Hver gang de møtes

Når vi spiller sammen sånn som vi gjør nå, så passer vi så psycho sammen, sier Simone Eriksrud. For nå er D’Sound tilbake som trio. Og nå er det også lov å være flink.

Hver gang de møtes

Når vi spiller sammen sånn som vi gjør nå, så passer vi så psycho sammen, sier Simone Eriksrud. For nå er D’Sound tilbake som trio. Og nå er det også lov å være flink.

- Det er ikke gitt at et band holder på og holder på. Musikk er som mote, slengbukser kommer og går. Jeg er så glad for at vi får gjøre dette igjen, sier Simone Eriksrud, og får tårer i øyene.

Ei uke før det er «hennes dag» i «Hver gang vi møtes» på TV 2, møtes også D’Sound igjen med et nytt album. Deres første på fem år, deres første som trio på ni år. Og det er jo en trio de egentlig er.

Funk eller ikke funk

Kanskje er det sterkt symbolsk at «Signs» åpner med en kort trommevirvel. som signaliserer at Kim Ofstad er tilbake med Simone Eriksrud og Jonny Sjo.

- Først et trommebrekk som ingen skjønner noe av, og så begynner låten, sier Ofstad. Som sluttet i gruppa under forberedelsene til det forrige albumet deres.

- Jeg syntes ikke låtene hadde D’Sounds signatur. De andre hadde en annen visjon. Ikke noe galt i det, men der og sa følte jeg det sånn.

- Jeg var lei av å være funky, sier Simone Eriksrud.

- Jeg var svært hypp på å være funky, sier Kim Ofstad, og understreker at han bruker ordet i en D‘Sound-kontekst.

- Det var ikke viktig for meg å være funky, sier Jonny Sjo.

Og der sto saken.

- Og neste spørsmål er hvorfor vi er sammen igjen nå, sier Eriksrud, og kommer Dagsavisen i forkjøpet.

Ærlig eller kompis?

- Vi hadde ikke så veldig mye kontakt etter at jeg ikke ville være med lenger. Men sakte, men sikkert begynte vi å snakke sammen om musikk igjen. De spilte noe de hadde laget, og spurte hva jeg syntes, sier Ofstad.

- Vi hadde en liten baktanke med å spile den låten for ham, men ha sa, «ja, nei, jo. den er veldig fin», men han syntes vel egentlig at vi burde gjøre den på en annen måte, sier Sjo.

- Skulle jeg være ærlig eller være kompis? Men vi begynte å prate, og jeg sa hva jeg syntes burde gjøres.

- Han syntes vi burde gå i studio og spille den inn live. Men da syntes vi at det måtte være med ham på trommer, sier Sjo.

- Funk-knuten ble løst?

- Kommunikasjonen gikk bare mellom Kim og Jonny. Jeg var barnslig, og snakket bare med Jonny, sånn «hm, sa han dét» og «sa han dét». Til slutt sa jeg, greit for meg, jeg kan gjerne komme og synge. Så talte Kim opp, og det var ingen diskusjon om hva vi skulle gjøre lenger, om stil, eller noe. Vi er nok best når vi ikke prater. Vi har en greie sammen, om det er funk, eller ditten eller datten. Det er dette som er D’Sounds historie, mener Simone Eriksrud.

Ingen plan

Da vi spilte inn plata hadde vi ikke planer om å lage noe album. Ingen platekontrakt, ingen definert plan, sier Kim Ofstad, som gjør det tydelig hvor sterkt han setter pris på å være trommeslager i D‘Sound.

- Jeg tror det er denne besetningen som gjør oss spesielle. Trommer og bass, og en vokalist. Musikere som kanskje overdriver her og der, men gjør det fordi vi synes det er gøy.

- Og til slutt sa Kim, «folk, vi har ei skive her. Jeg synes vi skal gi den ut, sier Eriksrud.

Ganske glatte

D‘Sound nærmer seg sitt 20-årsjubileum. Det store gjennombruddet kom da albumet «Beauty Is A Blessing» gikk til topps på salgslistene i 1998. Da de kom med sin velproduserte funkpop måtte de tåle mye av den vanlige kritikken om å være for flinke, for glatte.

«Men det er sånn vi liker det. Vi er egentlig ganske glatte», sa de sist de ble intervjuet her i avisen. For 15 år siden på jazzfestivalen i Molde, der de senere på kvelden viste at kunne funke hardere enn de fleste hvis de virkelig vil. En konsert som Jonny Sjo mener fortsatt står som en av de store i gruppas historie.

- Vi har jo hørt at vi er glatte hele veien. Vi har ristet det av oss. Vi spiller sånn som vi har lært, og vi har elsket det. Så er det noen som har andre formeninger om hvordan man skal spille på instrumentene sine, sier Sjo.

Positivt ladet

- Vi fikk mye tyn for å være flinke, men nå er flinkis blitt et positivt ladet ord. I den verste tida fikk vi likevel mange gode tilbakemeldinger fra folk vi har sett opp til. Vi har tro på å gjøre det vi er bra til, mener Ofstad. Og Simone Eriksrud stemmer i:

- Det jeg er stolt over, i et år jeg har brukt mye tid på å tenke over hva jeg har vært med på: Hver gang har vi gjort det vi har hatt lyst til, ett hundre prosent. Inspirert av house, funk, neo soul, og milde Moses så mange som har likt det vi har gjort. Det beste livet er utenfor avisene, på dansegulvene og på bilstereoen, der har vi levert godt fordi vi har vært oss selv.

Mye annet

I årene mens D’Sound har vært borte har medlemmene gjort mye annet. Simone Eriksrud har vært med på å skrive slagere som «Ambition» for Donkeyboy, og «Yes Man» for Bjørn Johan Muri. Jonny Sjo og Kim Ofstad har jobbet mye med Madcon, de produserte «Beggin’» og «Glow» og Ofstad har skrevet Cee Lo Greens hitsingel «It’s OK». Han har nå låter med på det kommende albumet til den amerikanske r & b-artisten Joe.

Neste lørdag er det Simone Eriksruds dag i «Hver gang vi møtes», der sanger hun har vært med på skal tolkes av Elg, Anneli Drecker, Samsaya, Sigvart Dagsland, Alexander Rybak og Lars Lillo-Stenberg,

- To måneder etter at plata var ferdig ringte de fra «Hver gang vi møtes». Jeg tok det som et tegn, sier Simone Larsen som imidlertid ikke har lov til å si hvilke låter de andre i programmet kommer til å framføre neste lørdag, om det blir både «Yes Man» og «Ambition» i tillegg til D’Sound-låter.

- Det blir en nedtur om det ikke er noen D’Sound-låter, ler de to andre.

- Jeg tenkte mye på dere når jeg fortalte om oss, om dere kommer til å tenke «hvorfor sa hun det der? Kunne ikke hun sagt det på en annen måte». Men det er supert at folk får anledning til å bli kjent med D’Sound igjen på denne måten også. Når jeg blir hedret blir Kim og Jonny hedret også, sier Simone Eriksrud.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

«Vi har jo hørt at vi er glatte hele veien. 
Vi har ristet det av oss.»

Jonny Sjo, musiker