Reportasje

Vippestaten kan avgjøre det igjen

De velger seg Florida. Her må Donald Trump lene seg på de hvite pensjonistene, og Hillary Clinton snakke de unge latinoenes språk. Solskinnstaten kan få den avgjørende rollen i dette presidentvalget også.

Bilde 1 av 6

MIAMI/ORLANDO (Dagsavisen): I Celebration er husene hvitmalte og fortauene feid rene for høstløvet som så vidt har begynt å falle. Bilene følger den lave fartsgrensen, og stopper for fotgjengere. Ingen tuter. Det er knapt kriminalitet i den lille byen på 11.000 innbyggere, som Walt Disney Corporation designet og grunnla tidlig på 1990-tallet. Folk smiler og hilser. Gresset er nyklipt. Celebration midt i Florida framstår som nesten som for perfekt, som et glansbilde av den lille amerikanske byen vi har lest om og sett på film. Stedet minner faktisk om «The Truman Show», filmen der Jim Carrey lever i en tilsynelatende perfekt verden, men hvor ingenting er ekte og alt er iscenesatt. Men for Tammy Hoy (57) er Celebration drømmen. Hun har bodd her i seks år og elsker det.

Celebration minner også om det USA Donald Trump lover sine tilhengere. Et trygt og ordentlig sted, uten plass til snyltere eller kriminelle. En velorganisert, velstående og forutsigbar liten by.

Både Tammy Hoy og moren Chris Zamoni (87) er livslange republikanere, og vil stemme på Donald Trump i november. Noe motvillig, riktignok.

– Jeg liker verken Clinton eller Trump. Men jeg er republikaner, og håper Trump vil holde seg til partiprogrammet, sier Tammy Hoy, og trekker særlig fram valgene av høyesterettsdommer som USAs neste president trolig vil ta.

Moren Chris Zamoni legger ikke skjul på at det ligger nostalgi bak valget hennes.

– Det kan hende jeg tar feil, og at endring er uunngåelig. Men jeg føler vi mister landet vårt slik vi kjenner det, sier Zamoni.

Valget handler om hvilket USA hun vil ha for barna og barnebarna. Hun ønsker seg «det samme Amerika» som hun selv har vokst opp i. Hun var hjemme med ungene, og jobbet deltid på den lokale skolen da de ble større. Alt føltes trygt, kjent og riktig.

– Jeg har hatt et godt liv. Jeg er redd vi mister frihetene våre.

– Hva er det dere mister?

– Hillary vil ta bort retten til å bære våpen, og vi har allerede mistet religiøs frihet. Staten forsøker å fortelle kirkene hva de skal gjøre. Og de vil bruke skattepengene våre på aborter, fnyser Zamoni.

Både mor og datter misliker sterkt lydklippet der Donald Trump skryter av at han kan forgripe seg på kvinner og slippe unna med det fordi han er kjent. Likevel er Donald Trump deres mann.

Merkelige Florida

Det er kvinner som Tammy Hoy og Chris Zamoni som kan bli Donald Trumps redning, i den stadig tøffere presidentvalgkampen, der han faller lenger og lenger bak Hillary Clinton på meningsmålingene uke for uke. For selv om Trumps kjernevelgere ofte beskrives som hvite menn uten høyere utdannelse, stiller også mer velstående og ressurssterke kvinner og menn seg bak republikanernes kandidat. Uten like mye sinne kanskje. Men med stemmerett og republikansk lojalitet.

Og det er her i Florida, USAs tredje mest folkerike delstat, slaget om Det hvite hus kan stå. Delstaten er ikke lett å få tak på, verken for Hillary Clinton, Donald Trump, den jevne amerikaner eller en norsk journalist. Florida har vokst i rasende fart de siste årene. Fra å være USAs minst folkerike delstat i 1940, bor nå over 20 millioner mennesker her, flesteparten langs kysten eller rundt Orlando, der Disneyworld og andre temaparker og hoteller har jobber å tilby.

Florida har vært avgjørende for presidentvalg før. I år 2000 George W. Bush ble erklært vinner i delstaten, da han hadde skarve 537 flere stemmer enn demokraten Al Gore. At Gore fikk flertallet av stemmene nasjonalt hjelper ikke i presidentvalg, det er delstatene som teller.

I årets valgkamp blir det stadig tydeligere at Donald Trump er nødt til å vinne Florida, hvis han skal ha en sjanse til å vinne valget. Og selv om meningsmålingene har stupt nasjonalt, etter at kvinne etter kvinne har rykket ut og fortalt om seksuelle overgrep utført av Trump, har Florida fortsatt ikke bestemt seg.

På de siste meningsmålingene har Hillary Clinton et knapt forsprang. Men ikke nok til å hvile på laurbærene. Både Clinton og Trump er så ofte i Florida at innbyggerne vitser med at de forsøker å sikre seg rabatter på Disney World, sier forfatter og journalist Craig Pittsman til Dagsavisen.

Han har skrevet boka «Oh Florida», som handler om delstatens rykte for å være den merkeligste i USA.

– Vi har vokst raskt og tiltrekker oss mengder merkelige innflyttere, og 100 millioner turister i året. Alle vil bo ved kysten eller i nærheten av Disneyland. Det er ikke rart folk kræsjer og jager hverandre med macheter, ler Pittman.

I det populære gameshowet «Jeopardy!» er «Florida-mann» en egen kategori: «Florida-mann kastet dette reptildyret inn gjennom vinduet på en Wendy-restaurant». lød et svar. Rett spørsmål: «Hva er en alligator?»

Det er komisk, men det gjør også Florida til en uforutsigbar delstat, påpeker Craig Pittman, som sier at en av fordelene er at det aldri er kjedelig i delstaten. En av hans favorittanekdoter er mannen som saksøkte kona for bigami, men hvor rettssaken måtte utsettes fordi de falske puppene hennes begynte å lekke i retten.

– Det er typisk Florida, ler Pittman, som har bodd her hele livet.

Han ser ingen grunn til å stole på meningsmålingene, gjennomført i en befolkning ingen helt forstår.

– Florida er først og fremst en uforutsigbar stat. «Expect the unexpected» burde være vårt motto, sier Pittman.

I 2008 og 2012 gjenvalgte flertallet her Barack Obama med god margin. I mellomtiden, i 2010, valgte de den høyrepopulistiske Tea Party-guvernøren Rick Scott.

– Florida-velgere er lunefulle, glemske og uforutsigbare, sier Pittsman.

Derfor kan også Florida være Donald Trumps siste håp.

Frihetens delstat

På motorveien nordover fra Miami til Orlando, suser flere motorsyklister forbi uten hjelm. Etter at tidligere guvernør i 2000 Jeb Bush opphevet loven fra 1967 som påbød hjelm på motorsykkel. er Florida nå delstaten i USA med desidert flest drepte motorsyklister. Bush opphevet loven i frihetens navn, men beholdt enn så lenge påbudet om sikkerhetsbelter. I stedet for hjelm på hodene til de myke trafikantene, lyser oppfordringer til bilistene om å ta særlig hensyn til motorsykler. Det er ikke særlig effektivt: I fjor døde over 550 motorsyklister på Floridas veier.

Ingen delstater har flere eldre innbyggere enn Florida, hvis milde klima og skreddersydde pensjonsløsninger tiltrekker seg pensjonister fra hele USA. 20 prosent av Floridas innbyggere er over 65 år. De eldre er velgergruppen som er flinkest til å bruke stemmeretten, og ifølge Pew Research Centers nasjonale målinger, sier 47 prosent av eldre over 65 år at de vil stemme på Donald Trump. 39 prosent sier de vil stemme på Hillary Clinton.

Samtidig er en skyhøy andel av befolkningen latinamerikanere, en velgergruppe som i overveldende grad støtter demokratene. Etter at Puerto Rico i flere år har vært rammet av en gjeldskrise har flere hundre tusen puertoricanere flyttet til USA. Mange av dem til Florida, hvor den puertoricanske befolkningen er på over millionen.

Puerto Rico er amerikansk territorium, og innbyggerne der er amerikanske borgere fra fødselen av. Men så lenge de bor på øya, har de ikke stemmerett i presidentvalg. I Florida, derimot, er de en stadig sterkere velgergruppe.

Bare et par kilometer unna hvitmalte Celebration, kutter Rosa Pizarro (45) løk og steker ris i en åpen matbil, som selger tradisjonelle puertoricansk mat. Sola steker, og hun tørker svetten inne i den varme vanen. Fra høyttalerne strømmer salsamusikk. Rosa Pizarro nynner med. Hun flyttet fra Puerto Rico for seks år siden, for å få bedre hjelp til sønnen, som er autist. Etter at økonomien i Puerto Rico kollapset, har det offentlige systemet brutt sammen, sier hun. Lærere får ikke lønn, sykehusene lider. Selv er hun ikke i tvil: Hun skal stemme på Hillary Clinton.

– Vi latinamerikanere må stå sammen. Bare da er vi sterke, sier hun.

Jorge Ramos, en av USAs mest kjente latinamerikanere, og programleder for den latinamerikanske TV-kanalen Univsion i Miami, er også overbevist om at delstatens latinamerikanere kan avgjøre valget. Utfordringen blir å mange nok av dem til valglokalene. I hele USA har 27 millioner latinamerikanere stemmerett.

– Ingen vinner Det hvite hus uten latinoene, sier Ramos.

Han kom fra Mexico for å studere for 30 år siden, og har i dag både mexicansk og amerikansk statsborgerskap.

– Jeg intervjuet George W. Bush etter at han vant i 2000 – med 537 stemmer! Han ga cubanerne i Miami mye av æren, og sa han alltid ville være dem takknemlig. Vel, i år er det puertoricanerne som kan avgjøre dette valget, sier Ramos til Dagsavisen.

Taperen fra 2000

Jorge Ramos har lenge vært et kjent ansikt blant USAs latinamerikanere, men sommeren 2015 ble han kjent for et engelsk publikum også. Da han ble kastet ut av en av Donald Trumps første pressekonferanser.

– Det var min plikt å konfrontere ham, denne mektige mannen som kaller meksikanere for voldtektsmenn. Det er vår jobb som journalister, å snakke for dem uten stemme, å tale makten imot, sier Ramos.

Han er ikke særlig fornøyd med amerikanske mediers dekning av Donald Trump.

Floridas kontraster, mellom hvite og latinamerikanske enklaver, yngre og eldre, nord og sør, er tydelig også på Hillary Clinton og Donald Trumps diametralt forskjellige valgmøter. Der Hillary Clinton møter et lite antall oppmøtte i en gymsal, samler Donald Trump store menneskemengder til show ute i en flyhangar.

La oss begynne med Clinton, som denne uka har tatt med seg taperen fra presidentvalget i 2000, og vinneren av Nobels fredspris i 2006, Al Gore, på scenen, i en nesten fullsatt gymsal utenfor Miami.

– Din stemme teller! Se på meg, jeg er det beste beviset, sier Al Gore.

Han tapte presidentvalget for 16 år siden, etter at Høyesterett nektet nyopptelling av stemmene. Det ble meldt om stengte valglokaler og fusk. Mange nekter fortsatt å godta resultatet.

«Du vant, du vant!», roper publikum til en smilende Gore.

Til å være på et college, er det overraskende få unge velgere blant publikum. Her er begeistrede eldre damer og menn. Og jammen finner jeg ikke noen usikre førstegangsvelgere. I en valgkamp med så harde fronter, skulle en tro de fleste hadde bestemt seg. Men de fire vennene Brian Monzon (19), Birgitte Olivares (18), og tvillingsøstrene Vanessa og Erika Romero Ramos (19) har skolesekk og nysgjerrighet, men er ikke sikre på hva de skal velge 8. november. Valget står mellom Hillary Clinton, Donald Trump og libertarianeren Gary Johnson.

19 år gamle Erika Romero Ramos husker naturlig nok ikke 2000, og er slett ikke overbevist om at henne stemme kommer til å telle. Hun har registrert seg, men i likhet med tvillingsøster Vanessa, har hun ikke bestemt seg for hvem hun vil stemme på.

– Jeg har ikke bestemt meg. Familien min er delt på midten, sier Vanessa, som har familie fra Colombia, både med og uten papirer, her i Miami.

Hun viser fram en milelang gruppechat med 13 familiemedlemmer og heftig politisk krangling. Tanta vil ha Trump, faren tror søsteren er gal, de papirløse har ingenting de skulle ha sagt. Det er mer temperatur på Vanessas telefon enn det er i talen til Clinton. Den er full av substans, alvorlige advarsler, bare dager etter at Florida har blitt rammet av orkanen Matthew. Likevel gjesper ungdommen.

Tviler fortsatt

De er de usikre førstegangsvelgerne som passer Hillary Clintons profil perfekt: De er latinamerikanere og unge kvinner. Dessverre passer de også profilen til de yngste velgere: De er ikke spesielt begeistret for Clinton.

– Jeg vet ikke så mye om henne, sier Erika, og sjekker telefonen, mens Clinton snakker seg varm om faren ved klimaendringer.

Clinton gjør det motsatte av Donald Trump her på valgmøtet. Hun nevner knapt rivalen sin, og snakker bare om ett tema – klimaendringer – i gode tre kvarter. De unge usikre velgerne jeg står sammen kjeder seg. De er mest opptatt av studiegjeld, et område Clinton har lovt å gjøre langt mer på enn Trump.

Men Hillary Clinton snakker ikke om studier, innvandringsreform eller noe annet. Hun har bare klimaendringene på hjertet. Etter drøye 40 minutter plukker tvillingene opp skolesekkene sine og går. Erika er sulten. Vanessa vil ikke være igjen alene. Har de bestemt seg nå? Hjalp det å se Clinton i levende live?

– Nja. Nei. Erika drar på det. Hun kan styre seg. Hun er fortsatt usikker. Søsteren er nærmere en beslutning. Den er for Clinton, men like mye mot Trump.

– Jeg tror ikke jeg kan stemme på Trump, sier Vanessa.

Trumpshow i sola

I månedsvis har både Trump og Clinton besøkte Florida. Denne uka er de her begge to. Mens Clinton forsøker å skape begeistring hos sine kjernevelgere i sør-Florida, holder Donald Trump fire valgmøter på rappen i det viktige sentrale Florida. På et av dem samler han 15.000 mennesker, mer enn ti ganger så mange som Hillary Clinton gjorde i gymsalen i Miami.

På Donald Trumps valgmøte i Lakeland, dagen etter at Hillary Clinton har advart mot stigende havnivå og sterkere orkaner, er både stemningen og budskapet en ganske annen. Hillary Clinton skaper absolutt en viss entusiasme hos sine egne. Det er klapping og jubel, og de 1.600 oppmøtte velgerne virket stort sett fornøyde med sin kandidat til tross for litt gjesping.

Forkastelig i Florida

Utenfor flyhangaren i Lakeside, tre timer lenger nord, er stemningen elektrisk blant de mange tusen oppmøtte, i det Donald Trumps privatfly lander, til Puccinis dramatiske opera Nessun Dorma. Tusenvis av mobiltelefoner er vendt mot Trump-flyet, mens pompøs filmmusikk («Star Wars»?, lurer noen ved siden av meg) strømmer ut av høyttalerne. Arrangørene har delt ut store mengder skilt med påskriften «Women for Trump», som et slags svar på de mange anklagene om Trumps seksuelle overgrep som har dominert valgkampen den siste uka. Ingen her medgir at de er det minste plaget av anklagene. Lydklippet beskrives som manneprat, og anklagene som falske. Den store fienden er uansett Hillary Clinton, som får skylden for anklagene om at ektemann Bill Clinton skal ha forgrepet seg på flere kvinner.

18 år gamle Kayla Snell har tatt på seg en T-skjorte med påskriften «Jeg er forkastelig. Og jeg stemmer», som et svar på klippet der Hillary Clinton kaller halvparten av Trumps velgere forkastelige rasister. Nå selges det barneklær med påskriften «Adorable Deplorable».

Der Trump tidligere har snakket om å bygge mur og avslutte handelsavtaler, handler store deler av talen hans om den grusomme Hillary Clinton. Han kaller mediene for de drøyeste ting, peker i vår retning og kaller oss en skitten berme. Flere ganger snur publikum seg mot kameraene og roper «CNN sucks» til kanalens journalist, som forsøker å kommentere live. Hvor dette sinnet rettes om Trump skulle tape, er vanskelig å si. De siste dagene har Donald Trump gjentatt anklagene om at USAs valgsystem er korrupt, og at resultatet er bestemt fra før.

Andres Rodriguez (47) tror det hele kan munne ut i borgerkrig. Han er selv fra Puerto Rico, og kaller Donald Trump en kronidiot. Han skal likevel stemme på ham. Han mener «ulovlig innvandring» er i ferd med å ødelegge USA.

– Hvis Trump vinner, vil det bli store endringer her. Vi får håpe de blir bra. Hvis alt kollapser, får vi bygge det opp fra grunnen, sier Rodriguez, og gleder seg ved tanken.