Klemetsen endret livsstil: - Har levd et helvetes liv

– Nå, det er nå det er brutalt.

Ole Klemetsen går rundt i treningsstudioet sitt, Flex24 i Sandnes. Han hilser på folk, hjelper datteren med leksene og holder styr på den rundt ett år gamle valpen som selvsagt heter «Rocky». Ole er opptatt av flere ting, dagens trening, at datteren Marielle har internett, at det er kroken på døren for treningssenteret. Bygningen er et skolebygg. Omregulering til treningssenter er for dyrt. Men det er en annen sak. Ole er her for å trene. Og det er brutalt.

– Å holde seg i form når man har passert 50 år er kjempetøft. Går man glipp av et par treninger er det gjort. Man mister «form» mye raskere enn det ungdommene gjør. Man må holde treningsrutinene oppe. Knallhardt. Jeg er ikke 25 lenger. Faktisk er det ofte jeg glemmer at jeg er 50 år. Jeg er jo den samme på innsiden.

Etter karrieren skulle jeg kunne spiste hva jeg ville når jeg ville. Endelig var jeg fri.

—  Ole Klemetsen

30. august ble Klemetsen 50 år. Ett år i forveien satte han seg et mål. Den tidligere topptrente proffbokseren hadde blitt en slask. Det var på tide å legge om livet.

– Når skuffen er full av chips, snop og sjokolade, bør alarmbjellene ringe.

Han kunne gjerne stå opp på ettermiddagen, spise takeaway-frokost på kinarestauranten Moon House. Restene ble middag og kveldsmat.

– Jeg elsker kinesisk mat. Moon House er best i byen. De holder til i både Stavanger og Sandnes. Jeg tror omsetningen deres må ha gått voldsomt ned etter at jeg begynte med treningsprosjektet mitt, sier Klemetsen og ler.

[ Norges nye stjerneskudd Renate Reinsve: – Det er vel selvforakten, da (+) ]

Følte seg feit

Noe måtte gjøres. Boksekroppen var borte. På 49-årsdagen veide han 109 kilo. Det var på tide å gjøre noe. Da han var aktiv var han 79,38 kilo. I OL i 1992 bokset han i 71-kilosklassen.

– Jeg følte meg feit. Venner og familie sa jeg ikke måtte kalle meg feit fordi det kan fornærme mennesker som virkelig er feite, og som sliter med det. De har helt rett, men for min del – det jeg var vant med – var det for mye. Jeg følte meg ikke bra. Jeg likte ikke det jeg hadde blitt.

På 49-årsdagen bestemte han seg. Det skulle bli slutt på dårlig kosthold, dårlig døgnrytme, chipspose i sengen, og generell usunn livsstil.

Spiseforstyrrelser er noe man ikke snakket om den gang, men det hadde jeg helt sikkert

—  Ole Klemetsen

På ett år, med 50-årsdagen som mållinje, skulle han bli sunnere, sterkere og bedre i kropp og sinn. Med seg på laget fikk han personlige trenere, kostholdsplan, treningsprogram, gratis mat fra Helgø Meny og fisk fra Lerøy. Et apparat, nesten som i boksedagene, som holdt ham i ørene. Noen han måtte stå til ansvar for. Noen han ikke ville skuffe.

Å slippe å veie hvert måltid som aktiv bokser hadde sin pris. Siden han var 14 år fram til han la opp som 30-åring i 2001, la bokseren på seg 30 kilo.

– Da jeg la boksehanskene på hylla bestemte jeg meg for å aldri i mitt liv bry meg om hva jeg spiste. Tenke på vekt og hvor mange gram jeg puttet i meg. Jeg var drittlei. Kostholdet mitt gjennom karrieren var jo helt ekstremt. Galskap, faktisk. Jeg har hatt et helvetes liv kostholdsmessig. Etter karrieren skulle jeg kunne spiste hva jeg ville når jeg ville. Endelig var jeg fri.

– Når du ikke har gjort noe annet enn å sulte og pine deg selv siden du var 14 år … da gir du litt faen. Man blir kvalt. Jeg var så lei at jeg nesten kastet opp av å tenke på det.

[ – Det er en sorg å få et annerledesbarn. Men vi er ikke alene (+)  ]

Hele karrieren har han vært igjennom utallige jojoslankekurer. Ned i kampvekt. Ofte fra 90 til 79 kilo.

– Det har ødelagt forbrenningssystemet i kroppen min. Spiseforstyrrelser er noe man ikke snakket om den gang, men det hadde jeg helt sikkert, på mange nivåer. Kroppen er ødelagt. Jeg legger på meg forferdelig kjapt. En chipspose legger seg rett på her, forteller Ole og klyper seg i hofta.

Sirkus, store kamper og store opplevelser

Nylig har datteren Marielle (12) spurt mer og mer om bokselivet til faren.

– Hun har begynt å bli såpass stor nå at hun vil vite mer. Og jeg forteller mer. I OL i 92 slet jeg med å holde vekten på 71 kilo. Når jeg ser bilder av meg selv på den tiden i dag så er jeg så tynn at man nesten kan se gjennom meg. Etter første OL-kampen, måtte jeg trene igjen på kvelden. Uten å drikke eller spise noe som helst. Jeg kunne ikke hente inn væsketapet. Utsultet og dehydrert. Pappa beklaget og sa at jeg ikke fikk noe, men til slutt måtte han gi meg en isklump som jeg kunne ha inni munnen. Jeg var så tørr i munnen. Sandpapir. Et par dråper var greit. Det var så godt at jeg fikk tårer i øynene.

Skal man ned i vekt betyr kosten 70 prosent. Men det er poengløst å sulte deg

—  Ole Klemetsen

Livet som bokser var med andre ord tøft også utenfor ringen.

– Om jeg hadde gjort det igjen? Ja, absolutt. Jeg har opplevd mye. Sirkus, store kamper, store opplevelser. Jeg har bodd i Danmark, Storbritannia og Detroit, USA. Ja, jeg hadde gjort det igjen.

Klemetsen ville bruke ett år på å legge om vanene. Ikke noe bokse-jojo-slanking. Kroppen skulle få stabilisere seg gradvis. Fire-seks måltider hver dag, løping fem ganger og styrketrening tre ganger i uken. Det var rutinen i 365 dager.

– Jeg har faktisk begynt å spise fisk. To-tre ganger i uken. Noe jeg aldri har likt, etter jeg fikk bein i maten som liten. Det verste er at jeg har begynt å like det. Til mammas store begeistrelse. I starten måtte jeg få mamma bort for å lære meg hvordan jeg tilbereder fisk. Nå har jeg blitt en mester selv.

Klemetsen har fulgt programmet, nesten til punkt og prikke. Men han kom i mål. Nå er han 15 kilo lettere. Mindre fett, mer muskler. Oksygenopptaket har gått opp med 25 prosent. Løping har gått fra å være et slit til en drøm.

– Jeg har pushet meg. Jeg er jo en sta gammel bokser som er vant med å tyne meg.

[ Jann Post fra NRK-sporten valgte et lettere liv (+)  ]

– Poengløst å sulte seg

Men det hadde ikke gått uten opplegget. En kostholdsplan er viktig.

– Skal man ned i vekt betyr kosten 70 prosent. Men det er poengløst å sulte deg. Da vil kroppen bare ha mat når den først får mat, og du vil gå rett opp i vekt når du begynner å spise normalt.

– Vi har så mye god og sunn mat. Det er faktisk ingen grunn til å være overvektig i Norge. Det er mange som har noen kilo for mye. Vi må være snillere med kroppene våre. Men, ja, det koster jo jævlig mye med sunn mat også, sier Klemetsen og smiler.

Da Ole var amatørbokser, var det mamma Wenche som sto for matlagingen. Da han ble proff i USA, bodde det egen kokk i huset i Detroit.

– Jeg har jo ikke tenkt så mye på kosten da jeg var aktiv. Det var alltid folk rundt meg som styrte med det.

Ole vet hvor mye et par kilo betyr for treningen. I starten slet han med sine 109 kilo på joggeturene.

– Det er utrolig vondt å trene når man er svær. Jeg kom meg nesten ikke opp bakkene. Nå kan jeg nesten hinke opp. Ett kilo betyr mye. Her om dagen kjøpte jeg hundemat til Rocky, en trekilospose, og løp hjem. Det var så tungt. Tenk, jeg hadde flere sånne poser hengende på meg.

Ole sier det er tungt å komme i gang med trening når man er overvektig.

– Mitt råd er å ha en personlig trener, eller en venn. Noen som du må svare til. Ellers er det lett at ting sklir ut.

«Spring, din jævel»

Dagen før 49-årsdagen løp Klemetsen 3000 meter på tredemølle. Dommen etter ett år med trening skulle på bordet.

– Jeg startet med for raskt tempo. Kjente egentlig tidlig at dette ikke ville gå. Men ikke faen om tempoet skulle ned. Tyne meg er noe jeg kan. Som bokser må man aldri stoppe å bevege seg, da er man ferdig. Jeg fortsatte å løpe. At jeg holdt på å dø, er ikke en overdrivelse.

Jeg følte meg helt alene i verden. Det var en stygg opplevelse. Følelser jeg ikke unner noen. Savnet etter min far er hundre prosent til stede

—  Ole Klemetsen

– Jeg løp på 10,04 minutter. Det var bedre enn jeg løp 3000 meter på før OL i Barcelona i 92. Det skal jo ikke være fysisk umulig når man er 50 år. Det sykeste er at jeg faktisk hadde mer å gi etterpå.

Han hadde pappa Big John på den ene skulderen «Spring, din jævel» og treneren Ulf Johansen, som døde i august, på den andre skulderen: «Løp, din feite gris». Begge har betydd mye for Klemetsen gjennom karrieren.

[ Daniel-André Tande: Skihopper med høydeskrekk. Selv kaller han det dobbelt adrenalinkick (+) ]

– Selv om pappa døde i 2008, går det ikke en dag hvor jeg ikke tenker på ham. Han var pappa, trener og kamerat. Vi gjorde alt sammen.

Beskjeden om at faren var død fikk Klemetsen da han var med på innspillingen til Mesternes mester. Å ikke være hjemme da Big John døde var en stor påkjenning for bokseren. Han fikk ikke sagt farvel.

– Jeg ble trukket ut av konkurransen og plassert på et hotellrom. Sinnet var helt mørkt. Jeg følte meg helt alene i verden. Det var en stygg opplevelse. Følelser jeg ikke unner noen. Savnet etter min far er hundre prosent til stede, hver eneste dag.

«Lukkøye» skulle ønske at pappa Big John var med på 50-årsfeiringen. Likevel ble det en stor, flott og minnerik feiring.

– Mor styrte bursdagsselskapet. 77 år. Herre min gud for en dame. Mat, kaker, rydding, alt. Hun er en klippe for meg. Både når det skal arrangeres selskap og ellers i hverdagen. Jeg er glad jeg har henne.

«Lukkøye» forteller at han er glad for å ha rundet 50 år.

– Jeg har levd et tøft liv. Kroppen har fått tøff behandling. Jeg begynte å pine meg i 14-årsalderen. Det gjaldt å holde vekten nede. Det har mange betydninger for helsen. Blant annet at jeg var sen med den seksuelle utviklingen. Puberteten ble holdt igjen. Det er ikke bra. Kroppen fikk ikke den utviklingen den skulle ha. Jeg vil si jeg var ekstremt sent utviklet kjønnsmessig. Enhver mann skjønner at det ikke var noe kjekt. Men, jeg har jo fått to barn. Ting fungerer, sier Klemetsen og ler høyt.

Les også: Alexia Bohwim med ny sjokkbok: – I dag har Frogner blitt griseharry (+)

Talentfull datter

Han har begynt å bokse sammen med datteren Marielle (12).

– Hun kom en dag og sa at hun ville prøve. Hun er veldig flink. Noe må hun vel ha arvet etter sin far. Boksing er slik at enten så har man talent, eller så har man det ikke. Hun har talent.

Marielle er med på trening denne kvelden, og har tatt en pause fra leksene for å vise fram boksekunstene.

«Throw every punch with bad intentions», sier Klemetsen til datteren. Han må forklare: «Slå for at det skal gjøre vondt».

– Om Marielle kommer til å satse, vet jeg ikke. Uansett tenker jeg at det kan være greit for henne å kunne forsvare seg selv. Det kan være greit slik verden har blitt.

Unge Ole Klemetsen begynte selv med boksing tidlig.

– Far var en gammel boksetrener i Viking og SIF. Han dro oss med, meg og bror min. Vi gikk i bleier. Løp rundt og lekte oss. Når bleiene var fulle, tørket far dem i gresset, så løp vi videre. Boksing lå for meg. Jeg ble fascinert av Muhammad Ali og Sugar Ray Leonard. Mine store idol.

Som liten var også Klemetsen en lovende alpinist.

– Jeg slo både Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus i uoffisielle NM som den gang het Donald Duck-lekene. Men det ble boksing. Teknikken fra slalåm tok jeg med meg i bokseringen. Jeg var veldig bevegelig i overkroppen.

[ Slik fikk Jorunn (46) ned kolesterolnivået – uten å droppe fredagstacoen (+) ]

En tøff satan

Han fikk kallenavnet Ole «Lukkøye» Klemetsen.

– Jeg var en tøff satan. Boksing er en brutal idrett. En av de tøffeste i verden, hvor det handler om å slå ned folk. Må jeg skade motstanderen, så gjør jeg det, fordi han skader meg om han kan. Det var mentaliteten.

Som 50-åring er «Lukkøye» blitt mer sentimental. I dag kan han få klump i halsen når han ser på film.

– Det er nesten litt flaut for en gammel fighter, men jeg kan godt se en romantisk film og få klump i halsen eller en tåre i øyekroken når det skjer noe flott eller trist. Jeg er ikke stolt av det, men det skjer. I bokseringen slo jeg ned en mann, snudde meg rundt og jublet. Nå sitter jeg og blir rørt av en film. Kanskje er det noe som kommer med alderen.

Klemetsen liker seg i rampelyset. Det var alltid overskrifter og sirkus rundt Team Klemetsen. På godt og vondt. Av og til har ting kommet skjevt ut. Ole har alltid vært ærlig. Stilt opp for pressen. Team Klemetsen snakket i overskrifter.

Han ser likheter mellom Team Klemetsen og Team Ingebrigtsen.

– Det var show rundt oss, og det er show rundt dem. Gjert Ingebrigtsen er jo litt som min far var i oppførsel og dyktighet. Far visste best. Ikke de andre. En å lene seg på – og skylde på – i motbakke. Ingebrigtsen-guttene kan jo alltid skylde på Gjert om noe gikk galt. Det samme kunne jeg. Da pressen ringte, tok far telefonen. Far tok støyten. Så lo vi etterpå.

– Som far alltid sa: «Skal vi bli verdensmestere, så må vi leve som verdensmestere».

– Vi har ofte diskutert oppturer og nedturer vi hadde i løpet av disse årene, og vi sitter igjen med en felles enighet. De aller fleste som likte boksing var fan eller patrioter av oss. Likte du ikke boksing, så tålte du heller ikke trynet på oss. Men etter filmen «Blod og ære» var det mange som endret mening. Familien fikk mange henvendelser fra folk som regelrett beklaget seg for at de var så uvitende og negative til noe de ikke engang kjente historien til.

---

5 favoritter:

Musikk: Kommer fra en musikerfamilie. Kunne sagt Team Klemetsen. Liker popmusikk og viser, Bjørn Eidsvåg.

Mat: Kinesisk, Moon House i Stavanger og Sandnes lager den best. Min egen spesialitet, Naco Olé. Lærte mye på Camp Kulinaris, men trenger et kokkekurs.

Film: Akkurat nå er det «You Got Mail» og «How to lose a guy in 10 days».

Bok: Aldri hatt glede av å lese bøker. Slet med å komme meg gjennom barne- og ungdomsarbeiderpensumet. Sjekket det opp, men jeg er ikke dyslektiker. Eksperten sa “lesing er som boksing. Du må gjøre det ofte for å bli god”.

Sted: Har vært mange steder i verden, Maldivene, Miami, Australia, men absolutt favoritt er Torrevieja og Punta Prima hvor jeg har leilighet.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ole har vært med på utallige TV-programmer. Ole sier sjeldent nei. Han liker å være kjent.

– Egentlig har jeg vært kjent hele livet. Først som en lovende alpinist. Da ble jeg lokalkjendis. I tenårene vant jeg det meste i aldersbestemte klasser som bokser. Da ble jeg også kjent utenbys.

Pappa Big John ga klar beskjed om at kjendisstatusen var noe han måtte leve med. «Hvis du synes det er dumt at folk kommer bort til deg når du er på byen, får du holde deg hjemme», sa han.

Folk kommer ofte bort for å ta et bilde, slå av en prat. Med årene er det også færre som ypper til boksekamp på byen. Det passer Ole fint.

«Lukkøye» er en av de største eksportvarene fra Stavanger. Han sier det er store forskjeller på Stavanger og Norge og USA og Detroit.

– I USA forguder de folk som gjør noe bra, som for eksempel en idrett. Da jeg bodde i Detroit skulle jeg på kino. Jeg var sent ute, og kjørte derfor den flotte Mercedesen altfor fort. Plutselig var politiet bak. Du kødder ikke med politiet i Amerika. En stor, svart kar med hånden på pistolen ba meg stige ut av bilen. Da han så Kronk Boxing-jakken endret tonen seg. «Wow, er du bokser. Beklager at jeg stoppet deg. Lykke til med karrieren. Gå, ellers rekker du ikke filmen». Slikt hadde aldri skjedd i Norge. Vi er jo også bortskjemte i Norge, med alle sportsheltene, spesielt i vinteridrett, men i tillegg har vi janteloven. Man skal ikke tro at man er noe, er det ikke det man sier? Jeg synes det er lov å være den man er, lov til å være stolt.

– Nå er jeg stolt over å ha klart å endre kurs. Nå skal jeg holde på den gode livsstilen til jeg blir en gammel mann. Det blir tøft, men heldigvis har jeg mamma som fortsatt kommer og sjekker om det er chips i skuffene.

---

Ole Klemetsen

Født 30. august 1971, oppvokst i Stavanger.

En av Norges mest kjente boksere gjennom tidene.

I alt bokset han 51 profesjonelle kamper fra 1992 til 2001. Seks tap og 45 seirer, 37 på knockout.

Som profesjonell har han titlene:

• IBC Light Heavyweight
• WBC Int. Light Heavyweight
• EBU Light Heavyweight
• IBA Light Heavyweight.

Som amatør har han titlene:

• Bronse i World Cup, Bombay, India 1990
• Bronse i EM, Göteborg, Sverige 1991
• Bronse i VM i Sydney, Australia 1991
• 5 plass i OL i Barcelona, Spania 1992
• 4 kongepokaler, 1989, 1990, 1991 og 1992 (den første som tidenes yngste, 17 år)

Utdannet barne- og ungdomsarbeider.

Jobber i dag som vaktmester for flere utleieboliger som han selv eier.

Har deltatt på flere TV-programmer som: Farmen kjendis, Skal vi danse, Mesternes mester, Firestjernersmiddag og Camp Kulinaris

---