Reportasje

Han har hjulpet folk ut av ekstremistmiljøer i over 30 år

– Vi har mange måter å hjelpe folk ut på. Men det er vanskelig når samfunnet ikke vil la folk legge det bak seg, sier Tore Bjørgo.

Tore Bjørgo

Hvordan forebygger vi radikalisering i Norge? Den beste til å svare på det er Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen og senterleder for Senter for ekstremismeforskning – C-Rex – ved Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med å hjelpe folk ut fra ekstremistgrupper, og oversikt over tiltakene som finnes rundt i kommunene.

10. juni i år ledet han en digital konferanse som omhandlet utviklingen i Norge 10 år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Der var det særlig to temaer som kom opp: framveksten av voldelig høyreekstremisme som et nasjonalt og globalt fenomen, og hvordan det kan forebygges.

– Overfor noen målgrupper er dialog viktig. Det er i grunnen det beste verktøyet vi har. Men, det er selvfølgelig også viktig å ha gode, målrettede tiltak spesielt tilpasset den målgruppa man vil nå, sier Bjørgo. Det er vanlig å skille mellom universell, selektiv og indikert forebygging. Tore Bjørgo forklarer:

– Universell forebygging er et forsøk på å vaksinere en hel befolkning gjennom skole og utdanning, før man eventuelt begynner å søke seg til konspirasjonsnettsteder og lignende. Selektiv forebygging går på risikogruppene. Og indikert forebygging går på dem som allerede er i trøbbel.

– Overfor noen målgrupper er dialog viktig. Det er i grunnen det beste verktøyet vi har.

—  Tore Bjørgo, professor

Risikogrupper

Det snakkes ofte om risikogrupper, og om personer som sosialarbeidere eller politiet prøver å følge best mulig med på. Men det er ikke noe enkelt svar på hvem disse folka er. Tore Bjørgo har skrevet en rekke artikler om hva som kjennetegner de som havner i et ekstremistisk miljø. Han pleier skille mellom 4 hovedgrupper:

1. De som er ideologidrevet og ofte blir ledere

2. De som drevet av sosiale behov

3. De som er drevet av søken etter spenning og action

4. De som er sosialt utslåtte, som har hatt en vanskelig barndom, er oppvokste med vold, har havnet i kriminalitet, og synes livet er ganske håpløst, men finner plass og mening i et ekstremistisk miljø.

– Men, det er også en femte gruppe, nemlig de som fødes inn i et ekstremistisk miljø, for eksempel barn av IS-krigere, barn av nynazister. De fødes og sosialiseres rett inn i et ekstremistisk miljø, og har ikke noen radikaliseringsprosess. Verdensbildet deres er det de får inn med morsmelka, sier Bjørgo.

Hva kan gjøres

Exit-prosessen beskrives av psykolog Cathrine Moestue som en av de vanskeligste prosessene å gå igjennom for en som er blitt gjennomradikalisert. Men, mange kommer seg også ut, det vet Tore Bjørgo godt. Han har selv hjulpet flere og kjenner mange.

– Det er mest snakk om bistand, hjelp til reintegrering i samfunnet. Tidligere hadde vi et såkalt exit-program som jeg var med å starte i 1996–97. I dag er metodikken blitt en del av verktøykassa for politiet, sosialarbeidere og kriminalitetsforebyggende koordinatorer. I tillegg driver en del kommuner og kriminalomsorgen mentorarbeid, der man tilbyr en person som befinner seg i ekstremistmiljøer eller ønsker seg ut og trenger en samtalepartner.

– Kriminalomsorgen tilbyr også folk som enten er dømt for ekstremisme, terrorisme, fremmedkrigervirksomhet eller lignende, eller som er i risikosonen for å bli radikalisert en mentor – en voksen samtaleperson som har begge beina godt plantet i samfunnet, som man kan reflektere og diskutere med. Selv Breivik har fått en mentor, selv om det nok er andre man har større håp til at vil endre seg. Men denne ordningen er blitt positivt evaluert, sier Bjørgo.

Den nordiske motstandsbevegelsen

Kommunale mentorordninger

Selv har Tore Bjørgo vært med å lære opp hele mentorkorps i Oslo og Bergen, folk som vil bistå personer som enten sitter inne i et miljø og ser etter en vei ut eller personer som antas å være i risikosonen. Det er ikke bare knyttet til ekstremisme, men også til folk som vil ut av kriminelle gjenger.

– Mentorene er personer som ikke er en del av strafferettsapparatet. Det kan være lærere, en sosialarbeider, en imam, eller en som driver med idrett. Altså folk med ulike typer kompetanse som kan matches med den de skal hjelpe og ta dem med på aktiviteter. De som har den nasjonale ansvaret for denne mentoropplæringen nå er RVTS Øst – et regional ressurssenter for vold og traumatisk stress, sier Bjørgo.

Lager podkast

Hva så med samfunnet som nekter å tilgi? Filmregissør Karen Winther, som tidligere tilhørte først miljøet på Blitz og senere ble nynazist, før hun hoppet av – mye med hjelp fra Tore Bjørgo – har laget filmen «Exit» der hun tar et oppgjør med fortiden.

– Hennes filmer er en eneste lang beklagelse for det hun gjorde, men likevel er ikke det nok for alle. Hun blir stadig konfrontert av gamle blitzere. En annen jeg kjenner som også har tatt et skikkelig oppgjør med fortiden opplever fortsatt, 35 år senere å bli konfrontert med sin fortid. Det oppleves belastende når man vil legge dette bak seg, men en del folk nekter å la det ligge. Hatet sitter så hardt i, sier Bjørgo.

– Hatet sitter så hardt i

—  Tore Bjørgo

I disse dager er han i ferd med å intervjue tidligere ekstremister til en podkast.

– Det er et samarbeid med en tidligere leder av Exit Sverige. Vi har rundt 20 kandidater som har sagt ja til å stille opp, og planen er å legge ut anonymiserte intervjuer og lage podkast med noen av dem. Det er viktige historier som hittil er underkommuniserte, sier Bjørgo.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen