– Faren min skulle vært med det flyet. Så falt flyet ned

20. november 1949. Et fly er på vei til Fornebu med 27 jødiske barn om bord. Foreldrene deres i Tunisia skal emigrere til den nye staten Israel, men nå har barna deres blitt invitert til Norge for å få ferie og medisinsk hjelp. Når flyet starter innflygingen til Fornebu er det blitt dårlig vær og tett tåke. Klokken 15.46 styrter flyet i skogene ved Hurum. 34 mennesker omkommer, en gutt på 12 år overlever. En av dem som venter på barna, er den unge frivillige hjelperen Herman. Han er Anneke von der Lippes far. Han skulle egentlig vært med det flyet.

Hundekjøreren

Over 70 etter den tragiske Hurum-ulykken, i en helt annen skog, står Anneke von der Lippe her foran oss og minner mer om en tøff hundekjører i Alaska enn en følsom karakterskuespiller ved det koronastengte Nationaltheatret.

– Jeg har faktisk gledet meg litt til dette! Deilig å komme ut av hjemmekontoret og treffe litt folk, sier von der Lippe, som altså er «hundekjørerkledd» i lue og varm islender, med huskyene Calypso og Smilla godt bundet fast til magebeltet. Hun ser i det hele tatt ut til å være klar for en skikkelig langtur over nærmeste vidde, men egentlig skal vi bare bli med henne et lite stykke inn i Gaustadskogen. Turen hjemmefra og hit var heller ikke veldig lang: Hun og ektemannen bor fortsatt i huset på Vinderen som hun overtok etter sin farfar Frits von der Lippe, for øvrig Riksteaterets aller første sjef. Det var farfar som tok Anneke med på mange teaterforestillinger fra hun var liten, og som kanskje var med på å skyve henne i retning av en skuespillerkarriere, selv om hun også drømte om å tegne eller bli sosialantropolog.

– Yrket mitt er jo å studere mennesker, og ligner litt på det å være sosialantropolog. Kanskje er det litt morsommere, også, sier von der Lippe, som har godt språkøre og skal være spesielt god til å ape etter andres dialekter og pussigheter. Hun gikk ut av Teaterhøgskolen i 1988, og ble ansatt ved Det Norske Teatret. Bare fire år seinere fikk hun sin første Amanda, for rollen som Ann Mari i sin mentor Leidulv Risans film «Krigerens hjerte».

Emmy-vinneren

På tross av store roller ved Det Norske Teatret og senere Nationaltheatret, er hun kanskje aller mest kjent for rollene hun har hatt på TV og film. Hun ble i 2005 nominert til en Emmy for rollen som helseminister Tove Steen i TV-serien «Ved kongens bord», og ble den første fra Norge som vant en Emmy 10 år senere, for rollen som politietterforsker Helen Sikkeland i NRK-thrilleren «Øyevitne».

– Tidligere sa folk: «Bare vent, det blir ingen spennende roller på deg etter at du har fylt 40». Slik har ikke jeg opplevd det – tvert imot! Klart man kan bli lei av å spille roller skrevet av menn i 1880-årene, men jeg syns det har vært en positiv utvikling i tilgangen på interessante kvinneroller, sier von der Lippe, og tenker nok også på sin nyeste TV-rolle i thrilleren «Bortført», som kommer på TV 2 etter påske. Her spiller hun en desperat mor, Alex, som forsøker å redde sin kidnappede datter ut av Israel. Rollen som datteren spilles av 24 år gamle Andrea Berntzen (kjent fra «Utøya 22. juli»). I serien blir hun kidnappet av IS i Sinai-ørkenen.

– Jeg var ekstremt heldig som fikk denne rollen midt i teaterets lockdown. Den er spennende og mangefasettert, og handler om en mor med hemmeligheter som er villig til å gå over lik for å redde datteren sin. Nei, hun er ikke bare snill, og på langt nær en «ren» helteskikkelse, sier von der Lippe.

Moren

Anneke von der Lippe fyller 57 år til sommeren. Det er nå 20 år siden faren hennes døde. Samme år fikk hun sin andre datter. Begge døtrene er nå voksne og formelt sett ute av redet, men koronaen har ført dem mer hjem til Vinderen i det siste. En av dem studerer i USA og har drillet mor i engelsk foran rollen som Alex, en fredsarbeider som var sentral i apparatet rundt de som forhandlet fram Oslo-avtalen på 90-tallet. I serien snakkes det både norsk, engelsk, arabisk og hebraisk. Von der Lippe syns det var et viktig poeng at hennes engelske replikk er satt akkurat like godt som de norske.

– Jeg har veldig tett kontakt med døtrene mine, og føler jeg har vært en tilstedeværende mor, selv om jeg alltid har reist og jobbet mye. En av dem har altså trent meg opp i engelsk, og i en periode hadde vi timelange samtaler på engelsk i telefonen, forteller von der Lippe, som understreker at «Bortført» ikke er et proisraelsk prosjekt. I serien møter man folk fra alle sider ved den betente konflikten i Midtøsten, så også palestinere er med.

– Hadde dette vært en proisraelsk serie, hadde jeg aldri blitt med, sier hun, og forteller at hun trivdes godt i filmmiljøet i Tel Aviv. Serien er et samarbeidsprosjekt mellom TV 2, Netflix og den israelske kringkasteren HOT.

– Folk hadde en direkte, ujålete måte å være på, som passet meg veldig godt.

Hadde dette vært en proisraelsk serie, hadde jeg aldri blitt med

—  Anneke von der Lippe

Regissøren

Første gang hun reiste til Israel for å jobbe med «Bortført», var i februar 2020. Pandemien var på gang, men verken Israel eller Norge hadde gått i lockdown ennå. Da hun kom til Tel Aviv, ble hun minnet på sist hun var der. Det var i 1995, og sammen med foreldrene og mannen hennes. De dro dit for å minnes Hurum-ulykken i 1949, og treffe de som var berørt av den.

– Den eneste gangen jeg hadde vært i Israel før, var sammen med foreldrene mine i 1995, og det ble en emosjonell reise. Nå kom jeg tilbake dit på jobb, liksom! Det var både fint og rart. Den israelske regissøren min, Uri Barbash er jo en eldre, belest og historisk interessert mann, og han ble nesten sjokkert da jeg begynte å snakke om Hurum-ulykken. «Kjenner du virkelig til den historien?» spurte han. Ulykken er fortsatt veldig kjent i Israel, med minnestunder stadig vekk, sier von der Lippe, som kom hjem til Norge noen dager før landet stengte ned 12. mars 2020.

– Jeg var den eneste som brukte munnbind på flyet, og jeg følte meg ganske dum. Følte at folk kikket på meg og tenkte: «Se på den narren der, hvor paranoid er hun?», liksom, forteller hun.

Kontrasten var stor da hun fikk lov til å komme tilbake til Israel igjen i august i fjor. Sommervarmen var blitt brennhet og Israel var i full lockdown, og hun ble kjørt rett fra flyet og til en karanteneleilighet der hun måtte holde seg isolert i 14 dager. Restriksjonene var strenge, også etter at karantenen var over, men det hjalp på ensomhetsfølelsen at hun fikk bo i kollektiv med andre i et såkalt «public community». De utgjorde sin egen kohort og laget middag sammen, dro på stranda og festet på takterrassen – det var nesten som om hun fikk oppleve et ekte israelsk kibbutz-liv. Hun fikk bare lov til å gå inntil 500 meter unna leiligheten for å gjøre helt nødvendige ærender. Men: Folk i Tel Aviv fikk lov til å bevege seg utenfor de 500 meterne hvis de skulle trene.

– Så hele Tel Aviv så ut som et slags utendørs treningssenter! Gamle, unge, barn og voksne, alle løp de rundt i joggesko og tights og med pulsklokker! Det gjorde jeg også, løp rundt i treningstøy. Treningstøy var den hotteste outfiten på strandpromenaden i Tel Aviv. Helt absurd, ler hun.

Hele Tel Aviv så ut som et slags utendørs treningssenter!

—  Anneke von der Lippe

Statsministeren

Da hun besøkte Israel sammen med foreldrene i 1995, skjedde det også i en skjebnetid for Israel. Del to av Oslo-avtalen om fred med palestinerne var nettopp blitt signert, og raseriet vokste. 4. november ble statsminister Yitzshak Rabin skutt av en ortodoks israelsk nasjonalist som hatet Oslo-avtalen fra 1993. Like etter ankom familien von der Lippe.

– Stemningen i Israel var veldig spesiell da, sier Anneke von der Lippe, som husker at det var snø i Jerusalem da de kom dit. Faren hennes, Herman, var på dette tidspunktet 65 år gammel, og fikk se igjen kibbutzen der han jobbet i over et år. Han var bare 19 år da han som frivillig ble involvert i det norske arbeidet for jødene. I årene etter 2. verdenskrig foregikk et stort hjelpearbeid for å gjenforene jødiske barn med sine foreldre, eller hjelpe dem som hadde mistet familien sin i Holocaust. Herman von der Lippe var av de unge frivillige som ble vervet for å hjelpe, og egentlig var planen at han skulle reise ned for hente de jødiske barna fra Tunisia. Det endte likevel med at han ga billetten sin til en annen, ung hjelpearbeider i stedet. Hun var en av tre hjelpere som omkom i Hurum-ulykken.

– Faren min skulle vært med det flyet. Så falt flyet ned. Faren min snakket mye om dette, at han kunne strøket med den gangen, sier von der Lippe, som forteller at ulykken vakte enorm oppmerksomhet i Norge denne førjulstiden i 1949. Det gjorde ekstra inntrykk at så mange av de omkomne var barn, og at redningsarbeiderne brukte to dager på få finne flyet. det skal ha vært flere enn 12 år gamle Isaac Allal som overlevde styrten, men som frøs i hjel i skogen i Hurum før hjelpen rakk fram. Det var to skogvoktere som til slutt fant flyvraket.

– De fant noen av ungene ihjelfrosset, med armene rundt hverandre, forteller von der Lippe.

Hjelpearbeideren

Flyulykken i Hurum fikk flere følger, både for Norge og for familien von der Lippe. Trolig var det denne enkeltbegivenheten som førte til Arbeiderpartiets sterke engasjement for Israel i 50- og 60-årene, særlig anført av Aps partisekretær Haakon Lie. For Herman von der Lippe var nok den tragiske hendelsen en direkte årsak til at han tilbrakte et helt år i en israelsk kibbutz, og kanskje også en drivkraft til at han senere viet livet sitt til arbeid for ungdom. Han utdannet seg til sosionom, og ledet i mange år Ungdomskontoret i Oslo kommune.

– Far sa alltid: «Vi må høre på ungdommen! Ungdommen trenger en stemme», sier von der Lippe, som forteller at også moren hennes, Anna von der Lippe, deltok i arbeidet for de jødiske barna. Et annet fly med jødiske barn kom til slutt fram, og da Hurum-ulykken skjedde, var Anna von der Lippe i Holmestrand og hjalp dem der.

[ Da smellen inntraff, ble Lene Julsen tvunget til å ta kontakt med seg selv (+) ]

Psykologen

Hun og mannen møttes allerede på videregående, flere år før ulykken i Hurum skjedde. Senere ble Anne von der Lippe en av Norges første kvinnelige psykologer, og dessuten professor i personlighets- og klinisk psykologi.

– Da hun startet som psykolog, arbeidet hun nesten bare med menn. I dag er det omvendt, de fleste psykologer er nå kvinner, sier von der Lippe, som fikk litt inspirasjon til rollen i «Bortført» fra moren, og morens generasjon av politiske idealister. Flere av dem var fredsarbeidere og fredsforskere, slik som Alex i TV-serien. Det finnes også en liten link mellom moren Anna og Anneke von der Lippes rolle i NRK-serien «Atlantic Crossing». Mens Anneke spilte rollen som Märthas hoffdame Ragni Østgaard, var Annas mor i sin tid venninne med den virkelige Ragni Østgaard.

– Mor husker blant annet at hun traff sønnen hennes Einar, forteller von der Lippe.

Huskyen

Anna og Herman von der Lippe slo seg ned i Holmenkollåsen. De fikk to sønner, og til slutt datteren Anneke i 1964. De tilhørte venstresiden, var sterkt engasjerte i samfunnsspørsmål, og var omgangsvenner med kjente kulturradikalere som Mosse Jørgensen og Nils Christie. Særlig faren Herman hadde klare meninger om pedagogikk, og var kritisk til norsk skole. Både Anneke og hennes to eldre brødre gikk derfor på Steinerskolen på Hovseter. Vennene hennes der kom fra hele byen, men bare i Annekes klasse var det ti arkitektbarn. Selv har hun tidligere beskrevet sin egen barndom slik: «Det var mye Marimekko». Under EEC-kampen i 1972 var foreldrene tydelige neifolk, og som åtteåring skal Anneke gått rundt og ropt: «Nei til ABC, nei til ABC!».

– Foreldrene mine var idealister, og sosialister, begge to. Jeg er jo oppvokst med demonstrasjonstog og slikt. Vi skilte oss kanskje litt ut i Holmenkollåsen ved det at begge foreldrene min var akademikere, og at vi kjørte rundt i en gammel folkevogn, sier hun.

Familien hadde også en husky. Denne tradisjonen tok Anneke von der Lippe og mannen opp for en sju års tid siden. Smilla, Calypso og Kira er med over alt, på tur i skogen, på hytta i Nevlunghavn. Men tre huskyer? Er ikke det litt voldsomt?

– Det er fordi at da har man et lite hundespann, og da kan man kjøre med slede, og hvis man er to på ski, kan begge ha hunder med. Og så kan man sykle med dem om sommeren, sier hun, og legger til:

– Og så er de flokkdyr, de liker å være flere sammen. Når man jobber mye i mørke saler på teateret, er det utrolig deilig å komme seg ut på tur, sier hun.

Venninnen

I mellomtiden har vi kommet oss enda et stykke inn i Gaustadskogen. Snøen ligger ennå tung og våt, men det er sol og fuglekvitter, og det har tydelig tint mye i det siste. På veien får Anneke von der Lippe en telefon, og det er tydelig at hun avtaler å møte en venninne litt senere på Sognsvann. Det er bare en halvtimes vei videre i Gaustadskogen.

– Det er fint å kunne gå tur med noen i denne rare tida. Man blir jo helt gæren og asosial av dette her! sier hun, som egentlig skulle hatt premiere på Bjørnson-stykket «Over Ævne» på Nationaltheatret denne uka. Det er selvsagt avlyst og utsatt, som alt annet i Oslo.

– Vi kunne jobbet med det likevel, men vi er så mange som er med i det stykket, så da ble det bare tull med smittevernreglene, sier von der Lippe, som i alle fall har noen planer i nærmeste framtid, selv om verden er veldig uforutsigbar nå. Neste uke kommer hun for eksempel til å pitsje et manus til en TV-serie hun har vært med på å skrive. (Men som hun ikke vil si så mye om ennå). Så venter hun på TV-premieren på «Bortført» i april, og premieren på katastrofefilmen «Nordsjøen» til høsten, der hun også er med. Noen ganger tenker hun på at hun skulle laget en dokumentar om Isaac Allal, den 12 år gamle jødiske gutten som overlevde Hurum-ulykken. I 1961 ble det innviet en minnelund på ulykkesstedet i Hurum. Isaac kom tilbake til Norge i 1971, og fikk sett stedet.

– Han ble berømt og en slags maskot etterpå, noe som kanskje ikke var helt heldig. Han er død nå, men jeg forsøkte å få et intervju med sønnen hans. Jeg fikk det ikke til den gangen, sier von der Lippe.

[ Det måtte en pandemi til før Shazia Majid kunne tillate seg å gi litt faen (+) ]

Anneke von der Lippe

Født 22. juli 1964, vokst opp i Holmenkollåsen med foreldre og to eldre brødre. I dag bosatt på Vinderen med ektefellen. To voksne døtre.

Gikk på Steinerskolen og ble senere utdannet ved Statens teaterhøgskole. Bakgrunn fra Det Norske Teatret. I dag ansatt ved Nationaltheatret.

Har spilt i mange filmer og TV-serier, og var i 2005 den første norske til å bli Emmy-nominert. I 2015 vant hun en Emmy for hovedrollen i TV-serien «Øyevitne».

Spiller en av hovedrollene i den nye TV-thrilleren «Bortført», som har premiere på TV2 11. april.

Fem favoritter:

Musikk: Hører mye på arabisk musikk nå, men er ellers spesielt glad i jazz.

Film: Den danske filmen «Etter bryllupet», og så vil jeg anbefale den israelske HBO-serien «Our Boys».

Bok: Normal People, TV-serie.

Mat: Jeg er blitt ganske god på israelsk mat! Er også glad i fisk og fargerike salater.

Sted: Hytta vår i Nevlunghavn.