Spania er inne den alvorligste krisen på mange tiår

– Jeg ville ikke jublet om Spania vant VM, sier Andrés Da Silva.

20-åringen har vokst opp i Badalona like nord for Barcelona i Catalonia, en av Spanias regioner.

Men han føler seg ikke spansk.

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg elsker sport og spiller fotball. FC Barcelona er et av de sterkeste symbolene for Catalonia, og noen av spillerne fra Barcelona spiller for det spanske landslaget. Hvis Spania vinner, er jeg glad på vegne av spillerne, men jeg føler meg ikke representert av det spanske laget. Så jeg ville ikke feiret, sier Da Silva.

Spania er inne den alvorligste krisen på mange tiår idet Catalonia på torsdag går til valgurnene igjen.

Andrés Da Silva er en av dem som vil ha Catalonia ut av Spania. Aldri før har uavhengighetsstriden i Catalonia vært sterkere, og aldri før i Spanias demokrati de siste fire tiår har situasjonen vært så alvorlig.

Politikere er fengslet, folket er splittet. Det de fleste har felles er at de ikke kan se noen gode realistiske løsninger framover. For hvor går veien videre etter dette?

Catalonias avsatte president, Carles Puigdemont, har både vekket begeistring og raseri blant katalanere. Han startet valgkampen fra Belgia. Foto: NTB scanpix

Kritisk

Det var bare noen få ukers hendelser som endret situasjonen dramatisk for Catalonia, regionen med 7.5 millioner innbyggere helt oppe i det nordøstlige hjørnet av Spania.

Det ble avholdt en folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia 1. oktober. Den katalanske regionalregjeringen, som besto av uavhengighetspartier og fikk makten i 2015, hadde gitt et løfte om å holde en slik folkeavstemning. Den hadde blitt godkjent i det katalanske parlamentet – der et knapt flertall av plassene ble holdt av partier som er for uavhengighet – mens motstanderne hadde gått ut i protest.

Men Spanias regjering hadde sagt nei, og grunnlovsdomstolen hadde erklært folkeavstemningen ulovlig. Da dagen kom, hadde spansk politi på forhånd arrestert katalanske myndighetsansatte og konfiskert tusenvis av stemmesedler.

På selve dagen ble 900 mennesker skadd i forbindelse med at politiet blant annet forsøkte å hindre dem i å stemme. Bildene av politi som utøvet vold mot velgere gikk verden rundt. Kun 43 prosent av de stemmeberettigede i Catalonia avga stemme den dagen. Av dem stemte 90 prosent ja. Spørsmålet var: ville Catalonias regjering erklære uavhengighet?

En periode med uklarhet fulgte. Så valgte Catalonias president, Carles Puigdemont, å signere en uavhengighetserklæring, men samtidig sa han at den ikke skulle iverksettes ennå, for å skaffe rom for dialog med Madrid. Den spanske regjeringen krevde klarhet i om Catalonia faktisk hadde erklært seg uavhengig eller ikke, og truet med å innføre direkte styre fra Madrid over Catalonia om så var tilfelle.

27. oktober ble en skjebnedag. Da stemte det katalanske parlamentet for å erklære selvstendighet. Like etterpå stemte det spanske senatet for å iversette grunnlovens artikkel 155 for første gang, slik at regjeringen kunne innføre direkte styre over Catalonia. Statsminister Mariano Rajoy oppløste det katalanske parlamentet, sparket regionalregjeringen og kunngjorde et nytt regionalt valg 21. desember.

Politikere fra uavhengighetssiden, blant annet flere ministre, ble arrestert, siktet for opprør, oppvigleri og underslag. Carles Puigdemont selv flyktet til Belgia med fire tidligere ministere.

Puigdemont er fortsatt i Belgia, og innledet valgkampen derfra.

Sjokkerte familien

Om få dager skal katalanerne igjen til stemmelokalene. Målingene viser et svært tett løp mellom partiene som støtter uavhengighet og de som er imot. Begge fløyer er sammensatt av ulike partier, som selv om de er på samme side i dette spørsmålet ellers kan være ganske ulike. De aller siste målingene viser at løsrivelsespartiene står i fare for å miste det knappe flertallet, og at partiet Podemos kan bli en joker.

Uansett tegner det til å bli rekordoppmøte under valget. Temaet er brennhett.

– Valget 21. desember vil være en slags folkeavstemning. Om pro-uavhengighetspartiene vinner, vil det være et klart budskap til Rajoy om at hans side har tapt. Da bør han trekke seg, mener jeg. Men det vil jo ikke skje, sier Andrés Da Silva, som i dag er aktiv på uavhengighetssiden i Catalonia ved siden av studiene ved Universitetet i Barcelona.

– Det var et sjokk for dem, sier Da Silva om familiens første reaksjon på at han støttet uavhengighet.

Det var 2012, og familien skulle som vanlig markere nasjonaldagen til Catalonia 11. september. Som alltid gikk de på den offisielle markeringen. Men det året var spesielt.

– Det året ble den første pro-uavhengighetsdemonstrasjonen holdt, forteller han.

Det var mens den økonomiske krisen i Spania var på sitt verste.

– Jeg tok med meg det katalanske uavhengighetsflagget for første gang. Moren min sa: Støtter du disse folkene? Ja, sa jeg. Hun var sjokkert. Den gang var det ikke ansett som «normalt» å ha det standpunktet. Den delen av samfunnet som sto for det, ble ansett som radikale og «gale» som ville ut av Spania. I dag er de fleste i min familie for uavhengighet. Det sier mye om utviklingen de siste årene i det katalanske samfunnet, mener Da Silva.

Han er i dag aktiv i ungdomsorganisasjonen til partiet PDeCat, som Carles Puigdemont tilhører.

– De eneste som snakket om en positiv framtid som jeg kunne se for meg, var uavhengighetssiden, sier han.

Han prøver å forklare hvorfor han landet på den siden – og som blant annet kan forklare bakgrunnen for at han ikke heier på det spanske landslaget, til tross for at han har spansk pass og elsker fotball.

– Jeg mener det er et todelt argument for uavhengighet. Det ene handler om kultur, identitet og historie. Det andre dreier seg om økonomi. Catalonia vil ha det bedre økonomisk som uavhengig, mener Da Silva.

– Behandles dårlig

Catalonia har allerede en stor grad av selvstyre på mange områder, særlig innen utdanning, boligpolitikk, kultur og turisme. Men spanske myndigheter har ansvar for blant annet rettsvesen og militæret.

Andrés Da Silva og mange katalanere som ønsker uavhengighet forteller at det er opplevelsen av å bli dårlig behandlet av spanske myndigheter som stikker dypt.

– Jeg vil ikke bo i et land der en del av folket blir behandlet dårlig kun på grunn av deres identitet, fordi man snakker katalansk og har en annen historie. Jeg vil bo i et land der alle behandles med respekt. Den spanske eliten og etablissementet behandler Catalonia dårlig. De har ikke respekt for den katalanske minoriteten. Når man ser hvordan den spanske regjeringen har behandlet oss i mange tiår, innser man at det er nettopp det som har skapt ønsket om uavhengighet i Catalonia, mener han.

Det er dette som har ført til at han i liten grad føler identifikasjon med Spania.

– Jeg identifiserer meg ikke med spanske symboler, men jeg elsker spansk kultur og litteratur. Vi snakker jo spansk, og vi har mye felles tradisjon og historie som vi ikke vil gi opp. Vi er ikke imot Spania og landets kulturelle tradisjon, og vi ønsker et like godt forhold til Spania som med Frankrike og andre land. Vi er bare imot den behandlingen over mange tiår fra den spanske eliten overfor Catalonia, sier han.

Vendepunktet

Ønsket om en selvstendig stat har vært der i flere tiår blant en gruppe katalanere. Men andelen har økt: nå ligger den ifølge målinger på mellom 40 og 50 prosent, noe som er dobbelt så høyt som i 2008. Først de siste årene har saken for alvor blitt satt på den politiske agendaen.

Catalonia hadde selvstyre (autonomi) mellom 1932 og 1934, men det gikk tapt under Franco-diktaturet. I 1979 ble selvstyret gjeninnført, med eget parlament og regjering.

I 2006 ble en lov som ga Catalonia økt regionalt selvstyre vedtatt av det spanske parlamentet. Men så begynte det konservative spanske partiet Partido Popular, som nåværende statsminister Mariano Rajoy tilhører, en kampanje mot loven. I 2010 ble loven endret fordi Spanias grunnlovsdomstol underkjente deler av loven med begrunnelsen at de var grunnlovsstridige. I 2011 ble Rajoy statsminister etter et valgskred.

– Det som skjedde i 2010 ble et vendepunkt, sier Da Silva.

– Partido Popular drev en kampanje og dro til alle hjørner av landet for å få underskrifter for å gå rettens vei. Loven var godkjent i det spanske parlamentet og i Catalonias parlament, sier Da Silva.

Etter dette endret det katalanske partiet PDeCats forløper (partiet skiftet navn i 2016) standpunkt. Fra å søke mer selvstyre for Catalonia innenfor Spania, til å bli for løsrivelse.

– Etter denne prosessen i grunnlovsdomstolen sa mitt parti sa at det ikke er mulig å fortsette som en del av Spania, vi vil ikke ha mulighet til å reformere, for de aksepterer ingenting som ikke er spansk, sier Da Silva.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Synlig

I 2014, samme høst som Skottland holdt sin lovlige og framforhandlede folkeavstemning, ble det holdt en symbolsk folkeavstemning i Catalonia. Den ble avholdt imot den spanske regjeringen og grunnlovsdomstolen. Av de kun 37 prosent som deltok, stemte 80 prosent for løsrivelse. De siste årene er det blitt holdt flere store demonstrasjoner til støtte for løsrivelse i Catalonia. Hundretusener har fylt Barcelonas gater med krav om uavhengighet, særlig på nasjonaldagen i september.

I dag er den politiske striden tydelig hvis man kikker opp langs fasadene på bygningene i Barcelona. På balkonger og vegger henger ulike typer flagg og bannere. Mange av dem er estelada, det gul- og rødstripete flagget med en hvit stjerne på blå bunn, som uavhengighetsbevegelsen bruker som symbol.

I bydelen Gràcia er det spesielt tett mellom flaggene. På en vegg er det et stort maleri som tar til orde for Catalonia som egen republikk.

Montse Miquel, en lokal kvinne som passerer veggmaleriet, sier hun støtter det fullt ut. Hun mener regjeringen ikke respekterer Catalonia, og at rettsvesenet er politisert av sentralmakten i Madrid.

Da folkeavstemningen ble avholdt, var stemningen så amper at hun tok bilen og kjørte ut av Barcelona.

– Jeg dro til en tilfeldig landsby for å få avgitt stemme, sier Miquel, som tror uavhengighetssiden vil vinne i regionalvalget.

«Det stille flertall»

Men Catalonias befolkning er langt fra forent bak uavhengighetskravet. De er ofte blitt kalt «det stille flertallet», innbyggerne som ikke ønsker løsrivelse. De er blitt kalt «flertall» fordi målingene så langt stort sett har vist flertall for dem som ønsker å forbli i Spania. I regionalvalget i 2015 var det litt under halvparten, 48 prosent, som stemte på uavhengighetspartier, men disse partiene fikk likevel et flertall av setene i Catalonias parlament, på grunn av valgsystemets fordeling av mandater.

Blant partier som er imot løsrivelse er det Ciudadanos som har vært ledende i Catalonia. Partiet har de siste årene vokst seg stort også ellers i Spania.

I sivilsamfunnet har de som er imot uavhengighet ikke vært like synlige og organiserte som uavhengighetssiden. Men de er der.

Irene Álvarez Sánchez er en av dem. Hun er advokat, oppvokst i Barcelona, og er aktiv i organisasjonen Societat Civil Catalana, som ble stiftet i 2014, og der hun sitter i styret.

– Vi er ingen politisk organisasjon, vi er en gruppe med all slags personer fra sivilsamfunnet. Felles for oss er at vi ønsker å gi et motsvar til dem som ønsker uavhengighet. Vi følte at det var mange av oss i befolkningen i Catalonia som uavhengighetssiden ikke representerte, sier Álvarez Sánchez til Dagsavisen i et intervju på organisasjonens kontor i sentrum av Barcelona.

– Vi er åpne for alle som ønsker å fortsette videre slik vi har gjort i flere århundrer. Vi respekterer andres meninger, men vi ønsker å følge lovene og reglene som eksisterer i samfunnet vårt, sier hun.

Protesterte

Etter folkeavstemningen 1. oktober følte de et sterkt behov for å gjøre seg synlige. Den 8. og 29. oktober samlet de hundretusener i gatene i Barcelona til to demonstrasjoner for et forent Spania.

– Vi ville gi folk muligheten til å uttrykke et annet syn. Før disse demonstrasjonene kunne det være vanskelig for folk som ikke var på uavhengighetssiden. Det var lett å finne folk som var for løsrivelse, men ikke som sto for noe annet. Derfor følte vi oss som et stille flertall før disse markeringene. Å demonstrere at vi var mange som ikke sto bak den katalanske regjeringen, gjorde det lettere for andre som ikke vil ha løsrivelse, mener Álvarez Sánchez.

Ifølge den nå avsatte katalanske regjeringen var det 2.3 millioner av 5.3 millioner stemmeberettigede som stemte. De fleste som er imot uavhengighet fulgte den spanske regjeringens oppfordring om ikke å delta. En del velgere som ønsket å stemme for uavhengighet ble dessuten skremt fra å stemme, sier uavhengighetssiden.

Tallene viser uansett hvor delt befolkningen er, mener Álvárez Sanchéz.

– Vi liker ikke betegnelsen «Catalonia mot Spania». Vi er individuelle borgere. Derfor er det ikke akseptabelt å si at Catalonia ønsker å bryte ut av Spania. Det er deler av befolkningen som ønsker det. De er en viktig del, men vi tror ikke det er et flertall, sier Álvarez Sánchez, som mener separatistene har skapt splittelse i det katalanske samfunnet ved å fremme saken.

– Problemet er skapt av separatister. Det har ført til problemer med samholdet blant mange katalanere. Det viktigste for oss er at befolkningen klarer å leve sammen, å sikre et fellesskap i samfunnet vårt her, sier hun.

Irene Álvarez Sánchez ville vise at mange katalanere ikke ønsker uavhengighet. Foto: Åsne Gullikstad

Katalansk i skolen

Under Franco-diktaturet mellom 1939 og 1975 ble katalansk språk og kultur undertrykket. Senere fikk katalansk språk offisiell status i Catalonia. Mens om lag 45 prosent av innbyggerne i Catalonia snakker mest spansk, snakker om lag 35 prosent mest katalansk, mens 11 prosent bruker begge språk like mye.

I dag er katalansk hovedspråket i undervisningen i offentlige skoler i Catalonia, og brukes i andre fag enn spanskundervisning og fremmedspråk.

Irene Álvarez Sanchéz forstår ikke dem som sier at katalansk språk og kultur er nedprioritert.

– Jeg kan ikke forstå kultur- og språkargumentet. Man kan se katalansk overalt, noe jeg syns er riktig. Vår organisasjon bruker selv katalansk, og vi har mange medlemmer som har katalansk som hovedspråk. I skolene er det katalansk som er hovedspråket. Der ser vi ingen diskriminering av katalansk, tvert imot er det folk som ber om mer spansk i skolen, sier Irene Álvaréz Sanchéz.

Også språket i skolen er en arena for en politisk dragkamp, og mange uavhengighetsforkjempere har reagert sterkt på at den konservative regjeringen i Madrid de siste årene har gjort forsøk på å innføre endringer slik at det skal være mulig å få mer undervisning i spansk for dem som ønsker det.

Kamp om skatten

Ifølge tall fra 2014 betaler Catalonias innbyggere rundt 10 milliarder mer til spanske skattemyndigheter i året enn regionen får igjen i ytelser fra staten. Økonomien er et av argumentene for dem som vil ut av Spania. På den annen side har flere selskaper meldt flytting ut av Catalonia de siste ukene på grunn av uvissheten.

Álvaréz Sanchéz er ikke enig i at Catalonia bør løsrive seg for økonomiens skyld.

– Presset for uavhengighet vokste under finanskrisen. Catalonia har et stort budsjettunderskudd, og jeg mener kravet om uavhengighet ble en enkel måte å forsøke å fjerne ansvaret fra de lokale myndighetene, og i stedet klandre Spania. Jeg mener dette handler om at rike ikke vil dele med fattige. Vi har ikke et system der regioner betaler skatt, det er personer og bedrifter som betaler skatt. De som har mest, bør betale mest, sier hun.

Mange katalanere er, selv om de ikke nødvendigvis er overbeviste uavhengighetsforkjempere, er provosert over at Catalonia ikke får tillatelse til å holde en folkeavstemning for å avgjøre spørsmålet en gang for alle. De har blant annet pekt mot Skottland, der Storbritannias daværende statsminister David Cameron gikk med på å forhandle fram et grunnlag for en folkeavstemning om skotsk uavhengighet.

Irene Álvaréz Sanchéz mener man må forholde seg til loven.

– Det snakkes så mye om hvor viktig demokratiet er, men demokrati er mer enn å stemme. Vi må respektere lovene. Dersom det er flertall for det i parlamentet, kan grunnloven endres. Det grunnloven ikke tillater, er en folkeavstemning som er tvunget gjennom uten parlamentets godkjennelse, sier hun.

Studentene Marti Mascaró (t.v.) og Norberto Alonso er på valgdebatt på Universitetet i Barcelona. – Catalonias regjering solgte en illusjon til folket, mener Alonso. Foto: Åsne Gullikstad

Styrket Rajoy

På Universitetet i Barcelona kommer studenter fra hele landet sammen. Studentene Norberto Alonso og Marti Mascaró er ikke fra Catalonia, men som studenter midt i Barcelona har de kommet tett på katalanerne.

De er politisk engasjerte, og er publikum under en valgdebatt ved universitetet en formiddag før valget, selv om de ikke kan stemme selv ved regionalvalget i Catalonia neste uke. Mascaró ville stemt for uavhengighet hvis han kunne, mens Alonso er skeptisk.

– Jeg har blandede følelser rundt det. På den ene siden er det sant at Catalonia er markant forskjellig fra andre deler av Spania. Men det hele kommer an på om man mener at den forskjellen er grunn nok til å be om uavhengighet. Jeg vil det beste for Catalonia, men jeg er svært usikker på om uavhengighet er det beste. Spania har for eksempel brakt en rekke ressurser inn i Catalonia også, så mye av suksessen i Catalonia er også på grunn av Spania, sier Alonso.

Han mener kampen for uavhengighet er en prosess som er styrt fra toppen og ned.

– Det er politikere i enkelte partier som har styrt dette. Jeg er skeptisk til uavhengighet, ikke fordi jeg kommer fra et annet sted i Spania, men fordi jeg tror prosessen og motivasjonen var gal, sier Alonso.

Etter folkeavstemningen har EU og europeiske regjeringer støttet Spanias regjering, selv om de samtidig har manet til dialog og bedt om at det avstås fra vold. Ingen har anerkjent den katalanske uavhengighetserklæringen.

– Catalonias regjering feilberegnet situasjonen, de var ikke realistiske, mener Alonso.

– Det var en illusjon de ville selge til folk, for eksempel at Europa ville støtte dem. Det var et svik overfor folk her, og det virket ikke var gjennomtenkt. Selv syns jeg den brutale håndteringen fra spansk politi mot velgere under folkeavstemningen var helt ute av proporsjoner. Men jeg tror EUs mangel på reaksjon har hjulpet den spanske regjeringen, sier Alonso.

Statsminister Rajoy og hans Partido Popular har fått økt oppslutning i Spania utenfor Catalonia etter håndteringen av Catalonia-krisen.

– Det er ikke tvil om at regjeringen har styrket seg ellers i Spania etter det som har skjedd, sier Alonso.

I løvens hule

I det spanske senatet var det et klart flertall som stemte for å iverksette artikkel 155 og innføre direkte styre over Catalonia, med 214 for, 47 imot og en avholdende.

Men i parlamentet i Madrid sitter også mindre partier fra regionene, blant annet katalanske partier som vil ha uavhengighet. Sergi Miquel representerer uavhengighetspartiet PDeCat i parlamentet i Madrid. Han er også leder for partiets ungdomsorganisasjon, og en av de yngste i parlamentet. På mange måter sitter han i løvens hule nå som Catalonia-striden har skapt den største politiske krisen på flere tiår i Spania.

– Her i parlamentet har det vært vanskelig, særlig de siste ukene, forteller Miquel i et intervju med Dagsavisen.

– Jeg er en person som søker gode relasjoner med andre mennesker, uansett hvor de kommer fra. Men de siste ukene har jeg opplevd at andre politikere har oppført seg annerledes mot meg. Det er vanskelig, det er som om noe er brutt i den personlige relasjonen mellom oss, sier han.

Han opplever likevel at han har møtt en aksept blant «vanlige» folk i Madrid for ønsket om å holde en godkjent folkeavstemning i Catalonia.

– En av tingene jeg oppdaget da jeg kom til Madrid, var at da jeg snakket med folk utenfor den politiske boblen i parlamentet, sa de fleste: «Hvis dere vil stemme, så støtter vi det, men vær så snill, ikke forlat Spania», forteller Miquel, som sier den siste utviklingen var noe han ikke kunne se for seg.

– Det var vanskelig å se at venner og partifeller ble satt i fengsel. Vi har sett ting vi ikke trodde kunne skje, sier han.

Snudde

Det var da hans parti skiftet standpunkt fra kun å søke mer selvstyre til å søke løsrivelse at dynamikken endret seg i katalansk politikk.

I loven om økt selvstyre for Catalonia fra 2006 lå det til rette for mer egen styring for regionen, blant annet i økonomiske spørsmål, og det inneholdt også ordet «nasjon». Men med grunnlovsdomstolens avgjørelse i 2010, der flere deler av loven ble underkjent, ble ikke dette noe av.

– Mitt parti var ikke et uavhengighetsparti. Den viktigste grunnen til at vi er det nå, er at vi, etter flere år der vi prøvde å lage en avtale om mer selvstyre, innså at det ikke er mulig å få til forandring innenfor Spania. Budskapet vi fikk i 2010 fra grunnlovsdomstolen var: «Hvis dere tror Catalonia er en nasjon, har dere ingen plass her». Og hvis det ikke er mulig å finne rom for endring innenfor Spania, må vi ut, sier Sergi Miquel.

Han mener ønsket om selvstendighet helt klart ikke hadde vært så stort i dag om det ikke var for det som skjedde i 2010.

Nå står snart neste slag. Hva som skjer etter valget, er usikkert.

– Det første som bør skje etter valget er en løslatelse av personene som sitter i fengsel. Deretter må vi løse situasjonen med at Catalonia nå er under direkte styre. Hvis det blir et flertall for partier som ønsker uavhengighet, vil dette sette den spanske regjeringen i en vanskelig situasjon. Det er den spanske regjeringen som har tvunget dette valget på oss, hva da hvis resultatet gir dem et slik problem? spør Miquel.

Da Sosialistpartiet støttet innføring av direkte styre, ba partiet statsminister Rajoy om at man nå begynner arbeidet med en grunnlovsreform. Det er likevel i det blå om det skjer. Sosialistpartiet beskylder regjeringen for mangel på vilje.

En dom

Studenten Andrés Da Silva, som kjemper for uavhengighet, mener de store spanske partiene bruker grunnloven som en unnskyldning.

– Grunnloven kan forandres når det er politisk vilje til det. Men de er egentlig ikke opptatt av å komme katalanere i møte, for de er ikke så store her uansett. Derimot mister de mange stemmer ellers i Spania dersom de kommer med innrømmelser overfor Catalonia. Hvis de er tøffe mot Catalonia, får de flere stemmer ellers i Spania, sier han.

Foran valget torsdag massemobiliseres det fra begge sider. Frontene har hardnet i den delte befolkningen. For dem som vil bli i Spania blir det en dom over Catalonias uavhengighetsforkjempere, som de mener har satt hele regionens skjebne på spill for denne omstridte saken. For Da Silva og andre uavhengighetsforkjempere blir det en dom over den spanske regjeringens harde håndtering, inkludert vold og fengslinger.

– Valget som kommer nå blir det viktigste valget vi har hatt, sier han.