Alle presidentens oppgaver

Av Åsne Gillikstad, Heidi Taksdal Skjeseth og Iselin Stalheim Møller

Presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump har vidt forskjellige svar på hvordan de vil løse de store utfordringene USA står overfor. Vi har sett nærmere på de viktigste sakene som vil havne på den neste presidentens bord.

USAs rolle i verden

NATO er sentralt i spørsmålet om hvordan USA ser sin rolle i verden. Her president Obama på Nato-toppmøtet i juli. FOTO: NTB scanpix

Utenrikspolitikk har hatt en noe større rolle i valgkampen enn normalt. Hvilken plass i verden vil USA innta, med Hillary Clinton eller Donald Trump som president?

– Vi vet veldig mye mer om hva Clinton vil stå for i utenrikspolitikken enn Trump. Men vi vet at det er en fundamental forskjell på hva slags rolle de to ser for seg for USA, sier seniorforsker Svein Melby ved Senter for transatlantiske studier, Institutt for forsvarsstudier.

Clinton:

– Clinton har klokkertro på USAs lederrolle i verden, at USA er en stat med enorme ressurser og kapasitet. Hun vil derfor videreføre den tradisjonelle tankegangen om at USA har en unik lederevne. Dette er linjen USA har ført helt siden andre verdenskrig, med noe unntak av årene under Obama, som til en viss grad har nedtonet og redefinert USAs rolle, sier Melby.

Clinton er blitt karakterisert som en «hauk», og har signalisert en større vilje til amerikansk intervensjon enn Obama har gjort.

– Hun vil ikke stå for en voldsom prioritering av militær makt, men har en større vilje til det enn Obama har hatt. Hun vil dessuten legge vekt på internasjonale allianser i langt større grad enn Trump, blant annet samarbeidet i NATO og FN, sier Melby.

Trump:

– Trump mener USA har engasjert seg for mye internasjonalt og vært dumsnill i handelspolitikken. Han er grunnleggende skeptisk til forpliktende internasjonalt engasjement og allianser både når det gjelder sikkerhetspolitikk og handel. Trump vil være opptatt av hva som tjener kortsiktige matnyttige amerikanske interesser. Han vil dessuten spille på usikkerhet og uforutsigbarhet rundt USAs rolle internasjonalt, sier Melby.

Forholdet til de store

Forholdet til EU, Kina og Russland er viktig. Her Frankrikes president François Hollande, Kinas president Xi Jinping, Russlands president Vladimir Putin og Tysklands kansler Angela Merkel. FOTO: NTB scanpix

Kina har vokst seg sterkt. Forholdet til Russland har kjølnet. EU er i krise.

Hvordan vil Trump og Clinton forholde seg disse aktørene?

Clinton:

Clinton mener USA må støtte sine allierte i Europa, og har gjennomført mer enn 50 besøk til Europa som utenriksminister, ifølge Foreign Policy. Hun advarte mot Brexit. Obama ble kritisert for å nedprioritere Europa, og Clinton vil snu dette, tror Svein Melby.

– Hun vil legge vekt på en tradisjonell lederrolle for USA i NATO, der USAs sikkerhetsgarantier er en grunnmur i dette samarbeidet. Hun vil ha større interesse for Europa enn Obama, sier Melby.

Overfor Russland har Clinton signalisert en tøff linje. Om president Vladimir Putin har hun sagt dette: «Jeg vet at han er en man alltid må stå opp mot, for han er en som vil ta så mye han kan hvis du ikke gjør det».

– Clinton vil tenke tradisjonelt i forholdet til Russland, tror Svein Melby.

Men forholdet til Kina blir kanskje det viktigste å håndtere for den neste presidenten. Blant annet konkurrerer de to stormaktene om militær makt i Asia.

– Clinton vil i hovedsak videreføre politikken vi har sett de siste årene, USA vil forsøke å være en sentral aktør i Stillehavs-Asia. USA må finne balansen mellom å demme opp for Kinas maktpolitiske ekspansjon og samtidig ta hensyn til den gjensidige økonomiske avhengigheten, sier Melby.

Han tror samtidig Clinton vil være tydelig overfor Kina.

– Som med Russland vil Clinton overfor Kina signalisere besluttsomhet og trekke noen røde linjer, sier Melby.

Trump:

Donald Trump har kritisert EU sterkt for ikke å gjøre mer for å stanse terrorister. Han hyllet dessuten resultatet av Storbritannias EU-avstemning. Trump mener USA betaler altfor mye og europeiske land altfor lite til NATO, og har sagt at USA bør trekke seg ut av NATO om dette ikke endres. Han er grunnleggende skeptisk til NATO og EU. Overfor Russland har Trump signalisert vilje til dialog og samarbeid.

– Trump vil prøve å ordne ting direkte med Russland «over hodet på» Europa. Hvis en amerikansk president sår tvil om det kollektive apparatet i Europa, kan det virke som et incitament på russisk atferd, for Russland er også interessert i å svekke det europeiske apparatet, sier Melby.

I Asia kan Trump bringe usikkerhet og labilitet, mener Melby.

– USAs sikkerhetsgarantier til Japan og Sør-Korea er viktig. Men Trump har sagt at han ikke har problemer med at disse landene selv skaffer seg atomvåpen. Det signaliserer enten kunnskapsløshet eller at han ikke legger vekt på den viktige stabiliserende rollen USA har i dette alliansesystemet, sier Melby.

Trump kan skape en risiko for konflikt i et område det er svært farlig å trå feil i, mener Melby.

– Er det ett område i verden hvor konflikter kan føre til stormaktskrig, er det Stillehavs-Asia, sier han.

Midtøsten

USAs president kommer ikke unna Syrias-spørsmålet. FOTO: NTB scanpix

Syria-krigen og konsekvensene av den er blitt en økende hodepine for det internasjonale samfunnet. Under Obama har USA hatt en motvilje mot å involvere seg for sterkt nok en gang i Midtøsten, og Russland har tatt en dominerende rolle i Syria-spørsmålet.

Clinton:

Hillary Clinton har, i motsetning til Obama, tatt til orde for en flyforbudssone over Syria, noe som ville sette USA i konflikt med Russland, som utfører stadige bombeangrep mot opprørsstyrkene i Syria.

Svein Melby tror den neste amerikanske administrasjonen vil ha begrenset handlingsrom i begynnelsen.

– Clinton har en intensjon om å heve USAs profil, og vil lete etter muligheter for å komme på offensiven. Hun vil nok komme på banen sakte men sikkert, men når det gjelder Syria er det begrenset hvor mye en amerikansk president får gjort.

«Vårt mål er ikke å forhindre eller begrense IS, men å slå og ødelegge IS», har Clinton sagt.

USAs forhold til Israel har kjølnet under Obama, særlig på grunn av atomavtalen med Iran. Forholdet til Israel vil bli en stor utfordring for USAs neste president. Clinton har prøvd å understreke sin lojalitet til Israel.

Trump:

«Jeg vil bombe skiten», har Trump sagt om oljeinstallasjonene til IS. Men han sier han ikke vil si mye konkret om planene om å bekjempe IS, for ikke å røpe for mye. Det har sådd tvil rundt om Trump egentlig har noen plan.

– I motsetning til Clinton vil nok Trump være fornøyd med at Russland dominerer i Syria, sier Svein Melby.

Overfor Israel har Trump lovet sterk støtte. Han er blant annet sterkt kritisk til atomavtalen som er inngått med Iran, noe Israel også er.

Immigrasjon

Trump vil bygge en mur langs hele grensen til Mexico. Her er muren på grensen mellom Arizona og Mexico. FOTO: NTB scanpix

En av Donald Trumps fanesaker er en mur mot Mexico. Immigrasjon generelt har vært et av hovedtemaene i valgkampen. I dag bor rundt 12 millioner mennesker uten papirer i USA, brorparten av dem fra Latin-Amerika.

Clinton:

Clinton er imot forslaget om å bygge mur mot Mexico. Hun har støttet tiltak i Senatet for å gjøre grensene sikrere, og mener grensene mot Mexico er tryggere enn noen gang. Clinton ønsker å beskytte udokumenterte immigranter fra å bli deportert, og heller bidra til at de blir bedre integrert i USA – men ønsker å sende ut uregistrerte immigranter som utgjør en trussel mot allmennhetens sikkerhet.

Clinton støtter en innvandringsreform som skal gjøre det lettere for immigranter å bli amerikanske statsborgere.

Clinton har foreslått å ta imot 65.000 syriske flyktninger.

Trump:

«Jeg vil bygge en stor, stor mur på grensen vår i sør, og jeg skal få Mexico til å betale for den», sa Trump da han annonserte sitt kandidatur.

Løftet hans om å bygge mur på grensen mot Mexico er et hans viktigste og mest kontroversielle. Muren skal finansieres av Mexico, ifølge Trump. Den vil koste mellom fem og til milliarder dollar. Han vil dessuten styrke grensekontrollen og deportere 11 millioner uregistrerte immigranter.

– Når Mexico sender folk, sender de ikke de beste. De sender folk som har mye problemer, og de tar med seg de problemene. De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn, sa Trump i 2015. Utsagnet har blitt stående som et av Trumps mest siterte.

Trump vil gjøre slutt på at barn som blir født i USA av udokumenterte immigranter automatisk får amerikansk statsborgerskap.

Trump vil screene flyktninger som søker asyl grundigere enn det gjøres i dag. Han har sagt at han vil forby alle muslimer å komme inn i USA, men har siden tonet ned dette ned siden.

Økonomi

Minstelønn er et sentralt tema i spørsmålet om øko nomi og ulikheter. Her fra en demonstrasjon tidligere i år. FOTO: NTB scanpix

Barack Obama tok over en amerikansk økonomi i full krisemodus i januar 2009. USAs neste president vil få en noe lettere jobb, men utfordringene står likevel i kø: Den offisielle arbeidsledigheten er fem prosent, men i realiteten langt høyere.

Økonomien vokser saktere enn før finanskrisen, og deler av landet har ikke merket de siste årenes økonomiske vekst. Blant amerikanske arbeidere uten høyere utdanning, er det langt mellom de gode jobbene. Stadig flere jobber i den dårlig betalte serviceindustrien, og krav om økning av minstelønn vil havne på presidentens bord. Begge kandidatene har lovet å innføre restriksjoner for selskaper som vil flytte profitten utenlands. Begge lover å beholde trygdesystemet Social Security.

USAs økonomiske ulikheter har skutt i været siden 1980-tallet, og begge kandidater har sagt de vil gjøre livene til «vanlige amerikanere» bedre. Da må de både ta tak i den krympende middelklassen, og de 45 millionene amerikanere som lever i fattigdom. Ifølge tall fra amerikanske myndigheter er 750.000 amerikanere hjemløse til enhver tid. Den neste presidenten vil også få krav om å sørge for at kvinner tjener like mye som menn: I dag tjener amerikanske kvinner i gjennomsnitt 78 cent for hver dollar menn tjener. For svarte kvinner er tallet 63 cent.

Clinton:

Vil øke minstelønna fra 7,25 til 12 dollar timen, og øke skattene for USAs rikeste. Hun vil ha gratis offentlig høyere utdanning for familier som tjener under 125.000 dollar i året.

Vil investere i infrastruktur og mer trening og opplæring for å skape flere arbeidsplasser. Har gjentatte ganger lovt å slåss for likelønn mellom kvinner og menn. Går inn for tolv ukers betalt «familiepermisjon», med to tredjedeler av lønna, ved fødsel eller alvorlig sykdom i familien.

Hillary Clinton ønsker også å videreføre helsereformen etter Obama, den såkalte Obamacare.

Trump:

Vil senke USAs selskapsskatt til 15 prosent, og senke inntektsskattene for alle. Vil innføre skattefradrag på barnepass- og barnehagekostnader. Vil ikke heve minstelønna. Trump har sagt han vil reforhandle eller avlyse frihandelsavtalen NAFTA, og har gått hardt ut mot internasjonale frihandelsavtaler. Vil investere mer i USAs militære og store infrastrukturprosjekter for å skape jobber. Går inn for seks ukers betalt morspermisjon ved fødsel.

Donald Trump har lovet at noe av det første han vil gjøre er å «avskaffe Obamacare og erstatte den med noe som er så mye bedre», men har ikke spesifisert hva det betyr.

Rasisme

Vold og diskriminering mot svarte har skapt store protester og sterke følelser. Disse bildene er av svarte som er drept av politiet. FOTO: NTB scanpix

Med USAs første svarte president Barack Obama har USA også opplevd store protester mot politivold mot svarte menn. Det startet med politidrapet på den ubevæpnede 18-åringen Michael Brown i Ferguson, Missouri i 2014, og eskalerte med 12 år gamle Tamir Rice, som ble skutt og drept av en hvit politimann i Cleveland samme år. Siden har bevegelsen Black Lives Matter satt politidrap og hverdagsrasisme på dagsorden, med ukentlige protester over hele USA. Protestene handler også om USAs justis- og rettssystem: USA har fem prosent av verdens befolkning, men 25 prosent av verdens fanger. Dette går særlig ut over svarte menn, som har langt større sjanse for å havne i fengsel enn hvit: Hver 15. svarte mann i USA vil være innom fengselssystemet, mot en av 106 hvite. Ifølge USAs justistbyrå vil en av tre svarte menn sitte i fengsel i løpet av livet.

Clinton:

Hun støttet strengere straffer på 1990-tallet. Nå har hun snudd og sagt hun vil bringe straffenivået og antall fanger ned. Hun har beklaget politikken til ektemann og tidligere president Bill Clinton, som økte straffene betraktelig. Hillary Clinton går inn for bedre opplæring av politi og økt etterforskning av politidrap, kortere straffer og en styrking av justisdepartementet. Hun går inn for at politifolk alltid har kamera på kroppen.

Mange svarte velgere liker Bill Clinton, og ser på ham som den første presidenten som tok afroamerikansk liv og kultur på alvor. At også Barack Obama driver valgkamp for Hillary Clinton, gir henne bred godvilje i minoritetsmiljøene. Clinton sier ubevisst rasisme finnes overalt, og at en må anerkjenne det for så å forsøke å løse problemet.

Trump:

Trump har flere ganger kommet med rasistiske utsagn i valgkampen. Han nekter fortsatt for at fem unge minoritetsmenn som ble feilaktig dømt for en voldtekt i Central Park på 1990-tallet, er uskyldige. Hans mangeårige kamp for å bevise at president Obama ikke er født i USA, har ikke vært noen brubygger til USAs svarte befolkning. Trump har kritisert Black Lives Matter for å gå etter politiet, og sier han vil styrke USAs politi og respekten for politimenn og -kvinner. Han sier vil bedre forholdene i de fattige bykjernene, som han også har omtalt som «helvete», med høy kriminalitet og der et flertall av innbyggerne er afroamerikanere. Også Trump støtter bruken av kameraer for alle politifolk.

Våpen

Våpenlovene er et svært kontroversielt tema i USA. Her fra en våpenmesse i Texas. FOTO: NTB scanpix

President Barack Obama gråt da han holdt pressekonferansen etter at 20 fem- og seksåringer ble skutt og drept på barneskolen Sandy Hook i 2012. I løpet av sine åtte år som president har han holdt mer enn et dusin lignende pressekonferanser, sist etter at 49 mennesker ble skutt og drept på en nattklubb i Orlando. Obama har møtt motstand fra republikanerne i Kongressen, og har ikke klart å stramme inn våpenlovene, til tross for iherdige forsøk og flertall i USAs befolkning om strengere bakgrunnssjekker. Mellom 73 og 82 millioner voksne amerikanere eier over 300 millioner våpen. USAs andre grunnlovstillegg sikrer amerikanerens rett til å bære våpen, men det er stor politisk uenighet om regulering. Her er kandidatene helt uenige om nesten alt.

Clinton:

Vil gjeninnføre forbudet mot såkalte angrepsvåpen, halvautomatiske rifler som har høy skuddtakt og ser ut som militære våpen. Hun har sagt hun vil stramme inn på bakgrunnssjekk for våpenkjøp på våpenmesser og fra privatperson til privatperson, men understreker at hun støtter grunnlovstillegget og at ikke vil ta våpnene vekk fra amerikanere. Hun har sagt hun vil øke aldersgrensen for våpenkjøp fra 18 til 21 år.

Trump:

Den innflytelsesrike våpenorganisasjonen NRA, med over fem millioner medlemmer, har stilt seg bak republikanernes presidentkandidat Donald Trump, som har lovet kjempe for å beholde USAs liberale våpenlover. Han vil ikke ha forbud mot angrepsvåpen og er mot såkalte «våpenfrie soner» (som på offentlige universiteter). Trumps standpunkt er at flere våpen blant lovlydige borgere gir lavere kriminalitet og færre drepte i masseskytinger.

Klima

Trump og Clinton har vidt forskjellige oppfatninger om klimaendringer. Her fra en protest i California. FOTO: NTB scanpix

Klimapolitikk har nærmest vært et ikke-tema i presidentvalgkampen. Det er ikke fordi kandidatene ikke har noen mening om temaet, men kanskje heller fordi de står så langt fra hverandre at det ikke er noen velgere å vinne på å diskutere det. Mens Hillary Clinton kaller klimaendringene en av vår tids største trusler, mener Donald Trump at det er en stor bløff.

USA står for verdens nest største utslipp av CO2, men var lenge en sinke i verdens arbeid med å takle skadelige klimaendringer. Dette har endret seg under president Barack Obama. Han har tatt flere viktige klimagrep nasjonalt, og internasjonalt spiller USA nå en helt annen rolle som en pådriver for Paris-avtalen. Obama har forpliktet USA til utslippskutt og vært viktig for å få verdens andre utslippsversting, Kina, med på det samme.

Clinton:

Hillary Clinton har lovet å fortsette Obamas klimaarbeid. Hun vil forsterke Obamas satsing på fornybar energi og gjøre USA mindre avhengig av forurensende kullkraft.

I løpet av sin første presidentperiode lover Clinton å få på plass en halv milliard solcellepaneler, nok til å gi strøm til alle husholdninger i USA. Og hun vil kutte USAs oljekonsum med en tredjedel gjennom renere energiformer og mer energieffektive biler.

– Clinton ønsker en storstilt utbygging av fornybar energi, som sol og vind. Det er et viktig element i hennes valgplattform, sier forskningsdirektør Guri Bang ved Cicero Senter for klimaforskning. Hun forsker på klimapolitikk og spesifikt på USAs rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.

Clinton lover også å følge opp forpliktelsene i Parisavtalen og kutte USAs klimagassutslipp med opp til 30 prosent i 2025.

Et viktig element i Obamas politikk for å kutte utslippene på hjemmebane heter Clean Power Plan som skal kutte CO2-utslippene fra USAs kraftverk. Den neste presidenten blir ansvarlig for å iverksette denne planen, sier forskningsleder Guri Bang. Hillary Clinton lover å gjøre det.

– Om Clinton blir valgt vil det ikke umiddelbart bli så lett å få gjennomført en mer ambisiøs klimapolitikk fordi motstanden i Kongressen er så stor. Det er ikke bare Clinton og Trump som står langt fra hverandre, de to partiene er dypt uenige her. Obama har slitt med å få gjennom sin klimapolitikk og det er en situasjon som vil vedvare. Clinton vil møte en svært polarisert Kongress, sier Bang.

Clean Power Plan demonstrerer tydelig utfordringene. 27 delstater har saksøkt det amerikanske miljøbyrå fordi de mener loven vil ødelegge delstatsøkonomien deres om den blir gjennomført.

Trump:

Donald Trump befinner seg på den helt andre siden i synet på klimaendringene. Han mener de ikke finnes. I 2012 tvitret Trump at klimaendringene er en bløff laget av kineserne for å ødelegge for amerikansk industri.

Han vil stanse all amerikansk støtte til FNs arbeid mot global oppvarming og han vil melde USA ut av Parisavtalen. På hjemmebane vil han fjerne Clean Power Plan og bygge opp igjen kullindustrien i USA.

– Trump snakker til de økonomisk sårbare og sinte velgerne i Midtøsten når han sier dette. Kullindustrien har vært i nedgang lenge og mange har mistet jobben, sier forsker Guri Bang.

Trumps klimapolitikk legger opp til å tilbakestille det meste Obama har fått til i klimapolitikken, men det er ikke sikkert det er så lett som han framstiller det, sier Bang. Å trekke et land ut av en ratifisert avtale er ikke gjort på et blunk. Å gå ut av Parisavtalen vil ta flere år. Det samme gjelder å trekke USA ut av hele FNs klimakonvensjon.

– Det vil også være en mulighet å bare la være å oppfylle klimaløftene USA har gitt i Parisavtalen, å bli et sovende medlem som ikke deltar, sier Bang.

Trump er ikke alene om å benekte menneskeskapte klimaendringer, han har store deler av det republikanske partiet i ryggen om han skulle bli president.

– De to partiene har veldig ulike holdninger til klimaproblemet. Mens republikanerne avviser klimaendringene vil flertallet blant demokratene ha en sterk, føderal klimapolitikk, sier Bang.

Handelsavtaler

Forhandlingene om frihandels­avtalen mellom EU og USA, TTIP, henger i en tynn tråd. Her protester i Berlin. FOTO: NTB scanpix

Motstand mot internasjonal handel har vært en av valgkampens viktigste temaer. Eksperter har pekt på at presidentvalget markerer et skifte og muligens slutten på frihandelens æra i USA. Begge partier har snudd fra å være forkjempere for internasjonale handelsavtaler til motstand mot frihandel ryggen. Handelsavtalene får skylda for at arbeiderlønninger har stupt og arbeidsplasser forsvunnet til lavkostland.

Clinton:

I det demokratiske parti har det skjedd et tydelig skifte i løpet av presidentvalgkampen, sier seniorforsker Hege Medin ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt ( NUPI).

Hun forsker på internasjonal handel og handelsavtaler. Den sterke motstanden mot handelsavtaler fra Bernie Sanders og venstresiden i partiet har presset Clinton til å moderere synet på nye avtaler.

Da Clinton var utenriksminister i Obamas første regjering støttet hun handelsavtalen for landene rundt Stillehavet – TPP, og kalte den «en gullstandard for handelsavtaler». Nå har hun skiftet mening og sier hun vil si nei til avtalen om hun blir president, selv om det er Obama som har forhandlet fram avtalen. På hjemmesiden sin forklarer Clinton at hun vil si nei til TPP fordi avtalen «ikke møter hennes høye standarder til økte lønninger, flere godt betalte jobber og styrking av landets sikkerhet.»

Også forhandlingene om frihandelsavtalen mellom EU og USA, TTIP, henger i en tynn tråd.

I motsetning til Trump vil ikke Clinton kvitte seg med eksisterende handelsavtaler, som NAFTA – avtalen mellom USA, Mexico og Canada.

Hege Medin sier det ville vært en stor risiko for mange arbeidsplasser i USA.

– Det er ikke slik at NAFTA bare er en fordel for Mexico og Canada. Amerikanske bedrifter nyter godt av tollfrihet i disse landene. Å kutte avtalen vil ramme eksportbedrifter i USA, sier Medin.

Trump:

Donald Trump har basert store deler av sin valgkamp på motstand mot handelsavtaler. Det slår godt an i tradisjonelle industriområder i USA. Mange arbeidsplasser har forsvunnet i amerikansk industri de siste tiårene. Tilbake står tomme fabrikker og få framtidsmuligheter. Trump har rett i at arbeidsplasser har gått tapt som følge av internasjonale handelsavtaler, sier NUPI-forsker Hege Medin.

– Men jeg tror at i de aller fleste tilfeller er det skapt flere nye arbeidsplasser enn de som er gått tapt. Men det hjelper ikke alltid dem som mistet jobben. Noen av de nye jobbene som ble skapt, krever andre kvalifikasjoner, sier hun.

De fleste økonomer er enige om at handelsavtaler skaper økt vekst. Problemet i USA er at veksten ikke har kommet vanlige arbeidere til gode. I stedet har de økonomiske forskjellene økt og de rike blitt rikere, mens arbeiderne er blitt stående på stedet hvil.

Årsaken til den økende handelsmotstanden i USA og at Trump kan vinne stemmer på det, handler om at verdensøkonomien fortsatt halter etter finanskrisen i 2008, mener forsker Medin.

– Man trenger noe å legge skylda på. Det var noe av det samme som skjedde på 1930-tallet etter børskrakket. Da begynte land å bygge opp handelsbarrierer som førte til en enda sterkere nedgang i økonomien. Vi har ikke sett samme ekstreme utslag foreløpig, men om Trump gjør alvor av det han sier og bygger opp høye tollmurer mot Kina og andre land kan det i verste fall starte en handelskrig, sier Medin.

Trump vil ha høye tollsatser på importvarer og han vil skrote NAFTA-avtalen fra 1989.

Men slik produksjonen av varer fungerer i dag er det ikke så lett å bare kutte ut internasjonal handel, sier Medin.

– Produsenter importerer som regel deler fra mange land, og sender varen videre til andre land for ferdig produksjon. Tollsatser vil gjøre import av delene dyrere og det vil også ramme amerikanske bedrifter. Det kan tenkes at noen bedrifter som flyttet ut igjen vil bli lønnsomme i USA, men nettoeffekten vil trolig være negativ, sier hun.