1.000 flere lærerårsverk i norsk skole

Lærerne blir stadig flere og flere har også utdanning i fagene de underviser i. Fraværet synker, og flere gjennomfører.

 

Av Birgitte Iversen, NTB

Det var fasiten da en strålende fornøyd kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la fram skolenes «selvangivelse» – de såkalt GSI-tallene fra Utdanningsdirektoratet – torsdag.

Tallene er basert på skolenes egen innrapportering i oktober hvert år. Årets tall viser:

* Det er blitt 1.045 flere lærerårsverk i skolen siden i fjor, de fleste skyldes innføringen av lærernormen i høst. Det har ikke vært færre elever per lærer på noe tidspunkt de siste ti årene.

* Andelen lærere uten utdanning i fagene de underviser i, har gått ned med 20 prosent siden 2015. 27.000 lærere har fått tilbud om videreutdanning de siste fire årene.

Ros fra Utdanningsforbundet

– Skolepolitikk handler om de lange linjers politikk. Nå ser vi positive resultater av skolereformen Kunnskapsløftet fra 2005 og mange andre tiltak som er iverksatt, sa Sanner under presentasjonen.

Kunnskapsministeren ramset også opp andre positive tall for norsk skole:

* Det er 40 prosent nedgang i dagsfraværet i videregående skole siden den omstridte fraværsgrensen ble innført i 2016

* Andelen som fullfører videregående skole har økt

* Rekrutteringen til læreryrket går oppover

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er imponert over resultatene.

– Det er svært positive tall, og bak disse tallene ligger det en mulighet for norske elever å oppleve lærere som har mer tid til dem. Det er det viktigste. Så jeg har lyst til å rose både regjeringen og kommunene for å ta jobben på alvor. Og så må vi ikke senke skuldrene, for vi er ikke i mål. Men alt i alt, dette er svært positivt, sier han til NTB.

Sanner fornøyd med lærernormen

Den rekordhøye lærertettheten tilskrives lærernormen som Kristelig Folkeparti (KrF) fikk gjennom i budsjettforhandlingene i fjor og som ble innført i høst. Den sier at det i snitt skal være maks 16 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maks 21 på 5.–10. trinn i ordinær undervisning. Normen skjerpes ytterligere neste år.

75 prosent av skolene oppfylte normen per 1. oktober. Tallene viser også at det er de store byene som sliter mest med å oppfylle kravene. Dermed har normen ikke ført til lærerflukt fra distriktene til byene, slik mange fryktet.

– Dette var mye bedre resultater enn jeg hadde våget å håpe på. Dette viser at lærernormen har virket rekrutterende, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Sanner og Høyre advarte innbitt mot lærernormen i fjor høst. Nå hyller han normen.

– Så langt mener jeg det er en suksess, og vi har gjennomført det på en god måte. Det som har vært viktig for regjeringen, er at vi ikke bare skal ha flere lærere, men også flere lærere med fordypning, sier Sanner til NTB.

Lærermangel

Midt i gleden over positive tall ligger imidlertid en bekymring for rekruttering til yrket. Ifølge SSB-tall fra i høst vil lærermangelen øke fremover, og grunnskolen vil mangle 5.800 kvalifiserte lærere i 2040.

Både KrF og Utdanningsforbundet mener et viktig skritt for å hindre lærermangel er at regjeringen dropper de nye kompetansekravene for de lærere som allerede er i skolen, men ikke har tilstrekkelig antall studiepoeng. Dette gjelder i overkant av 25.000 lærere, ifølge GSI-tallene.

Sanner avviser å fire på kravene og sier de vil ligge fast ut stortingsperioden.

Kunnskapsministeren medgir likevel at han er bekymret for rekrutteringen, selv om søkertallene nå går noe oppover. Han sier regjeringen vil «opprettholde trykket» for å gjøre det mer attraktivt å bli lærer. (NTB)