23.000 ledige uten Nav-støtte

Dette innebærer at omtrent 23.000 arbeidsledige ikke belaster Navs budsjetter på noen som helst måte.

- Det er en myte at det norske velferdssamfunnet dekker alle fullt ut. En betydelig andel av de ledige finansierer livsoppholdet sitt på andre måter, konstaterer Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

Halvparten får dagpenger

Det er en analyse av ledighetstall for årene 2010, 2011 og 2012 som avdekker at Nav ikke åpner lommeboka for alle. Analysen tar utgangspunkt i bruttoarbeidsløsheten, det vil si alle som er helt ledige samt dem som deltar i arbeidsrettede tiltak.

Antallet arbeidssøkere på tiltak har vært relativt stabilt de siste årene. Per dags dato er det i underkant av 75.000 helt ledige og i underkant av 17.000 personer på tiltak.

Navs analyse byr på flere overraskelser. Blant annet er det slik at bare halvparten av de ledige får dagpenger.

Få får sosialhjelp

Dette innebærer likevel ikke at de fleste andre mottar sosialhjelp. Det er nemlig færre enn hver tiende av de ledige som får slik økonomisk støtte. Det er heller ikke slik at flesteparten av innvandrerne får sosialhjelp, selv om det kan synes som om dette er en utbredt oppfatning.

- Blant de ledige som kommer fra land utenfor EØS-området, var det 13 prosent som fikk sosialhjelp i 2012. Vi synes at dette tallet er relativt lavt, med tanke på at de fleste av dem er flyktninger med forholdsvis lav tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er relativt få av dem som mottar dagpenger, svarer Åsholt.

- Blant de ledige som er EØS-borgere, var det 4 prosent som mottok sosialhjelp i 2012, fortsetter han.

Polakker, latviere, estlendere og andre arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, havner dermed bare i minimal grad i langvarig økonomisk uføre når de mister jobben.

I stedet takler de slike utfordringer oppsiktsvekkende godt, også sammenlignet med ledige som er født i Norge. Blant dem var det nemlig 9 prosent som mottok sosialhjelp i 2012.

Lever av ektefellen

En forutsetning for å kunne få sosialhjelp er at man ikke kan forsørge seg selv, enten gjennom inntektsgivende arbeid eller på andre måter. Det bringer oss tilbake til den høye andelen ledige som ikke får én krone i støtte fra Nav. I gjennomsnitt for de siste årene er det snakk om 27 prosent av de ledige.

I hovedsak omfatter denne gruppen unge som nettopp har meldt seg arbeidsledige og ledige som har vært uten jobb i mer enn to år og som derfor har mistet retten til dagpenger.

- Normalt vil det være familie eller ektefelle de lever av. Og så kan det selvsagt være slik at noen av dem lever av ikke oppgitte inntekter i forbindelse med svart arbeid. Det vil være naivt å tro noe annet, sier Åsholt.

En del klarer seg nok også ved hjelp av oppsparte midler, for de som har penger på bok får vanligvis ikke sosialhjelp. Det samme er tilfellet for dem som har eiendeler.

- Folk må selge bilen og hytta og bruke opp de pengene også før de kan få sosialhjelp?

- Det skal gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men hovedregelen er at dersom man kan forsørge seg selv gjennom bruk av egne midler, så skal man gjøre det, svarer Åsholt.

Vil ikke endre reglene

Hvor akutt den økonomiske situasjonen er for dem som ikke får én krone fra Nav, kan følgelig variere voldsomt, avhengig av den enkeltes utgangspunkt og hvor lenge man har gått uten jobb.

- I dag kan de som mister jobben få dagpenger i inntil 104 uker. Bør den perioden forlenges med tanke på de mange som ikke får noen støtte fra Nav?

- Vi vil ikke ta til orde for at dagpengeperioden skal økes. Vi ser gode argumenter for å ha en dagpengeordning av avgrenset varighet, svarer Åsholt.

- Sammenlignet med andre land har vi et system som er sånn midt på treet. Andre har mer generøse systemer, men det er også dem som har mindre generøse systemer. Undersøkelser viser dessuten at når en ytelse går mot slutten, er det mange som blir mer villige til å søke andre typer arbeid, og som da får jobb, tilføyer han.

I gjennomsnitt tilsvarer dagpengene 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.

- Hvis dagpengeperioden blir lengre, kan vi derfor få mange som blir gående på lav trygd, og dermed langvarige fattigdomsproblemer, påpeker Åsholt.

Årlig er det i underkant av 300.000 nordmenn som blir arbeidsledige, men for de fleste er ledighetsperioden kortvarig. Det går fram av ledighetstallet på om lag 90.000 per dags dato. Dette underbygger at det ikke er noen grunn til å forlenge dagpengeperioden, mener Åsholt.

tor.sandberg@dagsavisen.no