er overrasket over at hennes område skiller seg ut i negativ forstand.

– Dette er det våre folk melder tilbake om. Nå blir de faste jobbene erstattet med midlertidige jobber. Jeg sa dette også på vårt landsmøte forrige uke: Vi får høre fra våre medlemmer og tillitsvalgte at regjeringens politikk virker, sier Sundnes.

I tillegg til at midlertidige ansettelser fører til større usikkerhet og mindre forutsigbarhet for den det gjelder, mener Sundnes at økt bruk av midlertidige stillinger har flere negative effekter.

– Vi risikerer også det man kan kalle innlåsingseffekter, at mange vegrer seg for å bytte jobb. Det er jo ingen som vil gå fra en fast jobb til en midlertidig stilling. Hvis utviklingen får fortsette ser det ut som midlertidige erstatter faste stillinger, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lovendring

I 2015 endret Stortinget arbeidsmiljøloven. Tidligere måtte man ha en begrunnelse for å ansette noen midlertidig, for eksempel for å erstatte ansatte i permisjon eller ved sykdom. Etter endringen ble det gitt anledning til å ansette noen midlertidig uten begrunnelse i inntil ett år. Endringene trådte i kraft 1 juli i fjor.

Sundnes mener at endringene i arbeidsmiljøloven er hovedforklaringen for den økte bruken av midlertidige stillinger.

– Arbeidsgivere har fått øynene opp for det som tidligere ikke var lov. Før kunne våre tillitsvalgte med loven i hånd si fra når arbeidsgiver tok seg litt for mye til rette, og påpeke at noen hadde krav på fast ansettelse. Den type verktøy har vi ikke lenger, sier hun.

Også i Sykepleierforbundet tror de hovedårsaken til flere midlertidige ansettelser skyldes endringene i arbeidsmiljøloven.

– Når man har innført flere muligheter for midlertidige ansettelser, er det helt naturlig at det er noe arbeidsgivere benytter seg av. Det mener vi fører til at pasientene får et dårligere tilbud. I helse- og omsorgssektoren er det viktig å bygge kompetanse over tid, og det er viktig for brukerne med faste personer. Å få et mer ustabilt arbeidsliv er slettes ikke ønskelig, sier forbundsleder Eli Gunhild By.

At også statlig ansatte og ansatte i Forsvaret ser en betydelig økning i andelen midlertidige overrasker leder i Norsk Tjenestemannslag John Leirvaag. For disse ansatte gjelder ikke arbeidsmiljøloven, men tjenestemannsloven. Denne er ikke endret.

– Alle virksomheter i statlig sektor har blitt pålagt et flatt kutt i driftsbudsjettene, et såkalt effektiviseringskutt, der ryktene sier at en av effektene skal være at man kutter ut midlertidig ansatte. Likevel går bruken av midlertidige opp. Det er litt merkelig, men det kan handle om at statlige ledere endrer holdning til bruk av midlertidige som følge av lovendringen i arbeidsmiljøloven, sier Leirvaag.

Les også: Virke-sjefen mener nye funn knuser LO-kritikk

Flere årsaker

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skriver i en e-post til Dagsavisen at det kan være flere årsaker til at det er flere midlertidige jobber nå.

– Både oppmykningen av lovverket og konjunkturene kan spille inn. De siste SSB-tallene viser en økning i sysselsettingen. Det er riktignok usikre tall, men positive tall. Men i den grad midlertidige ansettelser bidrar til at flere får mulighet til å prøve seg i arbeidslivet og få en fot innenfor er det bra og selve formålet med lovendringen, skriver hun.

Et av hovedargumentene for å innføre generell adgang til midlertidige ansettelser var å gi flere muligheten til å få en fot innenfor arbeidslivet. Det er et argument Hauglie gjentar.

– Faste ansettelser skal fortsatt være hovedregelen, men målet med et mer fleksibelt regelverk er at flere skal komme seg i jobb. Vi følger tett med på utviklingen rundt midlertidige ansettelser, innleie og andre tilknytningsformer i arbeidslivet gjennom flere forskningsprosjekter. Og vi samarbeider tett med partene i arbeidslivet om denne oppfølgingen, skriver arbeidsministeren.

Les også: – Tøv, Kambe!