Tønes om Knausgårds nobelpris-utsagn: – Det er selvfølgelig bare tøys

– Nei, hva tenker man om det, da? Det er selvfølgelig bare tøys, sier Tønes.

Han ler lavt. Karl Ove Knausgård – forfatteren av «Min kamp» – har i et intervju med Dagsavisen nylig uttalt at Tønes kunne ha vært nobelprisvinner i litteratur. Så god er den nye platen.

– Det er kjekt at han synes platen er god og at det er gode tekster, sier rogalendingen som er ute med sitt tiende album. Hans første på fire år. Egentlig skulle det ha kommet i fjor, men så var det den pandemien, da. Dermed ble det i oktober i år at «Thilda Bøes legat» så dagens lys, til strålende anmeldelser. Terninger har blitt trillet, og flere har landet på seks.

Tønes, eller Frank Tønnesen som han egentlig heter, kommer fra Hauge i Da­la­ne i Sokn­dal lengst sør i Rogaland. For de aller fleste er han best kjent som visesanger og mannen som i flere tiår har gitt ut vittige låter og sketsjer. Allerede på 90-tallet begynte han å skrive tekster om både små og store ting, og i tillegg til å være tekstforfatter er sokndølen gitarist og komponist, og framfører låtene på dialekt.

Tønes innrømmer at han synes det er vanskelig å bedømme sine egne ting.

– Jeg kan av og til kjenne det når jeg synger sanger for folk, at i enkelte øyeblikk stemmer ting. De samme øyeblikkene kan oppstå når jeg lager dem. Men ellers er ofte skrivingen min og jobbingen med tekstene preget av usikkerhet rundt det jeg holder på med. Jeg mangler innsikten til å bedømme om det holder, sier han.

– Det finnes ingenting som er perfekt, så jeg øver meg på å sette strek og si: «Hør nå her, Frank, nå er du fornøyd. Dette er det beste du får til.»

Tønes gestikulerer demonstrativt med hendene mot bordflaten.

– Så lenge man har folk rundt seg som man tør å vise det fram for og som man stoler på, er det egentlig ikke noe å være redd for. Det verste som kan skje med det man lager, er at folk ikke liker det, og gjør det noe da?

Jeg kan av og til kjenne det når jeg synger sanger for folk, at i enkelte øyeblikk stemmer ting.

—  Tønes

[ Nytt album: Sigvart prøver å unngå å tenke på fornyelse ]

Setter pris på ros

Det er selvfølgelig veldig gøy at anmelderne likte det nye albumet, medgir Tønes.

– Det er ikke gitt at man blir anmeldt, og i og med at pandemien har trykket oss ned i en periode, føles det lenge siden sist. Alt føltes plutselig så usikkert da albumet skulle gis ut, sier han.

– Jeg skal ikke lyve. Jeg pleier ikke å nilese anmeldelser, men nå …, sier han og drar på smilebåndet.

– Jeg glapp litt denne gangen og leste noen av dem.

Latteren sitter løst hos Tønes, og han ler rett som det er – rolig og behersket.

Skal han velge, foretrekker han at rosen kommer i form av tilbakemeldinger.

– Det er på et vis mye mer ekte. Hvis jeg treffer noen rett etter en konsert, eller noen sender en melding, er det ikke konstruert. Det er ingen som sender en mail for å være grei.

– Det er kanskje ikke like mye analysert?

– Nei, men det kan være like fint, sier Tønes.

---

FRANK «TØNES» TØNNESEN:

• Best kjent som Tønes.
• Født 28. april 1972 i Flekkefjord. Han er vokst opp i Hauge i Dalane i Sokndal kommune.
• Rogalendingen er visesanger og har gitt ut ti albumer som Tønes siden 1996. I oktober ga han ut albumet «Thilda Bøes legat» som har høstet gode anmeldelser og terningkast.
• Tønes har jobbet som elektriker i Titania AS i Sokndal, og det var ikke før i 2014 at han sluttet i jobben for å satse alt på musikken.
• Bor i Hauge med samboeren Jane og sønnene Mika og Timo på 14 og 11 år.

---

Låtene til albumet «Thilda Bøes legat» var ferdig i 2020, men så stengte landet ned, og Tønes tenkte det ikke var mye vits i å haste med å spille den inn og legge ut på turné. Folk måtte uansett holde seg hjemme.

– Jeg spiller gitar, tenker mye og noterer ned når jeg gjør vanlige ting. Det er veldig sjelden jeg setter meg ned og tenker at nå må jeg lage en sang fra bunnen av. Ideen må på ett eller annet vis komme til meg, sier han og legger til at det er de beste låtene fra de siste tre årene som har fått plass i albumet.

Snart to år etter at pandemien snudde opp ned på hverdagen til en hel verden, konkluderer Tønes med at han er avhengig av å komme seg ut og at ting skjer.

For mens andre ble kreative, opplevde visesangeren det stikk motsatte.

– Vi har vært heldige, for det har vært lite smitte der vi bor, og vi har ikke hatt problemer slik som mange andre. Pandemien har likevel ikke vært noe jeg synes jeg har taklet veldig godt.

[ Norges nye stjerneskudd: – Det er vel selvforakten, da ]

Pandemien rammet alle, men kanskje aller hardest kulturbransjen. Fra én dag til en annen fikk man ikke lenger lov til å møtes, og det å spille og dra på konserter var plutselig kun en fjern drøm.

– Nei …, sier Tønes.

– Jeg vil tilbake til slik det var.

Har én egen juletradisjon

Selv om smittetallene lokalt, regionalt og nasjonalt svinger, har vi fått friheten tilbake. Folk strømmer tilbake til kontorene, fans heier fram favorittlagene, og venner møtes på konserter. Tønes synes det er rart hvordan «alt» åpnet igjen, sånn fra én dag til en annen.

– Jeg tenker: «Tenk hvis de stenger ned igjen», sier han.

– Da tenker jeg mest på alle de som driver med noe. Det er dumt hvis de plutselig må stenge ned på nytt.

Selv er han godt i gang med arbeidet med revyen han og Ingvar Hovland skal ha på humorhuset Stavangeren i desember.

I rundt ti år har Tønes satt opp juleforestillinger. Fram til i fjor ble den satt opp på Sogndalstrand Kulturhotell i hjembygda Hauge, eller Haua som en ekte sokndøl som Tønes sier det.

Til å begynne med var dette et prosjekt han hadde med samboeren og en venninne. På grunn av pandemien måtte fjorårets forestilling holdes i konserthuset, men i år venter seks forestillinger på Stavangeren.

– Vi har kalt forestillingen «Koss gjør dokke det med presangane?», og vi snakker en del om presanger og problemstillinger rundt det.

– Hvilke problemstillinger er det du tenker på da?

– Det er mange.

Tønes bytter sittestilling og begynner å ramse opp.

– Det er om man skal dele ut presangene én etter én og at alle skal se på at man pakker opp, eller om man skal dele ut alle i full fart. Det er hvordan man skal pakke inn julepresangene, og om man skal reise hjem og hente pakkene dersom man har glemt dem, eller om man skal komme tilbake dagen etter.

– Det er veldig mange ting som er vanskelig med jul.

– Hva er dine juletradisjoner?

– Jeg blir med på det som skjer, sier Tønes og ler.

– Jeg har én egen juletradisjon, og det er at jeg får besøk av en kamerat hver første juledag. Da spiller vi gamle vinylplater – rockeplater. Det er den eneste tradisjonen jeg prøver å tviholde på.

Jeg har blitt veldig glad i ribbe. Nesten så glad i ribbe at jeg rister på hodet av dem som spiser pinnekjøtt.

—  Tønes

49-åringen føler han har blitt mer avslappet til høytiden med årene, og han tror han hisset seg lettere opp over ting før.

– Nå synes jeg egentlig at alt er koselig med jul, sier han og ler.

Visesangeren, som altså kommer fra Vestlandet, har sammen med samboeren gått for en mer eller mindre sjokkerende vri på julemiddagen.

– Annethvert år har vi kalkun og ribbe, sier Tønes.

Enda pinnekjøttet er så godt som hellig for dem som er fra denne siden av landet.

– Jeg har blitt veldig glad i ribbe. Nesten så glad i ribbe at jeg rister på hodet av dem som spiser pinnekjøtt, sier Tønes og humrer.

– Er det såpass? Slikt kan man vel ikke si høyt her.

– Nei, kanskje ikke.

Sokndølen tenker seg litt om.

– Jeg slipper i hvert fall å gulpe av pinnekjøttet – det er en plage. Nei, julen er en veldig betent periode, sier han.

[ Derfor bør du være tidlig ute med julegavene ]

Ringmerker fugler på fritiden

Hadde det vært opp til Tønes, hadde han også delt ut alle gavene med én gang. Der møter han riktignok motstand fra samboeren, og de, som så veldig mange andre familier, begynner å dele ut julepresangene én etter én.

– Så sklir det ut, sier han og retter på sveisen.

– Pakker sklir ofte ut, og det tar altfor lang tid, men det er veldig gøy med dem, sier han før han fortsetter:

– Det er mange som er mot pakker, men det er ikke jeg. Jeg er veldig for.

– Det trenger jo ikke være dyrt, sier jeg.

– Nei, det trenger ikke være dyrt, men det kan være dyrt.

Tønes ler.

– Så du er for å gi gaver til alle, du, da?

– Ja, akkurat nå er jeg veldig for, sier han.

– Men oppdager jeg sju dager før jul at jeg ikke har funnet julepresanger til noen, kan det være at jeg blir imot og synes det har gått litt for langt med pakkene.

Når Tønes ikke skriver vittige sanger, forbereder julerevy, eller velger ribbe over pinnekjøtt, ringmerker han fugler. Helt sant.

– Jeg har gjort det i noen år, og interessen for fugler har blitt sterkere og sterkere, forteller han.

Han har gode kompiser som driver med det samme, og som har hatt det som hobby siden de var unge.

– For meg er det nok mer en krise jeg har kommet i litt sent i livet, fordi jeg plutselig måtte begynne med et eller annet, sier Tønes og smiler lurt.

– Det er et godt miljø for det på Hauge, og det har gitt meg stor glede. Jeg har fått nye bekjentskaper, og jeg synes det er veldig gøy.

For øyeblikket er favorittfuglene kjernebiter – en vanlig hagefugl med kraftig nebb, og vendehals – en merkelig skapning som kan vri hodet nesten helt rundt.

[ Erlend Loe så henne og tenkte: Deg skal jeg være sammen med ]

– Om høsten kan sjeldne fugler på vei til én eller annen plass for å tilbringe vinteren, fly feil og lande rundt forbi i Norge. Det er en veldig spennende tid, sier Tønes og legger til at han blir lett påvirket og fascinert av mennesker s

om er opptatt av eller kan mye om noe.

– Det ender ikke alltid opp med at jeg selv går så dypt inn i det, men det gir meg en slags glede å være sammen med sånne folk, sier han.

– Hvor mange fugler har du merket, da?

– I år, tenker du?

– Eller til sammen. Hvor lenge har du holdt på?

– Det begynner å bli tre-fire år, men jeg har ikke merket så veldig mange, sier Tønes og tenker seg litt om.

– Kanskje jeg har merket rundt tusen fugler hvert år. Det er ikke så mange, egentlig, sier han.

– Det høres imponerende ut med tusen, men det er ikke det. Jeg burde merket mer.

Vil ta vare på det typiske «Tønes»

Det er lite som tyder på at fuglemerkingen vil prioriteres før gitarspill og tekstskriving med det første. Tønes er på ingen måter ferdig med å lage musikk.

– Hvor lenge ser du for deg at du skal lage musikk?

– Jeg ser ikke for meg noen ting. Jeg burde kanskje legge en plan for hvor lenge jeg skal holde på, spør han meg.

– Jeg vet ikke.

– Nei, men det er kanskje normalt, sier han.

Tønes, som er utdannet elektriker, ga ut sin første plate i 1996. I 2014 la han verktøyet på hylla og satset fullt og helt på musikken.

– Jeg føler jeg kan lage mye mer. Utfordringen er å bli inspirert, kjenne at man har lyst og føle at man gjør noe som er litt annerledes. Selv om det kanskje ikke er det, sier han og ler.

– Snakk om å være selvkritisk, men når jeg lager sanger, tenker jeg over det hvis det kommer noe typisk Tønes, sier han før han fortsetter:

– Samtidig er det kanskje det folk vil ha – det som er typisk Tønes.

Han diskuterer med seg selv opptil flere ganger i løpet av intervjuet.

– De som kommer på konsertene, vil jo ha det, så jeg må egentlig passe litt på det – så det ikke forsvinner, sier visesangeren.

– Skriver du mange sanger som du føler at ikke er Tønes?

– Det er et godt spørsmål, men nei. Jeg gjør vel egentlig ikke det, sier han og retter på luggen.

– Sangene jeg lager, blir til noe som hører til meg.

Han synes det er et mysterium hvordan og hvorfor visse sanger trigger folk.

– Sånn som med sangen «Spleiselag». Det er lenge siden vi har hatt en sang som folk synes er så kjekk. I hvert fall som jeg har merket. De begynte å spørre etter den på konsertene før platen hadde kommet ut. Noen hadde fått den med seg da vi spilte den på revy, sier Tønes.

– Det er litt sånn … ja.

Han ser på meg.

– Jeg kommer nok til å slite med den framover, legger han til og ler.

---

Fem favoritter:

Musikk: Big Thief

Film: «No Country for Old Men»

Bok: «En tid for alt» av Karl Ove Knausgård

Mat: Hummer

Sted: Varanger

---