En nybakt mamma løfter stolt opp sin førstefødte inne på rommet. Faren stryker den lille jenta over hodet, hvor hun har fått på seg en varmende, rød julelue. Sånne strikkes til alle desemberbarna på fødeavdelingen på Kalnes i Østfold.
Tre dager unge Dagny er én av dem.
– Det har bare alltid føltes som en naturlig del av livet, at når vi blir voksne skal vi ha barn, forteller Charlotte Johansen (29) og Espen Mjølnerød (35) fra Halden.
1. desember kom lille Dagny til verden. Det blir færre som henne, altså nyfødte i Norge. I alle fall per kvinne i fruktbar alder. Det er en mangeårig utvikling. Flere forblir barnløse, og de som føder for første gang blir stadig eldre.
– Å få barn er noe av det mest givende jeg har opplevd i livet, synes Mjølnerød, som fra før også er pappa til Odin (2,5 år).
– Dessuten stopper jo alt opp til slutt hvis vi ikke fører generasjonene videre, legger han til som et tankekors.
«Lag flere barn!»
– Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres. Jeg skal heller ikke komme med noen pålegg, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) i sin nyttårstale 2019, da hun til manges store overraskelse regelrett oppfordret nordmenn til å få flere barn.
Men hvorfor gikk statsministeren til dette skrittet, som også den sittende regjeringen har gjort etter henne?
«Rekordlav fruktbarhet: – Faresignal for Norge» (VG 2024). «Har ikke skjedd på over to år: – Vi føder for få barn» (Avisa Sør-Trøndelag 2024).
Overskriftene om synkende fødetall har vært mange de siste årene. Et kjapt søk i Retriever, en database over publiserte nyhetssaker, viser at det er blitt skrevet over 900 artikler om fødselstallene det siste året.
Norske kvinner får stadig færre barn. En liten oppsving i fruktbarhetstallet på 1990-tallet flatet ut, før 2009 ga det beste fruktbarhetsnivået siden 1975. Siden har pilene bare pekt nedover, med pandemiåret 2021 som eneste unntak. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (se faktaboks).
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
---
Fødsler og fruktbarhet
- Det ble født 51.980 barn i 2023. Det er rett nok 500 flere enn året før, men fruktbarhetstallet, målt til 1,40 barn per kvinne i 2023, er likevel rekordlavt etter 1970.
- Fruktbarhetstallet er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt. Det er basert på totalt antall fødte og antallet kvinner i alderen 15 til 49 år.
- Et stort antall innvandrerkvinner fra Ukraina i fjor, med betydelig færre fødsler enn snittet, er eksempelvis med på å dra fruktbarhetstallet ned, ifølge SSB, men utviklingen er uansett den samme.
- Blant de tydeligste tegnene i tiden, er at stadig flere kvinner og par venter lenger med å få sitt første barn.
- De siste 15 årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med mer enn to år. I fjor gikk den opp fra 30,2 år i 2022 til 30,3 år. For fedre var gjennomsnittsalderen 32,3 år, ifølge SSB.
---

Forsker: – Ønsker barn, men venter
Men hvorfor synker fruktbarheten? Det har flere forskere og flere undersøkelser forsøkt å finne ut av. Årsakene er sammensatte, ifølge en OECD-rapport fra juni 2023.
Foruten spørsmål om personlige prioriteringer og roller i kjærlighetslivet, som følge av endrede normer for verdien av familielivet, bruker unge nordmenn også lengre tid på å finne ut om de vil ha barn.
Det skyldes bekymring for personlig økonomi, at det å bli foreldre er veldig intensivt og at verden er et farligere sted med klimakrise og kriger som truer. Det synes vanskelig å peke på hvilke av disse problemstillingene som i størst grad vil påvirke fruktbarheten positivt eller negativt.
Om fruktbarheten holder seg på dagens nivå over lang tid, vil dette sende Norge ut i en langvarig eldrebølge – med flere som trenger pleie enn dem som kan gjøre jobben, ifølge OECD-rapporten.
Likevel blir vi flere som ikke ønsker barn i det hele tatt. En anonym bruker med ukjent alder, på et diskusjonsforum hos Kvinneguiden, beskriver egne tanker om akkurat det:
«Jeg er frivillig barnløs og det er et av de beste valgene jeg har tatt, ved siden av utdannelsen/jobben min og mannen min. Mine beste punkter for å være barnløs:
- Barn koster penger. Du får dessuten mindre i lån.
- Jobben satser på meg, ettersom de vet at jeg ikke skal ha barn. Jeg kan gjøre karriere og det gir mange muligheter.
- Vi er frie til å gjøre det vi vil, når vi vil. Vi kan reise når vi ønsker og ikke når vi må.
Av mine venninner er det bare noen få som har valgt å få seg barn. De fleste er barnløse, enten om de er i forhold eller ikke».
Flere venter
Vi slår på tråden til Rannveig Kaldager Hart, som bør vite litt om dette. Hun har treffende nok doktorgrad i sosiologi med fokus på fruktbarhetsatferd. Som forsker ved Institutt for helse og samfunn (UiO) og Senter for fruktbarhet og helse (FHI) vil hun gjerne snakke om temaet, som hun er dypt inne i.
– Sist Norge opplevde lav fruktbarhet var på 80-tallet. Da ble det satt ned et utvalg, som skulle vurdere både konsekvensene av nedgangen og om det fantes politiske tiltak som kunne gjøre det enklere å få flere barn og kombinere dette med å ha betalt arbeid, forteller Hart.
Nå leder hun selv et slikt utvalg på oppdrag fra regjeringen. De skal finne svar på hvorfor Norge har rekordlave fødselstall, stadig eldre førstegangsfødende, færre som lever i parforhold og flere barnløse.
Første delrapport skal leveres i april neste år og arbeidet være ferdig tidlig i 2026. Derfor uttaler Hart seg basert på egen erfaring og kunnskap i arbeidet som forsker. Ikke som utvalgsleder.
– Det som er veldig distinkt, er at fallet i fruktbarhet i stor grad er konsentrert blant unge voksne under 30 år. Færre får sitt første barn i 20-årene. Ifølge en spørreundersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) fra 2020, ønsker de fleste som er i 20-årene likevel å få barn før eller senere, påpeker Hart.
– Undersøkelsen viser også at flere får barn senere enn de sier at de ønsker. Det henger sammen med at flere tar utdanning. Vi har ikke lavere fruktbarhet blant studenter enn før, men vi har flere studenter enn før. De med høy utdanning får ikke færre barn, men utsetter det, forklarer forskeren.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)

Ideell alder og antall barn
Når er det egentlig best å få sitt første barn? De som svarte i ISF-undersøkelsen mente at ideell alder ved første barns fødsel er 28 år blant menn og 26,7 år blant kvinner. Det ligger under faktisk gjennomsnittlig fødealder, både i befolkningen og blant deltakerne i undersøkelsen.
– Det som også er tydelig, er at fruktbarhetstall fordelt på utdanningsnivå viser et skarpere fall i fruktbarhet blant de med lav utdanning, forteller Hart, og viser til en helt fersk PhD-avhandling i sosiologi av Kathryn Beck.
Hart trekker fram enda et poeng, som kan spille en rolle for mange:
– Boligprisene har økt betraktelig de siste tiårene. Utgifter til bolig er en stor del av kostnaden ved å få barn, og man får da også mindre i lån. Det kan gjøre at flere utsetter barnefødsler til etter at man har sikret seg boligen man vil ha. Boligkostnader er mest krevende å dekke for de som har lavere inntekt og utdanning, så kanskje kan dette sees i sammenheng med at fallet i fruktbarhet er størst blant unge voksne uten høyere utdanning, sier Hart.
Menn ønsker i snitt 2,09 barn og kvinner 2,36 barn, viser ISF-undersøkelsen. De viktigste grunnene til at de selv eller partneren ikke ønsker flere avkom, er fysisk belastning ved å gå gravid og føde. I tillegg får mange ikke nok søvn som småbarnsforeldre. Dessuten koster det økonomisk og at de vil prioritere de barna man allerede har.
De som er ufrivillig barnløse finnes naturligvis også. En undersøkelse gjort i Tromsø viser at det der er bare en liten økning i denne gruppa – fra fire til seks prosent på 50 år, ifølge Forskning.no.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Dink-trenden: – Det handler om frihet
Vi tar en telefon opp til Troms også. I lille Salangen bor nemlig et ungt par som identifiserer seg med DINK-trenden, «double income, no kids». Vi ble nysgjerrige.
«DINK-dilla: De lever livet uten barn og elsker det», kunne TV 2 fortelle for ett år siden.
Karla Sende (28) og Per Christian Schjølberg (29) har tatt et gjennomtenkt valg om å vente med barn til senere. De har vært sammen i tre år. I tillegg til å nyte tid med hverandre, nyter de det hun kaller friheten.

– Vi er så glad i den friheten til å kunne reise og oppleve det vi ønsker. I tillegg jobber vi mye, begge to, og ser ikke helt hvordan barn skulle passe oss nå, forteller Sende.
Alle vennene hennes har barn, og i Salangen opplever hun at det er vanlig å få barn i 20-årene. Hun og partneren går dermed imot normen.
– Vi ser hvordan venner med barn er opptatte på andre måter enn oss selv, og som vi har stor forståelse for, men føler oss ikke klare for det ennå.
Paret ønsker derimot barn en gang i framtiden. Bare ikke nå.
– Vi ønsker barn etter hvert og da ser vi fram til å oppleve ting også sammen med barnet. Jeg har hørt at de første to årene kan være de «tøffeste» i et parforhold, og ved å vente med barn har vi gitt hverandre god tid til oss som par. Foreløpig har vi to hunder, som er som babyer for oss. De er med på alt av naturopplevelser, som fjellturer, camping, bading og skøyter, forteller hun.
Sende vedgår at utsettelse av livet med barn også gir god mulighet til å bygge seg opp økonomisk, men det har ikke vært en grunn for paret til å vente.
– Det handler om friheten og om oss. Jeg har venner og familie som prøver å skremme meg med den berømte biologiske klokka, så jeg har vel sagt at vi skal prøve å få barn fra jeg er 32 år. Vi har noen år til, slår hun fast.
«De unge venter lenger med å få sitt første barn, og færre får det tredje barnet. Én grunn kan være at dagens unge ser ut til å være mer i tvil om verdien av å få barn relativt til andre livsprosjekter og idealer. Samtidig forblir den velkjente «tidsklemma» høyst reell: Stadig flere har utfordrende heltidsjobber, samtidig som foreldreskapet blir mer «intensivt».
Bruker mer tid med barna
Forsker Rannveig Kaldager Hart beskrev noe som ligner det unge parets tanker og valg i en kronikk i Aftenposten i fjor sommer, signert sammen med kolleger ved Senter for fruktbarhet og helse:
– Mener du det samme nå, og kan du utdype, Hart?
– Dagens mødre bruker både mer aktiv tid sammen med barna sine, og mer tid i betalt arbeid, enn det mødre gjorde tidligere. Fedrene har økt tiden de bruker på omsorg for barn uten å redusere tiden i betalt arbeid tilsvarende, svarer forskeren.
Statlige velferdsordninger i nordiske land, som gjør det lettere for begge foreldrene å være i jobb, gjør ikke at det er billigere å oppfostre barn her enn i andre land, forklarer hun.
– Tvert imot, Det at vi bruker mye tid og penger på barna våre, og at begge foreldre står i betalt arbeid samtidig, gjør at den totale kostnaden ved å få barn og den totale arbeidsinnsatsen til foreldre er stor i de nordiske landene, poengterer Hart.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Synes samfunnet har mistet familieverdier
Tilbake på fødeavdelingen i Østfold, retter pappa Espen Mjølnerød litt på den røde lua til desemberbarnet Dagny for at hun skal være fornøyd.
Han og Charlotte Johansen, de nybakte foreldrene fra Halden, hører til blant de som får barn senere enn de egentlig kunne ønsket seg. Tilfeldighetene ville det ikke slik for noen av dem. De opplever at mange i deres generasjon som et minimum vil ha gjennomført studier, og gjerne ha enda mer «på plass», før barn er aktuelt.
– Og så tror jeg at mange flere enn før påvirkes av forventninger fra samfunnet og andre, ofte gjennom sosiale medier, til hva de skal oppleve og oppnå før de starter et familieliv. Dessuten, jo lenger man utsetter det, desto vanskeligere blir det å finne rett partner også, påpeker Mjølnerød.

Hva en rett partner er, påvirkes også mange av gjennom sosiale medier, tror de begge.
– Vi synes at samfunnet har mistet litt av familieverdiene.
Barnepass, omsorg og oppdragelse er et løp som i for stor grad legges opp og styres av myndighetene, synes de nybakte foreldrene. De sikter da blant annet til at de fleste, som følge av hvordan samfunnet er innrettet, må overlate barna til barnehage fra de er helt små.
– Når begge er i full jobb, er det jo mer krevende å få kabalen til å gå opp. Foreldre burde fått mer tid sammen med barna, og det tror vi også er en av grunnene til at flere får barn senere og i det hele tatt færre barn enn før, forklarer Johansen.
De kjenner flere som har valgt ikke å få barn.
– En jeg kjenner mener at samfunnet ikke er innrettet sånn at det passer å få barn, og jeg vet om flere som har fått barn ganske sent, sier Mjølnerød.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Tall som gir håp
På fødeavdelingen på Kalnes råder imidlertid framtidsoptimismen. På veggen har de funnet plass til «Livets tre», hvor de markerer alle fødsler måned for måned. Treet verdsetter hver nye baby og har påskriften: «Jente, gutt, rumpen først. Flerlinger, stille født».
Per 3. desember var det født 2.888 barn ved sykehuset i år. For første gang på mange år ligger det an til flere enn 3.000 fødsler på ett år ved sykehuset.

Og – ganske nylige tall fra Helse Sør-Øst viser at Sykehuset Østfold fra 2016 og fram til 2023 er den fødeavdelingen i regionen med en liten vekst i fødselstallet, på 1,2 prosent.
– I tillegg viser framskrivingstall fram mot 2040 at Sykehuset Østfold vil øke fødselstallet med cirka 19 prosent. Det er i alle fall positivt at det fødes flere barn og forventes flere barn framover. Vi får en bedre forutsetning for i framtiden å kunne ivareta oppgaver, blant annet en eldre befolkning, som kanskje vokser enda mer, sier avdelingssjef Åse Kari Kringlåk ved Kvinneklinikken.
Hun og kollegene ser den samme utviklingen som ellers i landet.
– Vi har nok likevel noe lavere gjennomsnittsalder på førstegangsfødende hos oss enn i Oslo-området, som ligger høyest i landet. Tendensen er uansett, vi ser jo det her også, at de fleste som føder nå stifter familie senere. Og de er eldre når de føder. Vi har mange fødende som er opp mot 40 år og eldre. Majoriteten føder i 30-årene, mens det før var mest vanlig i 20-årene.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)

Den endringen er tydelig bare de siste ti årene, påpeker hun, og viser til at det kan ha helsemessige ulemper å føde i høyere alder.
– Det er jo fysiologisk best å føde barn i 20-årene. Da er vi friskere og sprekere. Uansett alder, er det viktig at man ivaretar helsen sin før og under et svangerskap, understreker Kringlåk.
---
Visste du at …?
- Kvinnene som fylte 45 år i 2023, hadde i gjennomsnitt fått 1,90 barn, og 14,7 prosent hadde ikke fått barn.
- Av kvinnene som fylte 45 år i 2015, var 13,4 prosent barnløse, og de fikk i gjennomsnitt 2,00 barn.
- Utviklingen er tilsvarende for menn: Av de som fylte 50 år i 2023, hadde 23,3 prosent ikke fått barn. Blant menn som fylte 50 i 2015, var 22 prosent barnløse.
Kilde: SSB
---
Jordmor: – La hybelkaninene ligge litt
Forbi oss i korridoren fyker jordmor Chloe Antrobus-Johannessen. Hun viser oss inn til en fødestue, hvor vi får en liten demonstrasjon av utstyr og rutiner. Med et stort smil, forteller hun om spenningen – og utfordringen – som en oppsving i fødselstallene ved sykehuset gir.
– Det er veldig fint at flere velger å få barn, men det kan også være utfordrende i perioder når det er stor pågang. Vi kjenner godt at vi ikke alltid får strukket til for å hjelpe alle så godt som vi kan eller som de ønsker. Ikke nødvendigvis i fødsel, men i barsel. Det er flere pasienter å fordele tiden på, sier hun og fortsetter:
– Det er flere som har ulike utfordringer i svangerskapet, som er med på å komplisere fødslene og oppfølgingen de får hos oss i barseltiden. Det er en eldre fødebefolkning som får sine første barn. Og det er flere utenlandske, som har vært kort tid i landet og er veldig sårbare på grunn av utfordringer med både språk og kulturelle forskjeller. Vi ønsker å gi alle som er innlagt på fødsel og barsel en god og trygg opplevelse, poengterer Antrobus-Johannessen.
Hun opplever at mange er mer alene om foreldreskapet enn tidligere, at storfamilien ikke er like involvert som før og at det kan gjøre det mer krevende å være foreldre.
– Mange er nok ensomme og mye alene. Man skal klare seg selv, man skal mestre alt, man skal føde, komme seg på beina, ta seg av barna, amme, trene. Det er liksom en litt annen forventning til det å være foreldre i dag enn det var før, tenker jeg.
Antrobus-Johannessen har følgende råd til nybakte foreldre som er kommet hjem fra fødestua – og til livet videre med barn:
– På utreisesamtalen her på barsel pleier vi å oppfordre til å snakke sammen, være rause med hverandre og si ja takk til hjelp. Har du foreldre eller noen i nærheten – la de komme med mat eller ta en trilletur med barnet. Og husk at ikke alt trenger å være så perfekt. La hybelkaninene ligge litt, fokuser på å bli kjent med det nye barnet og bli kjent med hverandre på en ny måte som familie, slutter jordmoren.
Les også: Lave fødselstall bekymrer: − Dramatisk

Kommentar: Så klart vil vi ha i pose og sekk