Broiler og oljeunge

Stavanger — Nytorget, Stavanger, medio juli: Torstein Tvedt Solberg kommer raskt sprettende nedover Pedersgata mot avtalt møtested, presis på slaget 10.00, med brune sko, politisk ukorrekt blåskjorte, mørk jakke og slimfit mørk dongeribukse i en kropp på svært slanke 196 centimeter, nærmest uforskammet upåvirket av åtte års fast nærkontakt med stortingskantina. Han hilser blidt.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann blir som avtalt med til røttene, for gjensyn med og minner om lek og ballspill på Nylund skole.

– Foreldrene mine meldte meg opp i nynorsk, det var nok et triks for å få meg inn i en liten skoleklasse. Vi var bare 14 i klassen, det var godt og trygt. Skoletida var fin.

På ungdomsskolen St. Svithun, navngitt etter Stavangers skytshelgen, våknet interessen for samfunnsspørsmål. Unge Torstein engasjerte seg i Natur og Ungdom, mot Israels overgrep mot det palestinske folket og i Folkeaksjonen mot Krig. Han spilte også i mange år håndball for SIF, men «ble aldri særlig god». Han deltok også i skolerevyen på St. Svithun.

– Jeg var egentlig beskjeden på den tiden, sier Tvedt Solberg, som i parentes bemerket ikke framstår som fryktelig brautende etter drøyt 20 år i harde ordskifter i politikken, heller.

Gjennom arbeid med skolerevyen fant han ut at norsk scenekunst kunne leve godt uten hans medvirkning, men også at han hadde sans og talent for det organisatoriske. Dessuten hadde hans foreldre, typograf Sten Torgeir Solberg og barnevernspedagog Else Karin Tvedt, flasket ham opp med 1. mai-tog, fagforeningsbevissthet og aksjoner for bedre nærmiljø. Guttungen ble aksjonist fra barnehagealder, dels fra barnevogna. Først sto kampen mot biltrafikken i gatene rundt barndomshjemmet i Lysefjordgata på Storhaug.

– De brukte oss barna, mamma, pappa og de andre foreldrene. De hadde gå-sakte-aksjoner over fotgjengerfeltene, for å få tunnel under Storhaug.

Stortingsrepresentanten, som står som nummer to på Rogaland Aps liste og dermed etter all sannsynlighet får sin tredje faste periode på Løvebakken fra høsten, smiler godt.

Unge Torstein lærte tidlig effekten av å engasjere seg, lokalt. St. Svithun, bygd i mur og granitt i 1918, var blitt svært nedslitt til hans ungdomsskoletid. Han deltok engasjert i kampen for bedre lokaler.

– Vi gikk i fakkeltog til bystyresalen. Vi gikk til og med inn i salen, for å se hva som foregikk der.

I 2002 meldte han seg inn i AUF, han ble tidlig lagt merke til, og kom raskt i maktposisjon.

– Da spørsmålet om hvem som skulle være ungdomskandidat kom, fant jeg ut at jeg hadde veldig lyst til det. Ikke at jeg visste hva jeg gikk til, men …

Etter St. Svithun søkte han seg til Stavanger katedralskole, Kongsgård, for videregående.

– Jeg visste jo at det var en raddis-skole, mye derfor.

Tvedt Solberg smiler igjen.

På Kongsgård, første skoledag, havnet han på pulten ved siden av Mímir Kristjánsson, Rødt-profilen som den gang også var AUF-medlem.

– Det ble på mange måter definerende, sier Tvedt Solberg, som aksjonerte og jobbet politisk i AUF med blant andre Kristjánsson og dagens Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun.

Tvedt Solberg ble innvalgt i bystyret i Stavanger som 17-åring, ble leder i Rogaland AUF og medlem i styret i Rogaland Ap et par år senere, og fikk fast plass i formannskapet som 21-åring.

Aksjonisten fra Natur og Ungdom lærte seg pragmatisme i kampen mellom den miljøengasjerte, unge delen av Ap og de etablerte, olje- og industritro «kraftsosialistene».

– Vi som kjempet for miljøet oppdaget veien fra aksjonisme til kompromisser. I møter med folk som den tidligere NOPEF-lederen Lars Anders Myhre klarte vi å enes om elektrifisering på sokkelen. Vi hadde diskusjoner om gasskraftverk, og vi hadde en kjempekamp om kraftutbygging i Sauda-vassdragene med blant andre min rektor på Kongsgård, Ivar Walde, som vel var leder i Randaberg Ap på den tiden.

I Stavanger-politikken ble Tvedt Solberg først plassert i kommunalstyret for kultur, i årene før byen i 2008 fikk status som europeisk kulturhovedstad, og tok også bachelor i kunst- og kulturvitenskap.

– Jeg trodde på det tidligere ordfører Leif Johan Sevland sa, at kulturen var den nye oljå, sier han nå, og humrer.

Over en kaffe rett ved kulturhuset Tou kikker han mellom nippingen fornøyd på QR-koden påklistret kafébordet, «veldig praktisk». På Storhaug er han blant sine egne, han slår av en prat med en kjenning utenfor kafeen, inne treffer han en tidligere kollega med felles kjente og en arkitekt han har samarbeidet med.

Som 12-åring syklet Tvedt Solberg rundt i det samme området, da for en stor del bestående av et nedlagt bryggerilokale omgitt av tomme fabrikkhaller.

– Jeg var opptatt av byutvikling, og det skjedde mye spennende her nede.

Møtet med de tidligere ølhallene til Tou Bryggeri vekker minnene om da Ringnes kjøpte opp det lokale bryggeriet, da beliggende på Forus, og flyttet produksjon og arbeidsplasser til Gjelleråsen.

– Det selges vel knapt Tou-øl på flaske lenger? Uansett, noe bra kom det ut av flyttingen. Vi fikk jo Lervig Bryggeri i Hillevåg i stedet, sier Storhaug-mannen.

Tvedt Solbergs barneskoletid besto blant annet av klassetur til Shell-raffineriet i Risavika, medbringende en liten flaske olje fra Troll-feltet hjem til gutterommet i Lysefjordgata.

Mange fat olje er blitt pumpet opp av Nordsjøen siden den tidligere Natur og ungdom-aksjonisten talte varmt om miljøvern i og rundt Ap. På veien har Tvedt Solberg rukket å nekte militærtjeneste, han var sivilarbeider på Internasjonalt Hus, og var også politisk rådgiver for statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet i 2012 og 2013.

– Petroleumsbransjen skal ikke avvikles, den skal utvikles, det er det mest fornuftige. Vi skal bruke kunnskapen fra oljebransjen, vi trenger kompetansen i «oljå» for å utvikle ny, fornybar energi.

Ap har i opptakten til valgkampen lansert ønske om sterk statlig styring av havvindutbygging, hydrogenindustrien og utviklingen av de rike mineralforekomstene i Sør-Rogaland.

– Da er det viktig å ha statlig risikokapital klar, for å utvikle næringer som ikke umiddelbart er lønnsomme. Statoil-modellen var en suksessoppskrift. Jeg har vært skeptisk til å selge ut statlige eierandeler i Statoil. Partiene på høyresiden vil bare la utviklingen ture og gå, jeg mener vi må lære av historien.

Med unntak av siviltjeneste og kortvarige deltidsjobber i forlag og som konsulent, har alt yrkesaktivt liv vært viet parti og politikk.

– CV-en din bærer ikke akkurat preg av mye oljesøl på armene og skitt under neglene?

– Jeg er vel «broiler», men kanskje nettopp derfor er jeg mye ute på arbeidsplassene som politiker. Jeg har jo også hatt noen uker med sommerjobber i stortingspausene, som på smelteverket i Sauda og på verftet på Rosenberg. Jeg er stolt av arbeidet jeg har fått gjort som politiker. Det er heller ikke slik at det å ha tidligere industriarbeidere på Stortinget er noen garanti for sterk statlig industrisatsing.

Tvedt Solberg legger over kafébordet selv fram «broiler»-begrepet, et yndet uttrykk fra leserbrev, kommentarfelt, kantinediskusjoner og folkeprat når det skal lages et bilde av personer med fellestrekk med kraftfôrhurtig oppfôrede kyllinger klare for stekeovnen.

– Du har sittet i opposisjon på Stortinget i åtte år. Det må være frustrerende å jobbe grundig med saker som du i utgangspunktet vet kommer til å bli nedstemt uansett?

– Ja, til tider. Men vi har jo fått til noen gode resultater også, i stortingsflertall sammen med blant andre FrP, Sp og SV. For eksempel å få Oljefondet ut av kullindustrien. Sammen med Sp og FrP fikk vi også flertall for kompetansereformen.

Politikken har uansett sine nedturer. Rett før jul i 2016 ble det Tvedt Solbergs oppgave å ta en smell for partiet i Dagsnytt 18, etter at Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og FrP hadde blitt enige om å gi tidligere stortingsrepresentanter muligheter for to års etterlønn hvis de ikke fant jobber etter stortingsperioden. Ingen vinnersak i kamp om velgerne, skulle man i tro, og ett døgn etter enigheten på Stortinget snudde da også partiene. En tydelig utilpass Tvedt Solberg vred seg i studio da programleder Fredrik Solvang gang på gang krevde konkrete svar om Aps snuoperasjon.

– Det var min dårligste dag på jobb som politiker. Jeg gikk nok litt naiv inn i studio, fornøyd med at vi internt i Ap hadde snudd, og trodde dét ble vinklingen. Studiodebatten ga meg en lærepenge for livet: «Vær tydelig og konkret», sier Tvedt Solberg, som i dag smiler av episoden.

I mai ble Stortinget og regjeringen tilbudt fortrinn i vaksinekøen, Tvedt Solberg takket nei, sammen med blant andre Stortingets Bjørnar Moxnes og helseminister Bent Høie.

– For meg var det helt utenkelig å skulle gå foran lærere og barnehageansatte i køen.

Mellom lesing av stortingsproposisjoner og debatter bruker den godt voksne mannen Lego-klosser til avkobling.

– For å koble av bygger jeg ofte i Lego. Det har blitt alt fra et rådhus til Galtvort (den høyere skole for trolldom og hekseri, kjent fra «Harry Potter») og Star Wars-romskip. Det tok seg egentlig opp da jeg kom inn på Stortinget. Det er jo deilig å bygge noe håndfast som avkobling fra langdryge politiske prosjekter.

Fem favoritter:

Musikk: Mye pop på NRK P1. Og har sansen for Bjørn Eidsvågs «Kan det snu».

Film: Michael Moores filmer, «Star Wars», «Ringenes Herre». Og «Generasjon Utøya», som min samboer Ina Rangønes Libak medvirker i.

Bok: Mye krim, akkurat nå: «Jomsviking» av Bjørn Andreas Bull-Hansen.

Mat: Mye forskjellig, men har i det siste gjenoppdaget Italia, for eksempel pasta.

Sted: Storhaug.

---

Torstein Tvedt Solberg (36)

• Andrekandidat på Rogaland Aps liste til høstens valg.
• Fast stortingsrepresentant i periodene 2013–2017 og 2017–2021.
• Bachelor i kunst og kulturvitenskap, Universitetet i Stavanger, 2006–2011
• Medlem i Aps gruppestyre, andre nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, medlem i valgkomiteen, og i Stortingets delegasjon til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP), samt Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling.
• Tidligere medlem i finanskomiteen, politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet, leder i Rogaland AUF, bystyre- og formannskapsmedlem i Stavanger, i tillegg til representant i kommunalstyret for kultur og nestleder i kommunalstyret for miljø og utbygging,
• Samboer med Ap-politikeren Ina Rangønes Libak. Paret venter barn i november.

---