Dyster framtid for Brasils urfolk

BRASIL (Dagsavisen): En grusvei snor seg gjennom et landskap av endeløse åker. Støvet virvles opp og legger et brunrødt dekke på plantasjer av sukkerrør. Så faller den første regndråpen og veien, som fører fram til urfolksreservatet Caarapó, blir såpeglatt.

Dette er delstaten Mato Grosso do Sul, eller det noen vil kalle ville vesten. Mato Grosso do Sul befinner seg i sentrum av triangelet av Brasil, Paraguay og Bolivia i Brasils innland. Dette er en av de røde sonene for narkotrafikk og det er også her Brasils største gjenlevende urfolksgruppe, Guarani-Kaiowá, bor. Her er det de store jordeierne som bestemmer og størrelsen på traktoren betyr mer enn raske biler.

Invasjon? – Her er min splitter nye GPS-styrte sprøytemaskin, sier jordeieren Luicio da Malha, og klapser på sin grønne John Deere, et av de mest populære merkene for moderne jordbruksmaskiner.

Lucio da Malha er president i fagforeningen for jordbruksprodusenter i kommunen Dourados i Mato Grosso do Sul og er tydelig når han beskriver konflikten mellom urfolk og de private jordeierne.

– Invasjon! Det er det det er, det er ikke noen tilbaketakelse, slik de feilaktig kaller det. Hadde du likt at noen brøt seg inn i huset ditt? Nei, det tror jeg ikke. Vi må ha rett til å forsvare oss, hevder Luicio da Malha.

Spørsmålet om forsvar, invasjon, rettmessig tilbaketakelse av jord, og uproporsjonert bruk av vold, har fått flere til å rette øynene mot delstaten de siste årene. Urfolksgruppen Gurani-Kaiowá kaller det et stille folkemord. De blir skvist mellom flate marker med sukkerrør, soya eller kveg, og forvist til reservater. Der er det trangt om plassen. Strategien de siste 10 årene har vært å forsøke å ta tilbake jorda de mener rettmessig tilhører dem.

Lucio Da Malha produserer hovedsakelig sukker og soya på sine 400 hektar jord. Han har kun to ansatte, da det moderne jordbruket i regionen bruker traktorer og sprøytemaskiner som styres med GPS. Han er en av underleverandørene til Etanol-produsenten Cargill og soya-giganten Bunge. To selskap Statens Pensjonsfond Utland (SPU), bedre kjent som oljefondet, investerer i. Gjennom SPU er Norge tungt inne i Brasil.

Vi skal tilbake til de norske investeringene i landet. Men først skal vi til 14. juni 2016. Dagen da Guarani-Kaiowá Jesus de Souza (28) ble merket for livet.

Les også: Her omkom 19 mennesker i den verste gruveulykken i Brasls historie

Jordokkupasjon

– Jeg forsto ikke alvoret da jeg ble truffet. Jeg så blod, og skjønte det var mitt eget. Jeg klarte ikke å tenke, bare løp. De slengte meg bak i en bil og kjørte meg til sykehuset, forteller Jesus de Souza. Der ble han liggende i tre uker.

Jesus de Souza overlevde, men har store arr over hele magen. Han forteller om angrepet på jordokkupasjonen Toropaso til Guarani-Kaiowá-folket i juni i fjor.

– De var kanskje 70 personer eller mer. Både jordeiere og private sikkerhetsfolk. Angrepene kom fra to kanter og foregikk i flere timer. Skuddene de avfyrte var ikke for å skremme, de var der for å drepe, forteller Jesus De Souza utenfor huset sitt i reservatet Caarapó.

Seks urfolk ble skadet i angrepet og broren til Jesús de Souza, helsearbeideren Clodiode Aquileu Rodrigues de Souza (26), ble drept. Fem storgodseiere ble pågrepet etter hendelsen, men de slapp ut igjen etter 75 dager i fengsel.

Et stille folkemord

Bakgrunnen for angrepet var en jordokkupasjon som ble gjennomført to dager tidligere. Guarani-Kaiowá-folket okkuperer land de mener historisk tilhører dem, lik mange andre urfolksgrupper i Brasil. De er lei av å vente på at staten skal anerkjenne deres territorium og gjennom små okkupasjoner, tilbaketakelser, forsøker de å legge press på regjeringen.

Elson (28) ligger på en seng inne i en provisorisk hytte. Han foretrekker å bli omtalt bare ved fornavn. Hytta er en av flere som ligger med få meters avstand inne på jordokkupasjonen hvor de noen uker tidligere ble angrepet. Vinden river i plasten på taket og varsler om regnet som snart vil komme. Han lener hodet i hånden og forteller med lav stemme om de tiltakende angrepene på urfolksgruppen han selv er en del av.

– Det er agroindustrien som har tatt volden hit. De respekterer ikke våre historiske områder og forventer at vi skal forbli inne i reservatene. Det virkelige livet, fylt med glede, vår spiritualitet og natur, finnes ikke inne i et avgrenset reservat omgitt av plantasjer på alle kanter, sier Elson.

Han forteller om en ung generasjon som er lei av å bli tråkket på. Han har selv vært med på å organisere tilbaketakelsene av åtte landområder rundt reservatet Caarapó. Jorda de okkuperer er innenfor deres dokumenterte historiske område, men som fremdeles står uten rettslig godkjennelse.

Å gjennomføre tilbaketakelser eller okkupasjoner er en svært omstridt strategi, og i Mato Grosso do Sul har resultatene de siste ti årene vært dødelige. Frontene, jordeierne på den ene siden, og urfolk på den andre, står steilt mot hverandre.

I løpet av det siste året har Guaraní-Kaiowá blitt angrepet 32 ganger, to av de med dødelig utfall, rapporterer urfolksorganisasjonen CIMI. Organisasjonen, som får økonomisk støtte av den norske ambassaden, dokumenterer over 400 drap på Guaraní-Kaiowá de siste tolv årene og i samme periode nærmere 800 selvmord. Selvmordene har blir relatert til den dystre framtida de unge Guarani-Kaiowá blir konfronteres med.

– Hvilke muligheter har jeg her? Innestengt i et reservat og den eneste jobbmuligheten vi har er sesongarbeid på plantasjene, forteller Elson.

Ville vesten

Angrepene på Guarani-Kaiowá har ofte blitt gjennomført av jordeierne selv og av deres egne private sikkerhetsstyrker. I 2013 ble det private sikkerhetsselskapet GASPEM, innleid av jordeierne, forbudt. Ifølge påtalemyndigheten i Brasil fikk selskapet utbetalt et beløp tilsvarende 80 000 norske kroner for hvert angrep mot Guarani-Kaiowá. Selskapet ble knyttet til drap på to urfolksledere, samt ødeleggelser av urfolksokkupasjonene.

Samtidig mener storgodseierne de har rett til å beskytte sin private eiendom.

– Jeg har vært her siden 1972, og her er det gårder fra 50-tallet! Hvordan kan du ta fra dem jorda de dyrker og arbeider på? Vi har også en rett til denne jorda, slår jordeieren Lucio de Malha fast.

Spørsmålet om hvem som har retten til jorda er komplisert i Brasil. Delstaten Mato Grosso do Sul ble åsted for en aktiv bosettingspolitikk fra statens side på begynnelsen av 1900-tallet. Grensene skulle beskyttes for å kontrollere landets enorme areal, og til det ble bønder sendt i front. Skog ble ryddet bort, og urfolk like med. I løpet av 1920-tallet ble åtte urfolksreservat etablert, men Guarani-Kaiowá har aldri glemt sine opprinnelige landområder. Helt fra de ble plassert i reservatene begynte deres lange kamp for å vende tilbake.

Les også: – Terroristen sparte meg fordi jeg var kvinne, men jeg hadde nettopp sett ham skyte tolv av vennene mine

– Jeg er «ren italiener»

Lucio da Malha lener seg bakover i solstolen på terrassen sin, men kaster seg fram i det han engasjert vil undertreske et poeng. Han vil mer enn gjerne snakke om urfolk. Eller «folk fra Paraguay», som han kaller dem. Et av argumentene storgodseierne bruker er at Guarani-Kaiowá ikke engang kommer fra Brasil. Selv omtaler han seg selv som en «ren italiener».

– Jeg er ren italiensk, jeg har ikke blandet meg med noen, understreker Lucio Da Malha mens han samtidig avviser muligheten for de tyske, spanske, portugisiske, italienske og japanske etterkommerne i Brasil, kan vende tilbake til der hvor familiene deres en gang kom fra.

– Nei, se for deg det da, om jeg skulle plutselig dra tilbake til Italia og hevde min historiske rett til jord!

Kroken på døra

Kampen for jord og rettigheter for Brasils urfolk ble for alvor satt på agendaen etter diktaturets fall (1964–1985). Grunnloven fra 1988 anerkjenner urfolks rett til sine opprinnelige territorier og intensjonen var å anerkjenne urfolks historiske områder innen fem år. Dette har bare delvis skjedd. Ifølge det statlige urfolksorganet, FUNAI, er 13,8 prosent av Brasils totale landareal rettslig anerkjente urfolksområder, men 98,33 prosent av dette er innenfor Amazonas. Det vil si at kun 1,67 prosent av landområdet Brasil, utenfor Amazonas, er rettslig anerkjente urfolksområder.

Frykten for forverring er stor etter fjorårets maktskifte. Konservative Michel Temer overtok makten etter et omstridt politisk skifte der Dilma Rousseff ble avsatt etter å ha blitt stilt for riksrett. Rousseff overtok som president i 2011, etter partikollega Luiz Inazio Lula da Silva, som ledet landets første venstreorienterte regjeringen på over 40 år. Med Temer ved makten fikk Brasil en konservativ regjering med bånd til mektige jordeier. Den såkalte «godseier-lobbyen» i den brasilianske kongressen, bestående hovedsakelig av store jordeiere, er en sterk maktgruppe. «Godseier-lobbyen» var først ute med å gratulere Michel Temer da han tok over for Dilma Rousseff etter fjorårets svært omstridte politiske skifte.

– Hvilket forhold vi har til regjeringen? De er plassert her, sier Lucio Da Malha og stikker hånden i bukselommen.

«Denne regjeringen har ikke DNAet for å kunne ha dialog med de folkelige organisasjonene», uttalte daværende direktør i FUNAI, João Pedro Gonçalves da Costa, til avisen El Pais da han gikk av i mai i fjor. Det er stor bekymring innenfor FUNAI, og flere mener det nå kan bli kroken på døra. Budsjettet de er forespeilet med den nye regjeringen er det minste på ti.

– Jeg skal på ingen måte si at urfolkskamp gikk noe særlig framover under presidentperiodene til Lula da Silva og Dilma Rousseff, men vi hadde dialog, sier regiondirektør for FUNAI i Mato Grosso do Sul Vander Nishijima.

Likevel understreker han at kombinasjonen av en godseierlobby med stor makt under en svært konservativ regjering, maler et dystert bilde for urfolks situasjon.

– I fjor fikk godseierlobbyen gjennomslag for lovendringsforslaget som kanskje er det mest ødeleggende for urfolks rett til jord. Nå vil de i tillegg bruke mekanismen «Marco Temporal» som veiledende i avgjørelsen om rett til territorium. Det er helt hårreisende, sier Nishijima.

Det svært omstridte lovendringsforslag Nishijima viser til er kjent som PEC 215 og ble vedtatt i fjor. Kort sagt vil endringen overføre makten til å avgrense urfolks territorium fra regjeringen til kongressen. Forslaget møtte store protester. Også internasjonalt ble det ropt et varsku. «I praksis vil dette bety full stans i opprettelse av urfolksterritorier og verneområder. Områder som er grunnleggende for å garantere urfolks rettigheter og for å bevare regnskogen», hevdet Regnskogfondet på organisasjonens hjemmesider 4. februar 2015. Årsaken er at om kongressen skal ta avgjørelsen er det i praksis godseierlobbyen som vil ha det siste ordet.

Nå kommer også presset om å bruke termen «marco temporal». Den krever at urfolk må bevise at de bodde på den jorda de krever den dagen da grunnloven i 1988 ble skrevet.

For Gurani-Kaiowá er dette svært vanskelig. De ble tvangsflyttet fra sine områder lenge før Brasils nye grunnlov ble skrevet. Selv om de fra første dag vandret ut av reservatene tilbake til områdene de kom fra har de, sakte, men sikkert, blitt stadig mer marginalisert mellom bilveier på den ene siden og endeløse dyrkede marker på den andre.

– Hvordan skal de kunne bevise hvor besteforeldrene og foreldrene vokste opp når områdene i dag er konvertert til industrielt landbruk? Spør Nishijima og rister på hodet.

Les også: Til Cuba før alle amerikanerne kommer

Kutt i bistand og økte investeringer

Brasil er verdens største eksportør av etanol laget av sukkerrør, og ligger helt i toppen når det kommer til eksport av soya og kvegkjøtt. Norge nyter godt av Brasils eksportorienterte landbruk. Hele 80 prosent av all soya som importeres til Norge kommer fra Brasil.

Både nasjonale og store internasjonale selskaper har etablert seg i det brasilianske industrilandbruket. I tillegg til å eie egen jord, kjøper selskapene fra sine underleverandører.

SPU er allerede tungt inne i Brasil med investeringer i blant annet i etanol-produsenten Cargill, kjøttprodusenten JBS og soyaprodusenten Bunge. De tre selskapene er etablert i Mato Grosso do Sul. SPU har vært underlagt etiske retningslinjer siden 2004, og Etikkrådet som forvalter de etiske retningslinjene til SPU, kan komme med tilrådning om uttrekk. Dette skjer om selskapene står bak blant annet systematiske krenkelser av menneskerettighetene, miljøskade eller grov korrupsjon.

– Vi analyserer risiko relatert til selskapsstyring, miljømessige og samfunnsmessige forhold, og vi er kjent med problemkomplekset du viser til, svarer Thomas Sevang, ansvarlig for kommunikasjon i SPU, på spørsmål om Norge er informert om konfliktnivået i Mato Grosso do Sul.

Likevel uttrykker SPU at de ikke ønsker å gå inn i noen offentlig diskusjon om problemstillinger knyttet til enkeltselskaper. Det har vært lagt mer press på SPU for å trekke investeringer ut av selskaper karakterisert som «miljøverstinger», mens det har vært mindre fokus på jordkonflikter med urfolk.

Samtidig som investeringene har økt i sukker og soya de siste årene, trekker Norge bistandsstøtten til urfolksorganisasjoner. Gjennom urfolksprogrammet støtter Norge, per i dag, 12 ulike urfolksorganisasjoner, men 2017 blir siste år med bevilgninger, informerer den norske ambassaden i Brasil.

Saksbehandler for urfolksprogrammet, Kristian Bengtson, sier Norge har tatt opp situasjonen for urfolk i Brasil, med særlig henvisning til nettopp Guarani-Kaiowá, i «Universal Periodic Review» (UPR) i FNs menneskerettighetsråd.

– Urfolk er en nedprioritert og sårbar gruppe i Brasil og situasjonen er under kontinuerlig observasjon fra ambassadens side, sier Bengtson.

Dyster fortid med gjenklang

Michel Temer forsøkte å utnevne den kristenkonservative Sergio Roberto Peternelli som ny president av FUNAI da han kom til makten. Peternelli har offentlig uttalt sin støtte til militærdiktaturet i Brasil. Etter store protester mot hans kandidatur, måtte Temer trekke forslaget tilbake.

Les også: Invasjonen i Afghanistan skulle frigjøre kvinnene, men ...

Dokumentert overgrep

Neymar Machado de Souza, historiker ved det føderale Universitetet i Dourados, og medlem av sannhetskommisjonen som dokumenterte brudd på menneskerettigheter under militærdiktaturet, mener at det vi ser i Brasil er et gufs fra fortida.

– Regjeringen er sterkt allierte med tilhengere av militærdiktaturet og de store jordeierne. En historisk farlig kombinasjon for urfolk i Brasil, hevder historikeren.

De Souza har dokumentert overgrep begått mot urfolk under militærdiktaturet i Brasil, en historie som fremdeles er ukjent ifølge han selv.

– Ideologien som regjerte både før og under militærdiktaturet var at urfolk hørte til i reservatene. Man måtte holde dem innenfor etablerte grenser. Under diktaturet ble flere tatt, kun fordi de forlot reservatet for å lete etter medisinplanter, mat, dra på jakt, eller vende tilbake til gravene til deres forfedre, forteller De Souza.

Nå er ideen om reservat tilbake igjen, og De Souza, mener fortida har innhentet Brasil.

– Vi har aldri tatt et oppgjør med militærdiktaturet i Brasil. Få kjenner til omfanget av historien, og vi ser hvordan vi har opprettholdt en apartheidpolitikk for både svarte og urfolk. De fattige passer ikke inn i det moderne samfunnet, og et av de største reservatene her ligner mer en urban favela.

De Souza sikter til reservatet Jaguapiru i Mato Grosso do Sul, opprettet for over 80 år siden. Her lever rundt 14 000 urfolk på 3500 hektar. Plassen er trang reservatet har store problemer knyttet til vann og kloakk, mangel på arbeidsplasser og kriminalitet.

– Du vil kunne se hvordan urfolksreservatene er plassert langt unna byene, eller som Jaguapiru, nært, men likevel fjernt fra byen Dourados. Man kan bare reise inn og ut tidlig på morgenen eller seint på kvelden, tidene da folk skal til eller fra arbeid som husholdersker eller bygningsarbeidere i byen. Ideen om å separere befolkningen har overlevd fra den gamle republikken, gjennom militærdiktaturet og inn i vår tid, hevder De Souza.

Død jord

Skyene henger tungt over landskapet og veiene blir stadig mer uframkommelige etter hvert som regnet tiltar. For å komme til jordokkupasjonen Toropaso, må man kjøre gjennom reservatet Caarapó. Hus ligger i spredt og i «sentrum» en skole og helsestasjon. Det er først på vei ut på andre siden at en klynge plasttelt blir synlige. Det er her den lille jord-okkupasjonen Toropaso ligger. Utsikten derfra er et brunt og snauhogd landområde.

– Framtida vår finnes ikke. Vår frihet ligger i fortida. All vår rikdom ble ødelagt, bare død jord ligger igjen. Vi må gå bakover for å leve vår framtid, sier Elson.

Elson studerer på det interkulturelle urfolksfakultetet på universitetet i Dourados. Han verdsetter muligheten til å kunne studere sin egen historie. For han handler situasjonen til Guarani-Kaiowá likevel ikke om abstrakte teorier og historie, men om en konkret hverdag.

– Jeg ble spurt en dag på universitetet hvem mitt forbilde er. Jeg svarte: Marçal de Souza Tupã-i. Han hadde ingen utdanning eller tittel, men han var en av de mest klarttenkende urfolkslederen vi har hatt.

Marçal de Souza Tupã-i ble drept 25. November 1983. Drapet ble aldri oppklart i likhet med de fleste andre drapene på urfolksledere i Mato Grosso do Sul.

– Marçal ble drept, men kampen er ikke over, sier den unge Elson.

På vei ut av reservatet er dagen på hell. Ned en gjørmete bakke, på vei ut av reservatet, kommer to gamle skolebusser kjørende. Begge fullastet med Guarani-Kaiowá på vei tilbake fra arbeid på sukkerplantasjene.

Urfolk i Brasil

Det finnes i overkant av 800.000 urfolk i Brasil, dette utgjør rundt 0,4 prosent av den totale befolkningen i landet.

Fremdeles finnes det urfolksgrupper uten kontakt med storsamfunnet

Det finnes i da 305 ulike urfolksgrupper som snakker 274 ulike språk

Delstaten Mato Grosso do Sul er den med flest urfolk og den største gruppen er Guarani-Kaiowá.

Politisk uro i Brasil

Brasil har vært preget av omfattende politisk uro de sistre tre årene.

2013: Protester mot den venstreorienterte regjeringen som følge av misnøye med den økonomiske politikken og store utgifter til Fotball-VM året etter.

Mars 2015: Det statseide oljeselskapet Petrobras rammes av en korrupsjonsskandale. Igjen protesterer hundretusener i gatene mot president Dilma Rousseff, som tidligere var selskapets styreleder.

Oktober 2015: En domstol slår fast at regjeringen lånte milliarder for å dekke underskudd på statsbudsjettet. Rousseff ble gransket etter anklager om misbruk av offentlige midler i valgkampen.

Desember 2015: Nasjonalforsamlingens underhus vedtar å iverksette riksrettsprosess mot Rousseff.

Mai 2016: Rousseff blir suspendert av senatet i nasjonalforsamlingen. Hun avviser alle anklager. Den konservative Michel Temer overtar som fungerende president.

Torsdag 4. august stemte en komité i senatet over om riksrettsprosessen skulle fortsette. Den 9. august stemte hele senatet over det samme.

Rousseff etterfulgte i 2011 president Luiz Inacio Lula da Silva og ble gjenvalgt i 2014. Lula ledet landets første venstreorienterte regjering på over 40 år. Han styrte Brasil i åtte år.

Norske investeringer i Brasil

Det finnes over 100 norske bedrifter i Brasil.

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investerer i en rekke selskaper, inkludert soyagiganten Bunge, Sukkerprodusenten Cargill og kjøttprodusenten JBS.

Etter USA og EU, er det i Brasil Norge har flest investeringer. To tredjedeler av alle norske investeringer er i olje og gass.

I 2011 ga den sittende regjeringen ut en Brasil-strategi med fokus på olje, regnskog og fisk. Strategien nevner også viktigheten av å støtte urfolk. I 2017 blir norske bistandsmidler til urfolksorganisasjoner i Brasil faset ut.

Norge importerer 80 prosent av all soya fra nabodelstaten Mato Grosso.