Småjobbformidleren med sosial samvittighet

Av og til må man bare begynne med tallene. Norge har i dag, per inngangen til denne vakre julimåneden, 163.300 helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er 5,8 prosent av arbeidsstokken.

Hva kan og må vi gjøre for å få de tallene til å bli mindre?

Det er mye vi vet funker. Å sette folket til å bøye bananer, omtrent. Sette i gang store, offentlige prosjekter som sysselsetter og øker skatteinngangen og får hjulene i gang. Andre krefter ønsker å forjævligfisere arbeidsmarkedet og presse lønna ned. Utviklingen på taxi-markedet, primært i Oslo, er et eksempel på det. Antallet løyver til å kjøre drosjebil har økt med over 50 prosent siden regjeringen slapp markedet fritt tidligere i år. Det betyr at veldig få taxisjåfører tjener nok penger til å leve i høykostlandet Norge, men det er i alle fall mange som er sysselsatt i bransjen.

Vi kan jo øke skattene. Eller kutte dem. Innføre kortere arbeidstid eller fjerne betalt sykedag. Og vi kan kanskje låne øre til en fortsatt relativt liten, ukjent app – av alle ting?

Det var selvsagt ikke meningen da appen så dagens lys for fem år siden, for da var det ingen som visste hva korona var. Men kan det faktisk være mulig at en småjobbstilbyder har noe å bidra med for å løse dagens koronapåførte arbeidsledighetskrise?

[ «Verdens grønneste by»-kåringer vinnes alltid av rike land i nord. Det er en trussel mot vår forståelse av klimakrisen ]

Luado kobler deg som har behov for å få små oppdrag utført i hjemmet ditt med personen som kan utføre disse arbeidsoppgavene. Alt etter boka, lover selskapet: Hvitt arbeid, alle rettigheter, fullt innsyn og forsikringsordninger.

Det, mener selskapet selv, kan være en av flere veier ut av dagens krise. Luado vil bidra, hevder selskapet selv.

Og åpner med det for et vanskelig spørsmål: Kommer de til å få lov til fortsette med det?

Terapeuten som kom inn fra kulden

Cato Nysveen hadde ikke sett for seg at han skulle befinne seg her i et hus i utkanten av Moelv denne vakre sommerdagen. Det var aldri planen. Nysveen drev med kuldeterapi, han. Ga folk i Innlandet behandling for alt fra rynker og cellulitter til mer alvorlige plager ved hjelp av nedkjøling. Og det skulle Nysveen fortsette med, trodde han.

Så kom koronaen til landet, omtrent samtidig som Nysveens leieavtale på lokalene han brukte til behandlingen ble sagt opp av huseier. Hva nå? Cato Nysveen slo aksjeselskapet sitt konkurs, klødde seg litt i hodet – og kastet seg ut i et nytt arbeidsliv.

Nysveen har alltid vært praktisk. Alltid fikset ting. Det skulle han få uttelling for idet landet gikk i stå

Nysveen er i slutten av 40-årene. Han har bakgrunn fra avisbransjen, som bud. I 20 år leverte han aviser i det som i dag heter Innlandet, først på Lillehammer, siden Hamar. Han satt i styret i fagforeningen og kjørte aviser på natta. Så fulgte det et lite forretningseventyr i Oslo som ikke gikk helt etter planen, før Nysveen flyttet hjem igjen til Innlandet og begynte som kuldeterapeut. Siden 2017 var det kuldeterapi han levde av.

Og nå sto han der uten eget selskap, uten lokaler og skulle drive med en behandling som krever tett menneskelig kontakt. Midt under en pandemi. Nysveen beskriver seg selv som en type som aldri har vært noe skolegeni, han falt litt utenfor på skolen. Men han har alltid vært praktisk. Alltid fikset ting. Det skulle han få uttelling for idet landet gikk i stå. Med god hjelp av en app, eller en plattform, om du vil.

Det var en tilfeldighet som førte Nysveen til denne appen. Han hørte for første gang om Luado på Facebook, da selskapet søkte etter montører i Ringsaker-området. Nysveen registrerte seg på plattformen i mars i fjor.

Og så nærmest eksploderte det. I en periode der mange havnet på utsiden av arbeidsmarkedet eller måtte søke staten om støtte for at bedriften skulle overleve, hadde Nysveen så mange oppdrag at han på det meste hadde 14 ukers ventetid for oppdrag, forteller han.

Det var ikke nødvendigvis snakk om så store oppdrag. Snarere tvert imot: Luado tilbyr primært tjenester som hjelp til å montere IKEA-møbler eller andre småoppdrag. Det, viser det seg, er en ettertraktet tjeneste. Og siden Cato Nysveen var tidlig ute med å etablere seg i Ringsaker-området og det enda skulle ta en stund før flere andre kom til, var det han alle oppdragene gikk til.

Cato Nysveen ble rett og slett en ettertraktet mann da koronaen kom til landet. Og mye av det skyldes altså en app du kan laste ned på telefonen din. Og nå står han her og beiser terrasser og balkonger på en privatbolig i et byggefelt på andre dagen, og livet er på stell.

[ Uansett kor kritisk ein er til USAs politikk, er det umogleg å oversjå krafta i landets kultur ]

Inspirert av Brasil

Tanken bak Luado er egentlig ganske enkel, forteller daglig leder Jarle Naustvik i Luado. Selskapet er, gjennom en app og en nettside, en småjobbsformidler for hus og hjem. Det handler primært om montering av møbler, fasadejobber, snekkerarbeid, vask og lignende, sier Naustvik.

Ideen bak tjenesten oppsto da Naustviks svoger bodde i storbyen São Paulo i Brasil. Her la han merke til at det stadig kom en strøm av folk med verktøykasser og vaskeutstyr til boligkomplekset der han bodde. Svogeren undersøkte litt, og fant ut at det fantes en rekke digitale plattformer som koblet den som gjerne ville vaske med den som trengte en vask. Han kontaktet Naustvik og ba ham undersøke hvordan det så ut på det norske markedet.

Naustvik fant raskt ut to ting, som begge skulle gjøre at det vokste seg et korn som skulle bli til Luado. Det første var at det ikke fantes så voldsomt mange tilbydere av slike tjenester i Norge – og det til tross for at det måtte finnes en marked. Det andre var at de som fantes koblet kunde og utfører, men tilsynelatende ikke så mye mer. Hvor var kontrollen med om hvorvidt arbeidet gikk skikkelig for seg? Med at den som utførte jobben fikk skikkelig betalt og hadde arbeidsforhold i tråd med reglene og normene i det norske arbeidslivet? Hvem sørget for at arbeidet ble utført hvitt og rapportert til skattemyndighetene – ikke svart og under bordet?

Jarle Naustvik bestemte seg for at dette var spennende. Det var behov for en småjobbformidler i Norge. Og: Det var behov for en småjobbformidler som prøver å gjøre ting i tråd med det vi ynder å kalle «den norske modellen».

Naustvik selv kaller det «det norske verdigrunnlaget». Altfor mange av aktørene i den såkalt plattformøkonomien har forretningsmodeller som krasjer med dette verdigrunnlaget. Luado vil gå en annen vei, forteller Naustvik. Derfor foregår all betaling for jobbene som utføres gjennom Luados plattform. Alt bokføres. Alle som registrerer seg på appen, blir forsikret. Det finnes ikke rom for svart arbeid gjennom Luado. Og lønna skal være ansvarlig og rettferdig.

– Vi ønsker å være til gagn for både det enkelte mennesket og samfunnet, sier Naustvik.

Det som fantes før Luado, var dårlig for begge, sier han. Men slik trenger det ikke være. Det skulle Luado vise, sier Naustvik.

Faste, trygge jobber

Så er jo spørsmålet om det faktisk finnes plass til en slik aktør i det norske arbeidslivet. Det er faste stillinger som er normen i Norge. Det er LOs soleklare holdning, og resten av fagbevegelsens. Mennesker som har en fast, trygg jobb kan lettere kjempe for sine interesser enn løsarbeideren. Lettere få lån. Kan sove bedre om natta, og sørge for sine barn. Også arbeidsmiljøloven slår fast at det er fast jobb som er måten vi organiserer arbeidslivet vårt på i Norge.

De siste åtte årene har vi hatt en borgerlig regjering som har gjort tilgangen til midlertidige ansettelser enklere. Effekten av denne oppmykingen har ikke gitt resultatene de borgerlige så for seg: En enklere tilgang til arbeidslivet for den som står utenfor. Det har heller ikke ført til et skred av midlertidige stillinger, som venstresiden og fagbevegelsen fryktet. I alle fall ikke ennå, etter fem år.

Tidligere i sommer la det regjeringsnedsatte Fougner-utvalget fram sine konklusjoner om framtidens arbeidsliv. Hovedkonklusjonen er klar: Norge må styrke faste ansettelser framover. Flertallet i utvalget som ble satt ned av en borgerlig regjering, går inn for å fjerne adgangen til midlertidige ansettelser som den samme regjeringen innførte tilbake i 2015.

Utvalget slår fast at det vil være uheldig om løs tilknytning til arbeidslivet får fotfeste i landet vårt. Det er viktig for å unngå en todeling av arbeidslivet, heter det derfra.

En liten uke etter at utvalget la fram sine anbefalinger, kom Borgarting lagmannsrett med dommen i den såkalte Stendi-saken. Retten slo utvetydig fast at omsorgsselskapet Stendi har behandlet sine arbeidstakere som oppdragstakere i strid med norsk lov.

Luado ønsker å jobbe i tråd med den norske modellen. Men hva om den norske modellen ikke ønsker seg selskaper som tilbyr så løs tilknytning til arbeidslivet som Luado legger opp til?

[ På 2000-tallet skrev Bjørn Stærk en islamkritisk blogg. Og han fikk bakoversveis av de som var enige med ham ]

Privat og proff

Da Cato Nysveen begynte i Luado i mars i fjor, var han en såkalt privatfikser. Luado opererer med to typer fiksere: De private, og de proffe. Forskjellen er at den ene er tilknyttet plattformen som privatperson, mens den andre er tilknyttet gjennom et enkeltpersonforetak, et såkalt ENK, eller et aksjeselskap.

Det tok ikke lang tid før Nysveen måtte registrere et ENK. Skatteetaten opererer med noe som kalles småjobber, der privatpersoner kan tjene opp til 6.000 kroner per husstand man jobber for – men bare opp til den totale inntjeningen har passert 50.000 kroner i løpet av et år. Da må virksomheten MVA-registreres.

Nysveen kom raskt opp på et nivå der han tjente for mye per husstand og totalt. I fjor høst ble han en såkalt proff-fikser. Det innebærer at han tjener mye bedre per time enn han gjorde før. Luado har faste takster, der en privatfikser tjener rundt 200 kroner, og en proff-fikser det dobbelte.

Det innebærer også at kunden måtte betale omtrent dobbelt så mye som før for å få den samme tjenesten av Cato Nysveen. Han merket konkurransen fra noen privatfiksere som dukket opp i regionen, det ble litt færre oppdrag. På den andre siden tjener han så mye bedre på jobbene han utfører at han holder inntekten oppe og vel så det.

Det er ikke småpenger Nysveen drar inn gjennom Luado. Han har rundt 50 prosent av inntekten sin fra plattformen, resten kommer fra lignende oppdrag som han drar inn privat, og noen prosenter fra fryseterapi. Nysveen har klart å lage seg en heltidsjobb av disse småjobbene. Takket være Luado ser økonomien lysere ut.

Dagens oppgave er å beise balkonger og plattinger i et byggefelt utenfor Moelv, etter at han slipet dem dagen før. Det er ikke en lett farge å beise, sier han, siden det er brun sjattering under fra før. Jobben tar to fulle arbeidsdager, det er mange balkonger og terrasser og inngangsparti på det lille rekkehuset. Kunden betaler 487,50 kroner per time for tjenesten, inkludert moms. Luado tar 81,50 kroner av den summen. Resten beholder Nysveen.

Nysveen har investert i verktøy og en brukt kassebil for å kunne tilby de tjenestene kunden måtte ønske. Det er fortsatt mye montering av IKEA-møbler, noe han har blitt ekspert på. Nysveen har IKEA-skruer og spesialdeler i fleng. Men også mange andre typer oppdrag, alt fra beising og bygging av pergolaer til store renoveringsprosjekt. Han driver også med egne prosjekter, som å bygge blomsterkasser av restmateriale som ellers ville blitt kastet.

Nysveen er ikke sikker på om han ville ha kommet seg gjennom koronaen uten Luado. Han har bygd seg skikkelig opp under krisen, og operer nå med Facebook-siden «Handymannen Innlandet» og eget business-kort.

Man lærer fort at man ikke skal male seg inn i et hjørne

—  Cato Nysveen, handyman

Nå trekker han ut markisen for å beskytte den nybeisa balkongen mot den stekende sola. Setter seg ned og drikker litt kaffe. Forteller at han har utført 154 oppdrag gjennom Luado-plattformen siden han begynte. Det har gitt ham en trygghet og en mulighet til å starte for seg selv. Alt er ikke rosenrødt og det er flere detaljer i selve appen som kunne vært bedre, men alt i alt er Cato Nysveen veldig fornøyd både med sitt nye arbeidsliv og appen som sysselsetter ham.

Nysveen tar trappa til etasjen under og går ut på plattingen i første etasje. Den er litt større enn den der oppe. Nysveen står en liten stund og vurderer hvor han skal begynne – innerst mot veggen, eller ut mot hagen? Han begynner ved veggen, skal male seg ut.

– Man lærer fort at man ikke skal male seg inn i et hjørne, sier han.

Handymannen. Som en slags gjenfødelse av gamle yrkestitler; vaktmester eller altmuligmannen. Dem det ikke ble plass til i vårt gjennomprofesjonaliserte arbeidsliv, der vi alle er så spesialiserte at vi ikke aner hvordan hele pølsa blir til.

Men det ble plass til Nysveen, selv midt under en helsekrise som slo ut store deler av arbeids- og næringslivet vårt. Han har god inntekt, og ordna forhold. Men den gamle fagforeningsmannen, han som alltid har stemt rødt bortsett fra den ene gangen han ville provosere noen kamerater og ga sin stemme til et borgerlig parti («de får jo aldri noe særlig oppslutning her i området likevel, det var bare for å terge»), hisser seg litt opp da journalisten spør om hva han tror LO og fagbevegelsen tenker om at arbeidsgiveren hans er en app, og at han ikke har fast jobb.

– Om LO er skeptisk til dette opplegget, blir jeg oppgitt. Så lenge systemet ikke legger bedre til rette for å få flere ut i arbeid, må det da være bra at folk har noe å gå til? Heller enn nav?, sier han.

– Det må da være positivt at folk kan skape seg sin egen arbeidsplass i et trangt arbeidsmarked, sier han.

Han har malt seg helt ut på trappa nå. Med ryggen fri skuer han utover verket. Det ble da ikke så ille, dette, selv om det ikke er bare-bare å beise grått på brunt.

LOs skepsis

Første gang Dagsavisen skrev om Luado var tilbake i 2017. Da var tittelen «Småjobbformidleren som sjarmerer LO». I artikkelen sa Julie Lødrup, førstesekretær i LO, at det «er veldig flott å se at en tjeneste nærmest markedsfører seg på seriøsitet og kamp mot sosial dumping. Det bør andre lære av».

LO er ikke utdelt positive når vi kontakter dem i dag. Julie Lødrup, som altså svarte også den gangen for fire år siden, er ikke negativ heller. Hun kan ikke uttale seg om et spesifikt selskap uten å ha satt seg inn saken, sier hun. Men budskapet er tydelig: Det er faste jobber som er grunnlaget for den mye omtalte «norske modellen», eller den nordiske, om du vil. Det som kanskje er aller mest kjent som en svensk modell ute i den store verden.

– Jeg kjenner ikke modellen til Luado utover det du forteller meg, så jeg kan ikke gi konkrete uttalelser om den. Men det er bra om de mener de kan tilby gode vilkår, sier hun.

– Men det har vært en utvikling bort fra faste, trygge jobber. Nå har vi nylig fått Stendi-dommen og Fougner-utvalget, som begge peker i retning mot at faste ansettelser er veien å gå. Det er vi glade for. Det er faste, trygge jobber som er kjernen i arbeidslivet, og det er det vi jobber for, sier Julie Lødrup.

Nå høres jeg ut som en høyrepolitiker

—  Jarle Naustvik, daglig leder i Luado

«Trygge, faste jobber, ja». Jarle Naustvik i Luado tygger på ordene. Han erkjenner at dette er kjernen i det han kaller en «interessant diskusjon». Han begynner med det helt grunnleggende når han hører hva LO sier om modellen til Luado: Selskapet ønsker slett ikke å bidra til å skape et løsarbeidsamfunn. Det har hele tiden vært en viktig del av Luados satsing, sier han, at selskapet skal bidra positivt.

– Vår struktur slik den er i dag, er ikke vår endestasjon. Det vi først og fremst kan tilby våre fiksere i dag, er arbeidserfaring, en mulighet til å komme inn i arbeidslivet. Vi tilbyr unge mennesker en enkel tilgang innenfor faste rammer. Det vil gi dem referanser og noe å vise til, som de kan bruke senere. Vi er ikke, i alle fall ikke ennå, en endestasjon. Vi er den første stasjonen, sier Naustvik.

Naustvik snakker om å gi etablerte fiksere, slike som Cato Nysveen, valgfrihet, men tar seg i det.

– Nå høres jeg ut som en høyrepolitiker, sier han og ler.

Men han mener det også. Luado har kommet ganske langt i arbeidet med å få på plass en modell som tillater også at fikserne kan ansattes i faste stillinger, enten via et Luado-selskap eller via en samarbeidspartner.

– Det er drømmen og målet å komme dit. Så langt på vei kan vi forhåpentligvis møte LO, sier Naustvik.

– Men vi ønsker ikke å tvinge folk inn i fast ansettelse. Om Nysveen, for eksempel, synes han har det fint som selvstendig næringsdrivende på vår plattform, synes vi det er flott, og at han burde få lov til å fortsette som det.

Som alle andre, ser Jarle Naustvik og Luado tilbake på et langt, vondt år og vel så det med korona og alle de påfølgende restriksjonene. Som de fleste andre har Luado hatt nok med å overleve, sier han. Men når han nå ser i bakspeilet, ser han at Luado endte med å tredoble omsetningen i 2020. Modellen fungerer, mener Naustvik. Mennesker som av ulike årsaker har behov for ekstrainntekt, eller som har stått helt utenfor arbeidslivet og trengt inntekt, har kommet seg inn i arbeidslivet og kommet i gang selv midt under pandemien, sier han.

Det meste tyder på at vi får en ny regjering etter valget. Alle partiene på venstre side går inn for et arbeidsliv der faste jobber er normen, i likhet med LO. Naustvik mister ikke nattesøvnen av den grunn – han tror Luado har livets rett også under en rødgrønn regjering. Ingen har hittil tatt til ordet for å fjerne retten til å registrere enkeltpersonforetak.

– Men det snakkes i enkelte kretser om å innføre et lite gebyr for å registrere ENK, for å luke ut de mest useriøse aktørene.

– Det er vi helt for, i så fall. Vi vil ta imot en slik utvikling med åpne armer. Vi ønsker å profesjonalisere det som lenge har vært en useriøs del av arbeidslivet.

– Dette er jo litt det som er vår kjepphest. Vi ønsker å jobbe på lag med myndighetene. Vi har bygd opp vår løsning på en måte som gjør at vi kan innrapportere alle relevante tall til skatteetaten i løpet av kort tid. Vi ønsker den åpenheten, at vi kan gå ut og si at myndighetene har tilgang til alle data hos oss. Vi ønsker å gjøre det til en konkurransefordel at vi driver hvitt, sier Jarle Naustvik.

Vi ønsker å gjøre det til en konkurransefordel at vi driver hvitt

—  Jarle Naustvik, daglig leder i Luado

– At plattformøkonomien har kommet til Norge, betyr ikke at vi skal slå beina under 100 års arbeid for faglige rettigheter. Vår jobb er å ta de hundre årene med kamp, og se hvordan vi kan bidra til å forvalte dette på en best mulig måte videre, sier Naustvik.

Han forteller at det har tatt tid, trolig lengre tid enn det ville ha tatt om selskapet hadde valgt en annen innretning. Men Naustvik mener å merke at Luado nå begynner å få betalt for å forsøke å følge reglene. På å prøve å drive i tråd med både reglene og tradisjonene i norsk arbeidsliv.

– Jeg er overbevist om at det gjør oss mer attraktive enn mange andre, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Mímir Kristjánsson er på full fart inn på Stortinget. Det kommer til å bli heseblesende ]