Når barn blir født i Betlehem

I juleheftet «Rød jul» forteller jordmor og førsteamanuensis ved OsloMet Berit Mortensen en historie som minner sterkt om det velkjente juleevangeliet. Den handler om en gravid kvinne og en fødsel med komplikasjoner:

I en liten landsby som ligger langs veien mellom Nasaret og Betlehem bodde Aname sammen med sin mann og deres førstefødte sønn. Da de skulle ha barn nummer to viste det seg at babyen lå feil vei og på fødestua oppdaget jordmora at to små føtter var på vei ut.

For å redde barnet ble løsningen å sende Aname til sykehuset i Ramallah for å få utført keisersnitt. Akkurat som to tusen år tidligere var landet preget av krig og forfølgelser. Bilen med Aname ble stanset av israelske soldater, og resultatet var at hun fødte – ikke i en stall, men i ambulansen.

Sammenlignet med historien om Maria, Josef og barnet i krybba endte dessverre ikke Anames fortelling like godt. Anames baby ble kvalt og døde under fødselen. Da Berit Mortensen jobbet på et jordmorprosjekt i Palestina fikk hun høre Aname fortelle om den traumatiske opplevelsen med egne ord: «De sa det var Guds vilje, men det var soldatenes».

Politisk evangelium

Berit Mortensen har engasjert seg sterkt i kampen for bedre fødetilbud, både i Norge og andre steder i verden. Fra 1987 har hun jobbet med internasjonalt solidaritetsarbeid i Palestina og Libanon som sykepleier, jordmor og prosjektansvarlig for organisasjonen Norwegian Aid Committee. Og fra 2006 har hun i samarbeid med palestinske jordmødre utviklet og iverksatt en lokalt tilpasset modell for sammenhengende jordmortjeneste for landsbykvinner på den israelskokkuperte Vestbredden.

– Kan man i det hele tatt snakke om Israel og Palestina uten å bli politisk?

– Nei. Om du prøver å late som at det ikke er en konfliktfull okkupasjon der gjør du virkelig en unnlatelsessynd. Å innta den nøytrale holdningen som mange higer etter blir å ta de sterkestes part, sier Berit Mortensen.

I dag er det så lett å ta stilling i konflikten mellom Russland og Ukraina. De forundrer meg at ikke flere folk syns det er like lett å snakke palestinernes sak.

—  Berit Mortensen, jordmor og førsteamanuensis ved OsloMet

– I dag er det så lett å ta stilling i konflikten mellom Russland og Ukraina. De forundrer meg at ikke flere folk syns det er like lett å snakke palestinernes sak.

[ Åpner hjemmet for ukrainske flyktninger på julaften ]

Praktisk feminist

Berit Mortensen var 22 år gammel og nyutdannet sykepleier da engasjementet for palestinerne ble vekket. Hun satt i Landslaget for Norges sykepleierstudenter, som hadde et solidaritetsprosjekt i Palestina der de ønsket å bidra til en mor-barn-klinikk på vestbredden. Når de trengte en norsk koordinator meldte hun seg til å dra. Selv om de fleste syntes det å dra til Palestina var en fin ting å gjøre, var flere allikevel mer skeptiske den gangen.

– Stemninga til Midtøsten-konflikten i Norge på den tida var blandet og jeg husker at noen studenter fra de kristne sykepleierutdanningene truet med å melde seg ut av organisasjonen i forbindelse med dette prosjektet. Men opinionen hadde endret seg noe under Sabra og Shaltila og FNs Unifilstyrker, og det var stadig flere journalister som dro ned for å rapportere hjem om alt som pågikk.

– Jeg bodde i hos en palestinsk familie i Nablus litt over et år. Hadde reiste fra venner og familie. Og fra norsk feminisme der vi den gang protesterte ved å sole oss toppløse, til et sted der jeg måtte dekke meg til, smiler hun.

– Provoserte det deg?

– Nei. Det var en brå og sterk lærdom om å ha sensitivitet for andre kulturer. Selve poenget med å drive solidaritetsarbeid er å besøke andre kulturer – ikke for å belære folk men for å innse at det er vi som har noe å lære. På den måten er det lettere å forstå hvordan andre folk tenker og har det.

[ Jordmødre slutter ved Ullevål sykehus: – Det er bare et spørsmål om tid før noe ordentlig alvorlig skjer ]

Arabisk stil

I tillegg til å jobbe ved sykehuset var dagene var fulle av spenning og nye opplevelser. Og – hun fikk arabisk kjøreerfaring på Vestbredden.

– Ja, min første virkelige erfaring med å kjøre bil ble som en arabisk sjåfør, som kommuniserte i trafikken med å legge meg på hornet. Jeg hadde faktisk større problemer med kjøringa da jeg kom hjem, for her er jo trafikkulturen helt annerledes, ler hun.

Den gangen kunne hun kjøre fra Jerusalem til Gaza, og ta bussen til Kairo, over Suezkanalen. Da hun ble invitert til Tronsmo bokhandel for å lese opp julefortellingen sin nylig, kom minnene og deretter tårene.

Når jeg tenker på hvor lite som har skjedd og hvor mye som har gått tilbake i Palestina blir jeg så utrolig deprimert.

—  Berit Mortensen

– Alt var mye mer åpent der enn det er nå. Dessverre er det blitt mye verre. Når jeg tenker på hvor lite som har skjedd og hvor mye som har gått tilbake i Palestina blir jeg så utrolig deprimert. Så ja, jeg begynte å gråte.

I 2007 dro hun tilbake til Palestina for å starte et prosjektet som gikk ut på å sørge for et mer helhetlig tilbud til kvinner som skulle føde. Ved landsbyens klinikk ble det ansatt en jordmor fra det sentrale sykehuset som kunne følge opp kvinnene tett både før, under og etter fødsel. Det skulle vise seg å ha god innvirkning på både mødre og barns helse.

[ – Jeg har vært på ekstravakter på store sykehus i Oslo og tenkt: Dette makter jeg ikke ]

Brøler for barsel

2022 har vært et år med mange utfordringer også i det norske i helsevesenet. Fødeavdelinger legges ned, og jordmødre sier opp jobbene sine fordi de opplever et arbeidspress som oppleves for risikabelt både for egen og fødekvinners helse. I oktober kom Berit Mortensen ut med boka «Barselbrølet» der hun tok et kraftig oppgjør med nedbyggingen av barselomsorgen og det hun ser som et mer klassedelt tilbud i framtida.

– Jeg har vært veldig kritisk til foretaksmodellen siden den ble innført. Det er en måte å få lagt ned de små sykehusene på, for å få andre regler og ta det ut av politisk kontroll. Jeg syns rett og slett det er en fare for demokratiet at man har tatt det ut av politisk forvaltning og lagt det til en markedsstyrt styringsmodell, sier Mortensen.

De andre nordiske landene har også store problemer. For å prøve å holde på jordmødrene har et sykehus i Sverige forsøkt en mer helhetlig omsorgsmodell med prosjektet «Min barnmorska». Mortensen var nylig der for mer kollegaer på studietur.

Stikkordet er kontinuitet der jordmødrene får en gruppe kvinner som de følger opp gjennom svangerskapet.

—  Berit Mortensen

– Stikkordet er kontinuitet der jordmødrene får en gruppe kvinner som de følger opp gjennom svangerskapet. Så velger kvinnene selv om de vil føde hjemme eller på sykehuset og det følger jordmora opp.

– Det høres ikke veldig komplisert ut?

– Nei, egentlig krever det bare samarbeid mellom kommune og helseforetak, og det er der som ser ut til å være et stort problem i Norge. Jeg mener de kunne fått det til på ABC-enheten, de kunne inngått et samarbeid med Oslo kommune. Dette står det faktisk i kommune- og helseloven at de er forpliktet til å gjøre både med jordmortjenesten og mange andre tjenester også. Når de velger å ikke gjøre det bør det undersøkes om dette er i konflikt med loven, sier Berit Mortensen.

[  Ber helseministeren ta unge transpersoner på alvor: – Kan redde liv ]

Reiser tilbake

På nyåret reiser hun igjen ut, først til Ghana for å drive et utdanningsprosjekt der. Senere på året står enda en Palestina-tur på programmet.

– Jeg var så heldig å få 20 millioner av Norads Norhedi II-midler for å styrke jordmorforskning og utdanning i Ghana og Palestina. Ghana har høy dødelighet i forbindelse med fødsler, så der skal vi blant annet se om vi får til noe med kontinuitet i omsorgen, og da tar jeg med meg erfaringene fra prosjektet jeg har ledet i Palestina.

Nå fikk fortellingen om Aname en litt lykkeligere slutt enn det lå an til i starten av Berits julefortelling. Da den palestinske kvinnen fikk sitt neste barn var det en fredeligere periode og Aname ble godt fulgt opp fra sin jordmor med kontinuitet i omsorgen, sier Berit Mortensen.

– Og det burde jo være så enkelt egentlig, både i Ghana og i Palestina. Og i Norge.

Hele historien om Anames fødsel kan leses i Manifests julehefte «Rød jul».

[  Marit kjørte med blålys og morfin forbi sitt eget sykehus ]

[  Et rop etter antibiotika ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen