– Jeg er ung og har mange muligheter, men mange her er snart pensjonister

Color Line har fått tillatelse til å flagge ut Kiel-ferjene. Dermed kan det lønnsomme rederiet erstatte norske sjøfolk med billigere, utenlandsk mannskap. 700 risikerer å miste jobben. Vi har møtt fem av dem. 

Dette er 2. del: Husøkonomen

Les også del 1: Kim har jobbet på Kiel-ferja i 16 år. Nå kan han bli satt på land for godt. 

Les også del 2: Kokken Raymond: – Noe er i gjære, men vi vet ikke hva (krever abonnement)

Les del 3: Kelneren Heidi: – Jeg går rundt med følelsen av at jeg kaster bort tida mi (krever abonnement)

Del 4: Ekspeditøren Per Magne: – Vi har huslån, et nyfødt barn og begge jobber i Color Line (krever abonnement)

Du legger kanskje ikke merke til henne. Vaskedamen som beveger seg lydløst rundt i gangene. Men hver dag er hun der, i lugaren din. Hun rer opp senga di og rydder vekk de skitne håndklærne du har slengt fra deg på gulvet. Kanskje tar hun seg tid til en prat når hun ser deg.

– Vi er litt bak scenen, men jeg tror gjestene setter pris på å snakke med oss. Det får dem til å føle seg velkomne, sier Marika Simon.

Som husøkonom er det hennes ansvar å sørge for at innemiljøet på Kiel-ferja er på stell. Arbeidsdagen begynner klokka 06.00 om morgenen. I 11 timer vasker og rydder hun, ordner og steller. Marika er også stuepike på den flotteste suiten på båten. Den er ofte bebodd av et par stamgjester. Forrige gang de var på besøk, satte hun seg ned med dem i 20 minutter. «Litt for lenge, men de var så hyggelige», ler hun. Samtalen kom over på utflaggingen. En av gjestene, en tidligere sjømann, ble opprørt. Grunnen til at han reiste med Kiel-ferja, var fordi han kunne ha dype og fine samtaler med de ansatte, forklarte han. Hvis de forsvant, så han ikke lenger vitsen med å dra.

– Det viser hvorfor det er så viktig å ha oss her, sier Marika.

Hun er bekymret for framtida, både på vegne av seg selv og kjæresten Kim, som jobber i pizzarestauranten. Men mest bekymret er hun for de mange kollegaene som har levd halve livet på båten.

– Jeg som er ung har mange muligheter, men mange av dem jeg jobber med er bare et par år fra pensjonsalder. De har vært her bestandig og kjenner ikke noe annet enn sjølivet. Den tanken gjør meg trist.