Reportasje

Trusler om voldtekt og drap: Hva skjer med kvinnesynet i e-sporten?

Grov sjikane og hets er hverdagskost for kvinnelige e-sport-utøvere. Forsker mener gutter blir sosialisert til å være rølpete og ufine.

Lotta Klonteig (24) er en av gamerene du møter i NRK-serien «Enter e-sport».

– Det er frustrerende å ikke bli tatt seriøst når jeg har lagt så mye energi i å bli bedre, sier Lotta Marie Klonteig til Dagsavisen.

24-åringen fra Larvik er blitt omtalt som «prinsessen av norsk e-sport» og er en av landets beste gamere. Likevel er hverdagen som proffgamer preget av å ikke bli tatt seriøst – fordi hun er jente. I NRK-serien «Enter e-sport» forteller hun om seksuell trakassering og sjikane på daglig basis.

– Hetsen fra fremmede på nettet er konstant. De kaller meg hore, feit, stygg. Hvis jeg gjør en feil i et spill, skylder de på at jeg er jente.

Lotta Klonteig (24) er en av gamerene du møter i NRK-serien «Enter e-sport».

Hun er ikke alene. Mer enn tre av fire kvinnelige gamere (77 prosent) har opplevd å bli trakassert i gaming-miljøet på bakgrunn av kjønn, viser en undersøkelse gjort for elektronikkprodusenten Lenovo. Til tross for at stadig flere jenter spiller dataspill, forteller mange om en ekskluderende kultur, hvor gutta troner på toppen.

Klonteig tror problemet er omfattende, men er likevel opptatt av å understreke at hets knyttet til kjønn ikke er det eneste problemet i miljøet.

– Dette er ikke sånn: «stakkars meg, jenter har det så mye verre»-greie. Det er mye drittslenging i miljøet generelt.

Klonteig forteller om et miljø hvor hets og mobbing er normalisert.

– Man er skilt av internett og en skjerm, og forstår nok ikke helt rekkevidden av hva man gjør. Men man vet aldri hvem det er man snakker til, eller hva slags bakgrunn de har. Man kan ødelegge et annet menneske bak et falskt navn.

Dritt-snakk

– Maskuline kulturer har ofte innslag av konkurransepreget hets, hvor utøverne utfordrer hverandre og setter hverandre på plass.

Kristian Bjørkelo ved Universitet i Bergen har nylig disputert på en avhandling om grenseoverskridende oppførsel i spill. Han mener hets er et generelt problem i gaming-verdenen.

Han synes man må se nærmere på hvorfor sjikanen oppstår – eller «trash-talk», som han kaller det. Han mener det kan knyttes til hva konkurransekultur gjør med mennesker. «Trash-talk» blir en del av leken, og sørger for at de som ikke er med på den, går sin vei. Seksualisert hets ekskluderer jenter og kvinner, selv om de utgjør nesten halvparten av gamerne.

Det opprettholder ideen om at gaming er for gutta.

– Gutter blir sosialisert til å være rølpete og ufine. Jenter føler seg ikke velkommen i møte med hormonelle gutter som bøtter ut drit på den måten. Når du slipper å se noen i øynene kan du dra det ganske langt. Mange tenker at det som skjer på internett er mindre virkelig, men det er det jo ikke.

I fjor fikk e-sporten sin egen bølge av metoo-historier, med alt fra anklager om seksuell trakassering til overgrep. Bjørkelo tror ukulturen får spre seg, fordi den ikke møter nok motstand innad i miljøet.

– Overgangen fra ord til overgrep, er at man lar det foregå uten noen form for motbør. Da kan man få inntrykk av at det er greit å mangle sperrer.

Kristian Bjørkelo jobber ved Universitetet i Bergen.

Umotiverende

Nora Vik er en seksten år gammel jente fra Oslo. Hun ble introdusert for gaming av sine eldre brødre da hun var sju år gammel, og går i dag på e-sport-linje på videregående. Men hetsen hun får for å være jente, har virket demotiverende.

I en kronikk i Dagsavisen, skriver hun:

«Jeg bruker aldri stemmechat for å kommunisere med de andre på laget. Jeg vet hva som kommer til å skje da. Hatefulle ytringer og grov seksualisering»

De stygge kommentarene begynte ganske tidlig, forteller hun.

– Da jeg var liten fikk jeg høre ting som: «Er du sikker på at du er gamer, du er jo en jente». Da jeg ble eldre, begynte det med mer seksualisert hets, kanskje i åttende klasse.

Nora Vik (16)

Hun unngår å kommunisere over stemme-chat når hun spiller over nett. De gangene motspillere skjønner at hun er jente, er det vanskelig å forsvare seg.

– Jeg pleier ikke å si så mye tilbake. Da latterliggjør de meg bare. Det ødelegger spillopplevelsen.

Vik tror det handler om et etablert maskulint miljø, hvor de vil beskytte det som føles som deres egen verden.

– Du sitter trygt bak en skjerm, og ingen kan ta deg. Da blir det en slags gjengmentalitet. Jeg tror det handler om at man skal beskytte sin egen maskulinitet.

Guttastemning

– Det finnes miljøer med mye gutta-stemning hvor man ekskluderer jenter aktivt.

Daniel (16) er klassekamerat med Nora Vik, og et lovende talent innen skytespillet Counter-Strike. Han begynte å spille allerede som treåring, sammen med moren sin – som også er gamer. Daniel mener gaming-miljøet, spesielt innen skytespill, har en aksept for sjikane mot jenter.

– Det kommer helt ut av det blå. «Jævla hore, gå og drep deg selv, gå tilbake til kjøkkenet», kan folk finne på å si til jente-spillere.

Selv har han prøvd å si ifra, men ofte til ingen nytte.

– Jeg har kuttet kontakt med folk som ikke har oppført seg mot jenter. Men miljøet er så giftig at det er vanskelig å bryte gjennom.

Han sier at den giftige oppførselen langt på vei er normalisert i gamingmiljøet. Han tror det er færre jenter med på lag, fordi de ikke føler seg velkomne.

– Det kan være at det er vanskelig å komme inn i et miljø med masse gutter. De blir jo også mobba for å være jente, hele tida. Det er lettere å miste motivasjon til å spille.

Daniel Vinichenko (16)

Jobben for aksept

– Det har vært et mannsdominert miljø veldig lenge, vi forventer ikke å knipse med fingrene og bli akseptert, heller.

Lotta Marie Klonteig mener utfordringene i e-sport-miljøet er så sammensatte, at det krever tid å bryte ned stereotyper og fordommer. Å hevde at jenter er like flinke, tror hun ikke er løsningen.

– Jeg hadde vært dum hvis jeg sa at jenter er like flinke som gutter i dataspill, for det er ikke sant. Det har ikke vært sosialt akseptert å game som jente før nylig. Når gutter får en konsoll i hånda fra de er tre, blir de jo flinkere.

Hun understreker at hun ønsker endringer som gjør det bedre for alle.

– Jeg respekterer gutta og ser opp til dem. Mitt mål er ikke å ødelegge noe for gutta i det hele tatt.

Klonteig tror en løsning er å blande kjønnene når man danner lag eller spiller turneringer.

– I sport gir det mening å dele opp jenter og gutter. Men ikke i e-sport. Jentene vil ikke ha egne lag og turneringer, vi har det bare fordi vi ikke er akseptert og respektert. Vi vil jo gjerne spille med guttene. Å begynne med miksa lag hadde vært et stort steg i riktig retning.

Hun ønsker å ha fokus på temaet, så flere jenter kan ta plass i sporten.

– Jeg tenker på alle jentene som kommer etter meg. Jeg vil hjelpe dem, så de slipper å gå gjennom det jeg har måttet gå gjennom.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Se video: