Portrett

På kant med sperregrensen

Hva er det som får et fornuftig menneske som Guri Melby til å ville seg selv så vondt at hun frivillig blir ny leder i Venstre?

Bilde 1 av 2

TV 2: Melby blir kunnskapsminister

– Jeg mener potensialet for Venstre er stort, sier Guri Melby, med den samme sindigheten hun pleier å oppvise på koronapressekonferanser. Hun ble som kjent utnevnt til kunnskapsminister 13. mars, dagen da hele Skole-Norge stengte ned, og fikk koronakrisen i fanget fra dag en.

– Venstre har kanskje vært for smale tidligere, fortsetter Melby.

– Så vi må breie oss mer ut. Vi må engasjere oss i flere saker og nye velgergrupper, utover de unge som er opptatt av klima. Vi må ha en politikk også for hverdagen til folk, og jeg vet det er folk der ute som ønsker seg Venstres spesielle kombo av sann idealisme, samfunnsstyring og tro på markedskrefter der det er fornuftig, sier Melby, og høres både blid og optimistisk ut denne ettermiddagen «hjemme» i Kunnskapsdepartementet. Den optimistiske innstillingen der får hun nok god bruk for nå, som hun skal velges til ny leder i Venstre. Det er som om hun nettopp har styrket seg med noen ekstra positive låter av sitt favorittband The Beatles, kanskje trøstende linjer som: «Got to admit its getting better – a little better all the time». Men som John Lennon også la til i sangen: «It couldn`t get much worse».

Les også: Guri Melby innstilt som ny partileder: – Venstre skal være et tydelig, liberalt parti

De siste meningsmålingene viser det vanlige. Venstre er enten er godt under sperregrensen, eller så vidt over. Å være leder i Venstre betyr at du frivillig velger et heftig, nervepirrende og tidvis smertefullt liv i en slags politisk berg-og-dal-bane. Med Venstre er det enten himmel eller helvete, over eller under sperregrensen, jubel eller katastrofe. Det er inn i regjering med en drøss statsråder, eller inn på Stortinget med bare en, enslig stakkar. Eller ingen, som en av Melbys forgjengere opplevde det. Både Odd Einar Dørum og Venstre røk helt ut av Stortinget i 1985, og kom ikke tilbake før det var gått åtte år. Da kom til gjengjeld Lars Sponheim, som gikk fra å være alene til å få Venstre inn i to regjeringer. Så røk han ut i katastrofevalget i 2009, og lot Trine Skei Grande plukke opp venstrerestene. Et tiår med Grande fulgte, med vekselvis jubel- og katastrofevalg, hvori opptatt regjeringsdeltakelse, maktkamp og lederstrid mellom Abid Raja og Sveinung Rotevatn. Og så står vi plutselig her i september 2020 med 39 år gamle Guri Melby fra Orkdal.

– Du blir leder i berg- og dalbanepartiet Venstre. Hvorfor vil du deg selv så vondt?

– Det er ikke noen sikker karrierevei, det er det ikke, smiler Melby.

– Det er nok veldig lurt å ha en plan B, hvis du er med i Venstre.

– «Ta en god utdannelse først», liksom?

Melby nikker, men virker ikke så veldig bekymret for sin egen framtid.

Les også: Rotevatn har ikke tenkt å utfordre Melby som Venstre-leder

For hun har det, en god utdannelse. Hun har en mastergrad i nordisk fra NTNU i Trondheim, der hun skrev oppgave om bruken av tulledialekter i det en gang så populære humorprogrammet «Team Antonsen» på NRK. Der hevder Melby at programmet har eksempler på et slags «dialektisk hierarki», der særlig nordnorske dialekter har lav status. Dette ble brukt humoristisk av Harald Eia & co. for å karikere de mest enfoldige typene, i kontrast til de mer intelligente som snakket helt vanlig standard østnorsk.

– Hva med regjeringen, finnes det noe dialektalt hierarki der? Der har vel sjefens bergensdialekt aller høyest status?

– For å sikre meg innflytelse framover kan jeg kanskje si det! Men ellers er det standard østnorsk som gjerne har høyest status. Så for oss statsråder med dialekt er det sikkert en fordel med en statsminister som ikke snakker standard østnorsk, sier Melby, men legger til:

– Nå syns nok bergensere at deres dialekt uansett har høy status ... For en politiker i Norge tror jeg uansett det er en fordel å holde på dialekten sin. Vi skal ikke være så opphøyde, vi må snakke slik folk gjør, sier Melby.

– Vi nordfra kommer jo ellers dårlig ut i den «Team Antonsen»-oppgaven, vi er stort sett bare noen enfoldige tullinger?

– Ja, men det e’ jo nesten like ille for oss trøndera, forsikrer Melby høflig på sin Orkdal-dialekt. Hun er fra samme lille, sørtrønderske bygd som den tidligere Rosenborg-treneren Nils Arne Eggen. De har mer til felles: De er begge språk- og pedagogmennesker, og de ønsker begge det beste for Rosenborg. Men mens Melby la opp som fotballspiller allerede som liten, sa Eggen i sin tid nei til å bli statsråd i Jagland-regjeringen.

###

Foto: Mimsy Møller

I Orkdal vokste Guri Melby opp sammen med foreldrene og to søsken. Det blir sagt at hun kommer fra en lærerfamilie, noe som er svært så passende for en kunnskapsminister, men det er altså «bare» to av besteforeldrene som var lærere – pluss begge hennes søsken. Moren hennes jobber riktignok i skolen som SFO-assistent, mens faren er pensjonert bankmann. Selv har Melby undervist på lærerutdanningen i Trondheim i noen år, og vært høyskolelektor ved høyskoleutdanningen i Oslo og Akershus. Hun har også vært rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, og i et års tid var hun byråkrat i nettopp Kunnskapsdepartementet. Kanskje er det den siste erfaringen som gjør at hun har et godt ord på seg blant byråkratene i departementet i dag. Hun forstår deres rolle svært godt, sies det. Da hun selv var «på gølvet» i departementet hadde hun daværende SV-statsråd Kristin Halvorsen som sjef.

– Fantastisk dame! En gang reiste vi fra samme møte med fly fra Trondheim. Da vi kom på Gardermoen, insisterte hun på at jeg måtte sitte på i den svarte statsrådsbilen inn til byen, fordi jeg bodde i nærheten av henne. At en leder ser en saksbehandler på den måten, det er noe å strekke seg etter. Hun er et forbilde. Byråkrater er jo ellers en av de mest utskjelte yrkesgruppene vi har, noe de selv ser ut til å ta med stoisk ro. En av grunnene til at Norge har håndtert denne koronakrisa så bra, er jo at vi har så mange dyktige folk i embetsverket, som har gitt tydelige råd, sier kunnskapsministeren, som selv har foreldre uten høyere utdannelse.

– De var ikke så interessert i partipolitikk, heller, så jeg kommer ikke fra et såkalt «politisk hjem», understreker Melby, som for øvrig ble født samme dag som det ble gjort kjent at Gro Harlem Brundtland hadde dannet sin første regjering, 3. februar 1981. Gro tiltrådte formelt dagen etter, noe Melby selvsagt ikke husker selv. Men hun Gro er uansett den første statsministeren hun husker, mens Tsjernobyl-ulykken i 1986 er det første konkrete minnet hun har om en politisk sak. Da var hun fem år.

– Jeg husker at jeg ikke fikk lov å spise jordbær fra jordbæråkeren til mormor og morfar, sier Melby.

– Jeg var veldig bekymra for miljøet som barn. Jeg var nok sterkt preget av både Tsjernobyl-ulykken og andre negative miljøsaker på den tida, sier Melby, som ble en av disse ivrige, og kanskje litt irriterende Blekkulf-ungene på 80-tallet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hun begynte også tidlig spille piano. Noe av det første hun lærte å spille, var sanger i et hefte hun hadde fått av onkelen sin, som het: «Its easy to play The Beatles». Et tidlig glansnummer var visstnok «Hey Jude», og siden har Melby vært en dedikert Beatles-fan. En perfekt søndag for henne er å se Beatles-dokumentarer i mange timer i strekk, og som voksen har hun reist på pilegrimstur til Beatles-byen Liverpool. Hun har kjørt i spesialtaxi gjennom Penny Lane til tonene av «Penny Lane» over anlegget, og fått se barndomshjemmene til både John Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Ringo Starr.

– Da vi kom utenfor Ringo Starrs hus, kom vi i snakk med naboen, en eldre dame. Det viste seg at hun også bodde der da Ringo var en liten gutt, og hun kunne fortelle om det! Det er en av de beste turene jeg har vært på, forteller Melby entusiastisk.

Hun har også stått tankefullt utenfor Dakota-bygningen i New York, John Lennons siste hjem, og stedet der han ble skutt i 1980. Selv ble hun født først året etter, og fikk dermed ikke oppleve de voldsomme sorgreaksjonene som da gikk over verden.

– Men jeg blir lei meg hver gang jeg tenker på det, sier Melby.

Sin egen hjembygd Orkdal beskriver hun som «trygg og koselig». Det var også langt mellom husene der, men i ett av de nærmeste bodde søsterens bestevenninne. Hennes mor var medlem av Venstre, og det var hun som etter hvert rekrutterte Guri Melby inn i partiet. Allerede som 18-åring ble hun valgt inn i kommunestyret. Hun sto egentlig langt nede på lista, men nettopp i dette kommunevalget i 1999 gjorde Venstre det uvanlig skarpt med 16 prosent, og Melby kom inn som den siste av åtte representanter. Seinere fikk hun oppleve akkurat hvor nervepirrende det kan være å være venstremenneske. Hun var Venstres 1.-kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved valgene i 2005 og 2009 – uten å komme inn. Så flyttet hun fra Trondheim til Oslo som 30-åring, og ble 3.-kandidat i Oslo Venstre i 2013 og 2017 – uten å komme inn da heller. Noen ganger var det virkelig nære på, men: «Venstre-Guri jublet for tidlig», som det sto i Adresseavisen etter valget i 2005. «Ved 21.20-tida lå Venstres listetopp Guri Melby (24) an til å få en plass på Tinget. Minutter senere var hun ute».

Faktisk kom hun seg ikke inn på Stortinget før Trine Skei Grande tok Venstre inn i regjering i januar 2019. Da kom hun seg inn som vara for henne. 13. mars overtok hun som kjent Grandes statsrådspost i Kunnskapsdepartementet. Og denne helgen blir Guri Melby altså etter planen Grandes etterfølger som partileder. Hun tråkker altså stadig i Grandes fotspor, men betyr det at hun er en ny Trine?

Les også: TV 2: Melby blir kunnskapsminister

– Dere er jo både kvinner og trøndere begge to, med lærerbakgrunn, påpeker politiske kommentatorer?

Nå ser Melby litt skeptisk ut, på grensen til oppgitt. Hun innrømmer at de begge er kvinner og trøndere, men påpeker at selv om Trøndelag nå er ett, er det fortsatt forskjell på det å være nordtrønder (som Trine) og sørtrønder (som henne selv).

– Jeg har ikke engang vært i Overhalla, der Trine er fra! Men du kan ta noen ytre trekk og si at vi er like, men du kan også ta noen ytre trekk og si at vi er veldig forskjellige. De som kjenner oss, ser nok at vi er ganske forskjellige som typer, sier Melby.

– Vi har hatt en ganske ulik yrkeskarriere, og vi har også ulikt syn i flere saker, både i verdispørsmål og når det gjelder synet på EU. Jeg er, i motsetning til Trine, for overnasjonale løsninger gjennom EU. Jeg oppfattes nok også som mer verdiliberal enn Trine, sier hun.

– Ta surrogati: Der mener jeg det er det skal være den enkeltes personlige valg, og at det er feil at staten kan forby det. Der er nok Trine mer, ja, kall det mer tradisjonell, sier Melby, som likevel trekker fram noen likheter:

– Politisk opplever jeg at vi deler det sterke engasjementet for å gi alle folk like muligheter særlig barn og unge, men også å gi folk muligheten til å velge å være annerledes. Og vi deler fascinasjonen for og gleden over teite trøndervitser!

– Men vil du si at hun er din mentor?

– Jeg snakker med mange for å få råd og innspill, og Trine er en av dem.

Trine Skei Grande uttalte nylig at hun syns det «falt en ro over partiet» etter at det ble klart at Guri Melby er innstilt som ny leder, og altså ikke en av de profilerte kandidatene, Sveinung Rotevatn og Abid Raja. Hun har også av flere kommentatorer blitt omtalt som en litt traust, lite karismatisk, men dyktig kompromisskandidat som kanskje kan skape ro etter mye intern turbulens.

– Jeg vil jo mene at det var andre kvaliteter som gjorde at jeg ble innstilt av valgkomiteen, og at jeg ikke bare var en slags kompromisskandidat. Jeg mener jeg i denne krisen har fått vist fram at jeg nå er en nasjonal politiker, som kan beholde roen i krevende situasjoner, og stå støtt når det stormer. Jeg har også fått tilbakemeldinger om at jeg blir oppfatta som en som lytter til andre. Det er viktige egenskaper for en partileder, sier Melby, som forteller om sitt sterkeste minne fra de dramatiske dagene i mars, da hun ble «nasjonal».

– Den kaffepraten med Erna Solberg på hennes kontor dagen før jeg ble utnevnt i statsråd, og bare få timer før det ble kunngjort at store deler av Norge skulle stenges ned: Den roen hun hadde da, i noe som sikkert var en av de mest krevende dagene hennes som statsminister var imponerende, og den gjorde også meg veldig trygg i min rolle, sier Melby, som legger til:

– Jeg har heller ikke lyst til å defineres ut fra hvem jeg er sammenligna med Trine, eller sammenligna med Sveinung og Abid. For Venstre kan det faktisk være en fordel at ikke alle kjenner meg. At det finnes et rom der for å bygge en profil, sier Melby, som sist helg prøvde seg som stuntreporter i TV2s «Senkveld». Guri Melby ble sendt ut på gata for å spørre folk hva de syns om Guri Melby. Ingen hadde hørt om henne, og ingen kjente henne igjen. Men flere visste veldig godt hvem Abid Raja var.

– Men uansett er det du som skal gjenreise Venstre. Hvordan skal du greie det?

– Jeg er jo litt skeptisk til å bruke ordet «gjenreise», for Venstre er et parti med åtte representanter på Stortinget og fire statsråder i regjeringen. Vi har mange viktige posisjoner, og i det siste stortingsvalget gjorde vi det ganske bra, med 4, 4 prosent. Men klart, nå har vi hatt en lang tid med relativt svake målinger, og vi har hatt mye uro i organisasjonen, særlig knyttet til ledervalg. Det at vi får valgt ny ledelse nå, vil gi oss et viktig momentum i den fornyelsen vi trenger. Det viktigste en leder kan gjøre, er å motivere andre til å gjøre en innsats. Jeg skal selvsagt gå foran og gjøre min del av jobben, men hvis Venstre skal gjøre et godt valg og vokse oss større, må vi involvere flere i jobben. Derfor er jeg glad jeg er innstilt som leder sammen med to veldig profilerte nestledere. Det blir sagt at det er en ensom jobb, Jeg ønsker å se på oss som «en ledelse», at det ikke bare handler om «lederen». Hvis vi greier å ta ut det potensialet som ligger i at vi er tre profilerte personer, så tror jeg det kan utløse noe mye større enn det jeg kan greie alene, tror Melby.

Nå skjønner vi hvorfor Melby velger seg «With a Little Help From My Friends» på spørsmål om hvilken Beatles-låt som best beskriver den utfordringen hun skal ta fatt i nå. (Og dermed avviste Dagsavisens forslag om «The Long And Winding Road» for å komme over sperregrensen). Faktisk virker hun også mye roligere når man spør henne om Venstres noen tvilsomme framtid, enn når man ber henne velge hvem hun identifiserer seg mest med, Paul McCartney eller John Lennon.

– Å, det blir så vanskelig! Jeg er mest fascinert av Lennon, som var mer mystisk og grensesprengende, men kanskje var han også vanskelig å være sammen med? McCartney er mer av en do-er, en omgjengelig, positiv type. George Harrison har jo det beste fra begge to, og var undervurdert, til de skjønte at han hadde mye mer å bidra med. Kan æ itj` gå for n` George Harrison, da? Som en ...

– Kompromisskandidat? smiler rådgiveren hennes i hjørnet.

Guri Melby blir stille en stund, vil vel helst ikke være et kompromiss, men kommer kanskje også til å tenke på at hennes av hennes favorittlåter er Harrisons «While My Guitar Gently Weeps». Til slutt sier hun lett:

– Tja! Kanskje jeg er George Harrison?

Fakta om Guri Melby:

Født 3. februar 1981, oppvokst i Orkdal i Trøndelag med foreldre og to søsken. I dag bosatt i Oslo med ektefelle, to barn og et bonusbarn. Mastergrad i nordisk ved NTNU i Trondheim. Tidligere høyskolelærer og byråkrat i Kunnskaps­departementet. Kom inn i Venstre som helt ung. Tidligere kommunestyrerepresentant i Orkdal, by- styremedlem i Trondheim og miljø- og samferdselsbyråd i Oslo. Vara på Stortinget for Trine Skei Grande 2018–2020. Ble 13. mars i år utnevnt til kunnskaps- og integrerings- minister, samme dag som Skole-Norge stengte. Innstilt som Venstres partileder 23. august. Velges etter all sannsynlighet til ny leder under helgens landsmøte i Venstre.

Fem favoritter

Musikk: The Beatles!

Film: «Eternal Sunshine of the Spotless Mind» (2004).

Bok: Trude Marsteins «Gjøre godt».

Mat: Italiensk pizza.

Sted: Utsiktspunktet ved Hasle kirke.

Mer fra Dagsavisen