I fellesdusjen på en ungdomsskole skyller femten år gamle «Lana» sjampoen ut av håret. Når hun åpner øynene ser hun rett inn i en mobiltelefon, to jenter tar et bilde av henne. Hun protesterer og gråter. Hva kan hun gjøre nå?
– Improviser! roper Jonathan Kayser til publikum.
Foran ham i et rom på Stovner Frivilligsentral sitter sju voksne fra Kors på halsen, Røde Kors’ samtaletilbud for barn og unge. De har nettopp sett en forumteaterforestilling om mobbing som Kayser har laget sammen med seks andre femtenåringer.
– Jeg er overbevist om at de samme erfaringene og følelsene dere så i forestillingen har vært i sving når dere snakker med ungdom på telefon. Vil dere hjelpe oss? spør Kari Anne Næss, som i regi av Kirkens Bymisjon leder teatergruppen Gateklok. En viss usikkerhet oppstår blant dem av tilskuerne som ikke har fått med seg kjennetegnet ved forumteater: Publikum skal ut på gulvet.
– Nå begynner forestillingen på nytt, og så ber jeg dere si stopp når «Lana» kan gjøre eller si noe annerledes. Vi håper dere kan vise oss hva dere foreslår. Skummelt?
De voksne nikker sjenert. Ungdommene fniser, sjekker mobilen, danser moonwalk, tvinner krøller rundt en manikyrert finger. Etter en kort oppvarming av publikum, begynner den fiktive mobbingen på nytt.
– Stopp, sier Thor-Olav Zylla fra Kors på halsen, og går nølende fram for å ta rollen som «Lana». Noen minutter senere har både han og andre prøvd ut ulike strategier mobbeofferet kan bruke overfor kjipe medelever og en konfliktsky lærer.
– Hensikten er møter mellom utsatte grupper, og mellom disse og storsamfunnet, sier sosialantropolog og teaterutøver Eliann Stålem Berg, som har vært sentral i å introdusere teknikkene innenfor sosialt arbeid i Norge.
Da dramapedagogen Augusto Boal utviklet forumteater i Brasil på syttitallet, gikk publikums mulighet til å innvirke på stykkets handling hånd i hånd med folkets innvirkning på politisk styring. Undervisningsmetodene, praktisert under Brasils militærregime, førte i 1971 til at han ble arrestert og torturert. Han tilbrakte mange år som politisk aktivist i fattige lokalsamfunn i ulike søramerikanske land, og i Frankrike, der han underviste ved universitetet Sorbonne under fanen De undertryktes teater.
Eksilet bidro til utbredelsen av forumteater, som nå praktiseres i nærmere sytti land. Blant de anslagsvis to hundre gruppene brukes teknikkene i alt fra terapi til problematisering av offentlig lovverk som skaper ulikheter, der løsningsforslagene tas til politiske instanser med krav om lovendring. I Norge er forumteater i vekst som pedagogisk og sosialt verktøy i skolen, fengsler, bedrifter og ulike hjelpetiltak.
– Vi har spilt hos Nav, Husbanken, Blindeforbundet, ramser Eliann Stålem Berg opp.
I 2008 var hun med på å opprette det første norske forumteaterkompaniet ved Safir (Senter for frivillig innsats i rusfeltet). Enkelte i kompaniet Act2 har ruserfaring, mens andre er med for å gjøre en frivillig innsats.
– Vi tar opp utfordringer ved det å gå fra et behandlingssted eller fengsel til å etablere seg i samfunnet. Hvordan skal jeg få tilhørighet og tro på meg selv? Hvordan takle gjeld og få tak i bolig? Forumteater kan ta tak i dette på en meningsfull og leken måte, sier Berg, som forteller at flere gjør bruk av teaterpraksisen i det virkelige liv.
– En forestilling på rusbehandlingsinstitusjonen Veslelien handlet om den første dagen man er ute igjen. En karakter ble fristet til å røyke hasj når han ser gamle venner i en park. En i publikum spratt opp og sa: «Det der kommer jeg til å møte i morgen! Nå vet jeg hva jeg skal gjøre!» Akkurat en slik generalprøve på virkeligheten ønsker vi at det skal være.
– Har forumteater også en kunstnerisk ambisjon?
– Absolutt. Vi har kunsten som mål, og jobber mye med skuespillerteknikk.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ellen Svendsen og «Line» tar en røykepause mellom trikkeskinnene og granittrappen opp til gamle Christiania Sparebank, som nå huser Sparebankstiftelsen DNBs pilotprosjekt for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon. Øvingene er intense rett før Act2s premiere på forestillingen Utestemme, som følger «Pia» i letingen etter et fellesskap.
– Det går dårlig med henne, sier Svendsen, som spiller hovedrollen og har skrevet slutten på stykket.
– Jeg skrev om en som satt på fengselscellen og snakket med stemmen i hodet sitt og fikk beskjed om å henge seg, sier hun.
– Men så stepper publikum inn i min rolle og utforsker hva Pia kunne gjort annerledes. Det er en bra terapiform, også med tanke på at vi skal spille i Bredtvedt kvinnefengsel.
– Og terapi for oss også. Vi får se: «Oi, går det an å tenke sånn?» sier «Line».
Hun ble oppmerksom på tilbudet om forumteater gjennom andre deltakere på et jobb- og boligsøkerkurs.
– Jeg var hjemløs, ufør og redd for ikke å ha noe å gå til. Her opplevde jeg at det var raushet til å snuble og reise seg igjen. Man får så mye skryt!
LES OGSÅ: Pain Solution: Smertens teater
Tilbake på Stovner Frivilligsentral fylles rommet av arabisk disco nå som ungdommene har spilt forestillingen om mobbing for siste gang. Hva nå?
– Jeg har lyst til at vi kan lage en forestilling om noen som ikke har det bra hjemme og ikke viser det, sier Jonathan Kayser.
Aref Barakzahi og Anhar Handal tumler ut fra dansegulvet på spørsmål om hvorfor de er blitt med i forumteatergruppen.
– Det er gøy å prøve å hjelpe andre ungdommer som har det verre enn meg. I kveld lærte kanskje de fra Kors på halsen metoder de kan bruke slik at ungdommer som ringer får mulighet til å stå opp for seg selv, sier Barakzahi.
– Hva har det å si at problemstillingene spilles ut som teater, og ikke bare snakkes om?
– Det er lettere å se dem enn å tenke på dem, sier Handal.
LES OGSÅ: Lager teater om båtflyktninger
Teatergruppens leder Kari Anne Næss utdyper.
– Det er levende mennesker, man kan se hva de føler. Uansett tema, gruppe og publikum settes en engasjert diskusjon umiddelbart i gang. Jeg tror ikke det skjer like lett om man skulle angripe en problemstilling med utgangspunkt i statistikk.
Finnes det så noen grenser for hvor forumteater kan gjøre nytte?
Nei, mener Eliann Stålem Berg.
– Et lekent diskusjonsverktøy er jo nyttig i alle grupper. Selv i familien!