Innenriks

10 år til vi skal ha nådd klimamålet: – Tar ikke fristen på alvor

Nå har vi ti år på oss til å redusere klimagassutslippene med 40-50 prosent. Det tar ikke regjeringen på alvor, mener miljøbevegelsen.

– Regjeringen tar på ingen måte denne fristen på alvor, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

– Vi må starte med store utslippskutt med en gang!

FNs klimapanel har slått fast at utslippene av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2010, hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det vil også redusere risikoen for at vi skal nå kritiske vippepunkt, med dramatiske endringer det ikke lenger vil være mulig å gjøre noe med.

I regjeringens forslag til statsbudsjett anslås det likevel at de norske utslippene bare vil gå ned med i underkant av 15 prosent det neste tiåret. Sammenlignet med 1990-nivået, er det snakk om en nedgang på 12 prosent.

– Norge styrer fortsatt mot klimastupet, konstaterer Eiterjord.

– Det mest sjokkerende med statsbudsjettet er at det er så godt som den samme politikken som skal føres videre, etter et år med tidenes grasrotmobilisering for klimaet.

Saken fortsetter under bildet.

Natur og ungdom aksjonerte mandag utenfor Stortinget mot statsbudsjettet. FOTO: NATUR OG UNGDOM

Natur og ungdom aksjonerte mandag utenfor Stortinget mot statsbudsjettet. Foto: Natur og ungdom

Les også: SV om klimaprofilen: – Det er bare å begrave 2020-målene

– Like gjerne «god jul»

Også Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, er oppgitt.

– Med dette budsjettet er Norge «lysår» unna å nå målene for 2030, sier han.

– I budsjettet heter det at regjeringen fører en «offensiv politikk» for grønn omstilling. Det finnes det ingen dekning for. Det finnes noe småtteri her og der i Klima- og miljødepartementets budsjett, en puslete økning knyttet til tilpasning til klimaskader, og en beskjeden økning av CO2-avgiften som sannsynlig lett blir spist opp av økt trafikk. Regjeringen sier de «ønsker å halvere utslippene fra transport». Regjeringen kunne like gjerne ønsket oss «god jul», fortsetter Christensen.

– Et troverdig statsbudsjett sett i klimaperspektiv, kan ikke utelate utslippene knyttet til eksportert og forbrent norsk olje og gass. Intet er sagt om dette i budsjettet. Til dette kommer som forutsetning at produksjonen på sokkelen skal nå en høyde i 2023 og at fortsatt letevirksomhet skal kompensere for felt som går tomme. At regjeringen våger å kalle dette «eit budsjett for lågare utslepp», særlig inn mot 2030, er mildt sagt drøyt, i beste fall sterkt misvisende.

Les også: Slik slår statsbudsjettet ut i hverdagen din

– Uten klimaambisjoner

Bellona mener statsbudsjettet gjenspeiler «en regjering uten klimaambisjoner.»

– Vi er langt fra der vi må være for å kunne nå 2030-målene vi har satt oss, sier fagsjef Christian Eriksen.

– Det er to store utfordringer Norge er svært godt rustet til å løse: karbonfangst og elektrifisering av fossilt forbruk. Mens de pågående fangstprosjektene fortsatt må vente på en avklaring, kutter regjeringen faktisk i midlene til utvikling av nye CCS-prosjekter. Her er det ikke mye positivt å hente for de mange industriaktørene som viser vilje til å satse. Elektrifiseringen får lite hjelp. Det er ingen bevegelse i budsjettet til Enova, regjeringens hovedvirkemiddel for innføring av klima- og miljøteknologi, noe som reflekterer regjeringens manglende satsing på faktiske virkemidler.

Les også: Hege Storhaug mener HRS burde fått doblet statstøtten

– Alt for veike tiltak

– Det er alt for veike tiltak her til å nå våre klimamål, også for 2030, sier leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.

– Jo lenger vi venter med de tiltakene som faktisk monner, jo raskere må vi kutte når det nærmer seg. Her skyver regjeringen ansvaret foran seg. En økning i CO2-avgiften på 5 prosent er i utgangspunktet positivt, men for veikt. Når fossilbilistene skal skjermes ved lavere veibruksavgift, vil det motvirke overgangen til kollektiv, sykkel og gange, samt nullutslippsbiler, fortsetter hun.

Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener regjeringen framstår som handlingslammet i møte med klimakrisen.

– Aldri før har oppslutningen til om klimapolitikk vært så sterk, men med regjeringens budsjettforslag er vi milevis unna målet vi har satt oss, sier Riise.

Heller ikke leder i Zero, Marius Holm, er fornøyd.

– Regjeringen har i statsbudsjettet ikke tatt inn over seg de økte kravene og forventningene klimapolitikken står overfor i 2020. Å klare 45 prosent utslippskutt i Norge innen 2030 vil kreve en langt mer ambisiøs klimapolitikk fremover, påpeker han.

– Vi trenger derfor nye grønne ideer og løsninger, som for eksempel virkemidler for elektrifisering av tungtransport, hvor vi ligger langt bakpå med løsninger. Et grønt skatteskifte som monner, ville også gitt betydelige utslippskutt i alle sektorer med fossil energibruk, fortsetter Holm.

Les også: Ap mener regjeringen svikter neste generasjon

– Skal skje innenlands

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning, er noe mer forsonlig i sin vurdering av statsbudsjettet.

– Statsbudsjettet inneholder mange fornuftige endringer, som en økning av CO2-avgiften, økte bevilgninger til klimavennlig teknologi og til kollektivtransport, sier han.

– Utfordringen er omfanget, dette monner litt, men gir ikke de store utslippsreduksjonene som trengs.

– Hva burde blitt gjort annerledes?

– Den store utforingen er doseringen. Det må koste enda mer å slippe ut, og lønne seg enda mer å investere i ny klimavennlig teknologi, dersom vi skal få til så store utslippskutt som trengs for å nå 2030-målene, svarer Kallbekken.

– Basert på regjeringens egne tall som ble lagt fram i dag, ligger vi nå an til å kutte utslippene med om lag 12 prosent innen 2030. Tallet inkluderer ikke effekten av endringer i dette statsbudsjettet. Målet er å kutte utslippene med 40 prosent i samarbeid med EU. Det betyr at vi har mulighet til å kutte utslipp gjennom å betale for tiltak i andre europeiske land, så vi er ikke nødt til å redusere innenlandske utslipp med 40 prosent, men regjeringen sier selv at kuttene i hovedsak skal skje innenlands.

Regjeringens tiltak

* Her er noen av klimagrepene regjeringen tar i statsbudsjettet:

* Klima- og miljødepartementets budsjett øker med 8,7 prosent fra 14,2 til 15,5 milliarder kroner.

* Innsatsen innen grønn skipsfart styrkes med 100 millioner kroner.

* For å få reduserte utslipp fra vei- og sjøtransport øker bevilgningen til nullutslippsfondet med 50 millioner kroner.

* Bevilgningen til forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning øker med 35 millioner kroner.

* Meteorologisk institutt får 12 millioner kroner mer til systemer for bedre varsling av ekstremvær.

Mer fra Dagsavisen