Statsminister Erna Solberg.

20 år med hemmelighold

På 20 år er ingen klager over hemmelighold i statsapparatet blitt omgjort av forvaltningens øverste klageinstans, Kongen i statsråd.

Det betyr at samtlige fem statsministre i Norge de siste 20 årene, har opprettholdt departementets avgjørelse og avslått innsyn i saker eller dokumenter av offentlig interesse. Departementet har med andre ord fått medhold i sine anbefalinger i 100 prosent av tilfellene – uavhengig av hvilken regjering som har sittet ved makten. Ikke én eneste gang har statsministeren brukt sin myndighet som regjeringssjef til å gjøre regjeringen kollektivt ansvarlig for å komme til en annen konklusjon enn departementet som allerede har behandlet saken. Med andre ord: Ingen gis innsyn fra kongens bord.

– Dette vitner om en ganske ignorant holdning. De er valgt av folket, men sitter nærmest som paver og avviser det som kommer nedenfra som flueskitt. Dette er maktarrogant. Det er det ingen tvil om, sier historiker og professor i statsvitenskap, Trond Nordby.

Alvorlige saker

Det er den siste tida kommet fram flere graverende eksempler på saker der journalister som ønsker å avdekke kritikkverdige samfunnsforhold og stå opp for enkeltindivider, er blitt motarbeidet og møtt med taushet og hemmelighold. Under årets SKUP-konferanse for kritisk og undersøkende journalistikk, konstaterte juryleder Bernt Olufsen at nesten 40 av de 63 innsendte metoderapportene fortalte om myndigheters massive motstand mot innsyn i offentlige dokumenter, og forsøk på å hindre at informasjon kom ut.

Salg av norske marinefartøy til krigsherrer i Nigeria, hemmelighold av ulykkesrapporter fra norske veier og asylbarnsaken, er bare tre eksempler på avsløringer som har fått stor oppmerksomhet.

Les sak her: Hysj, hysj over hele linja

Dersom et departement avslår en begjæring om innsyn i en sak eller et dokument, kan man enten klage avslaget til Kongen i statsråd eller til Sivilombudsmannen.

En gjennomgang Dagsavisen har gjort viser at:

  • Sivilombudsmannen har i perioden 2004 til 2014 behandlet 1.461 klagesaker på avslag om innsyn, hvorav 270 endte med kritikk mot et forvaltningsorgan i de mest graverende sakene. Også i de øvrige sakene kan det være kritikkverdige forhold. Ofte vil saksbehandlingen hos ombudet føre til at saken løser seg i klagerens favør og kan avsluttes.
  • Kongen i statsråd har fra 2012 og fram til i dag behandlet 61 klager på avslag på innsynsbegjæring. Det er ikke gitt medhold i noen av disse sakene.
  • Funnene er helt i tråd med det en anonym, offentlig gransker, som kaller seg «Petimeter», tidligere har konkludert med: Fra 1995 til 2012 ble klager på avslått innsyn behandlet i 207 resolusjoner fra Kongen i statsråd. Ingen av klagerne fikk medhold.

– Våger ikke å refse

Professor Nordby er ikke overrasket over at saker som kommer til behandling i statsråd på Slottet, ender med avslag:

– Hvis regjeringen skulle gi medhold ville det i realiteten være å refse den ansvarlige statsråden, noe som selvsagt ville skapt rabalder. Avslagene er rutinemessig, sier Nordby.

Han mener dagens klageordning er et demokratisk problem, og peker på uklare ansvarsforhold og uklarhet om hvor og av hvem beslutningene egentlig tas, som to viktige ankepunkter.

– Referatene fra forberedende statsråd er ikke tilgjengelig. Ergo vet vi lite om hva som egentlig skjer i de lukkede rom, mener Norby.

Jussprofessor og ekspert på Offentlighetsloven, Jan Fridthjof Bernt, støtter Norbys kritikk, og mener dagens praksis til og med kan være lovstridig.

– Forvaltningslovens paragraf 34 forutsetter at klageinstansen foretar en selvstendig saksbehandling. Når departementet, som allerede har gitt avslag, også forbereder behandlingen i statsråd, mener jeg det kan være et brudd på denne bestemmelsen, mener Bernt.

I loven står det at klageinstansen skal vurdere de synspunktene som klageren kommer med.

– Når man ser at det i praksis aldri gis medhold hos Kongen i statsråd, er det en klar indikasjon på at det heller ikke gjøres en selvstendig vurdering slik loven krever, sier Bernt.

Vil oppheve ordningen

Han mener det er på tide å kutte ut regjeringen som klageorgan og heller la alle saker gå direkte til Sivilombudsmannen når departementet opprettholder sitt standpunkt av to grunner:

– For det første er ikke regjeringen egnet til å gjøre vanskelige juridiske vurderinger. For det andre har de ikke et eget saksbehandlingsapparat som kan foreta en selvstendig faglig vurdering, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.