Portrett

Ordførerkandidaten

Saida Begum (31) er spent på det neste året som Oslo Høyres ordførerkandidat. Det er ikke bare-bare å skulle hoppe etter selveste Fabian Stang.

Bilde 1 av 2

– Vet dere hvem dette er? spør skolebibliotekaren entusiastisk.

De små førsteklassingene som sitter rundt omkring her inne i skolebiblioteket på Huseby skole ser storøyde på henne og svarer ikke. Men de titter interessert på den voksne, mørkhårede damen i burgunderrød kåpe som plutselig står der midt iblant dem.

– Dette er ei som jobber i Oslo kommune, med skole. Og kanskje ikke bare det, hun kan bli ordfører også! En gang gikk hun her på denne skolen, hun også.

Noen av ungene nikker alvorlig til denne opplysningen.

– Kjenner du deg igjen? spør bibliotekaren, henvendt til den fremmede, mørkhårede damen.

– Ja, jeg kjenner meg godt igjen, jeg, sier Saida Begum, Oslo Høyres fraksjonsleder i kultur og utdanningskomiteen, og partiets ordførerkandidat i kommune- og fylkestingsvalget til høsten.

– Det er pusset opp siden jeg sluttet her, men tingene står liksom på samme sted som da jeg var liten. Ja, her har jeg sittet mye og lest bøker og kost meg, sier Begum, og smiler bredt til ungene.

«Vi kan gjerne ta det ved Huseby skole», skrev Saida Begum i en tekstmelding da vi avtalte dette intervjuet. «Var en lærer og bibliotekar ved den skolen som har betydd utrolig mye for meg og hvilke valg jeg har tatt». Dermed plukket Dagsavisen henne opp ved rådhuset og kjørte direkte hit til vestkanten med Oslo Høyres nye ordførerkandidat. I bilen forteller hun om den snille skolebibliotekaren, som ga henne tips til fine bøker å lese da hun var liten. Det første tipset var Roald Dahls «Matilda», husker Begum, og hver gang hun var ferdig med en bok, foreslo bibliotekaren en ny bok. Slik gikk skoletiden, Saida ble en ordentlig lesehest. Hun kunne også tilbringe timer på Røa bibliotek, og den dag i dag kan hun finne på å sette seg på biblioteket på Grünerløkka for å lese i ro og fred.

– Selv kommer jeg ikke fra et hjem med bokhyller fulle av bøker. Jeg er nokså sikker på at hun skolebibliotekaren satte i gang en leselyst som gjorde meg flink på skolen, og som fikk meg til å gå videre med studier, sier Begum, som også forteller om en lærer ved Huseby som satte spor.

– Vi pleide å si om henne: «Herregud, hun er så streng!». Men jeg husker også så godt at hun sa til meg: «Du kan bli akkurat hva du vil, bare du jobber hardt», og: «Du er så flink til å argumentere. Du burde bli advokat». Så allerede som 9-åring tenkte jeg at jeg skulle bli advokat når jeg ble stor. Det ble jeg også, sier Begum, som lydig stiller seg opp for å bli tatt bilder av. Mens vi holder på med det, kommer en dame i gul vest bort til oss. Det viser seg å være dagens skolebibliotekar, som begynte i 2000.

– Jeg tror jeg slutta her i 1999, sier Begum, som forteller at hun var 11–12 år gammel da hun flyttet videre med familien fra Holmen på Oslo vest, via Stovner og til Lørenskog i øst, der foreldrene hennes fortsatt bor. Men det er Oslo som er hjemme. «Jeg er en ung kvinne som brenner for Oslo», som hun sa det til NRK da det før jul ble kjent at hun var Oslo Høyres nye ordførerkandidat. Hun fortalte at hun har bodd over nærmest hele byen; Holmen i Vestre Aker, Stovner, Høybråten, Grûnerløkka, i Hausmanns gate i sentrum, og nå på St. Hanshaugen. Hun vil ikke definere seg som øst- eller vestkantjente, og svarer diplomatisk at hun ser på «hele Oslo» som sitt hjem. Nå blir hun uansett Oslo Høyres viktigste frontfigur i årets valgkamp, sammen med byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg.

Les også: Saida Begum er Høyres ordførerkandidat i Oslo

Av de to er hun den klart yngste. Blir hun valgt til ordfører, blir hun en av de yngste osloordførerne gjennom tidene. Hun kan også bli Oslo Høyres første kvinnelige ordfører, og Oslos første ordfører med minoritetsbakgrunn. Saida Begum var et overraskende valg, og hun ble også rimelig overrasket selv. Da lederen i nominasjonskomiteen ringte, trodde Begum kanskje at det var for å si at hun denne gangen dessverre ikke var inne på topp ti-lista.

– Min største bekymring var at det kanskje ble mindre muligheter til å snakke om politiske saker jeg brenner for. Men det tror jeg nå skal gå bra. Dagens ordfører, Marianne Borgen, løfter jo fram saker og deltar i debatter, så hun har løst dette på en god måte, mener Begum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

###

Foto: Mimsy Møller

«Ordførerrollen bør tilpasses framtida, og det er ikke slik at man må være en hvit, middelaldrende mann for å være ordfører i Oslo. Selv ikke for Høyre», sa lederen av nominasjonskomiteen til NRK. Dette siste ga kommentarfeltet på Resett vann på mølla: «Hvorfor er ikke en hvit middelaldrende mann godt nok?» spurte en. «Hva gjør en innvandrer eller en med annen hudfarge mer habil til vervet? Kvotering basert på hudfarge er ekte rasisme». Saida Begum leste disse kommentarene («jeg er altfor nysgjerrig til å la være»), og likte ikke dette med kvotering. Første gang hun tok ordet på talerstolen i Oslo Høyre, var det nettopp for å markere seg som en sterk motstander av moderat kvotering. Hun er imot fordi det åpner for mistenkeliggjøring: «Hvorfor fikk hun egentlig den jobben? Hun er også lei av å bli spurt om religion.

– For meg er dette prinsipielt, også: I 2019 bør vi være kommet lenger enn at vi fortsatt spør om religion fordi noen har et utenlandskklingende navn eller en annen hudfarge. Det er ingen som spør Raymond Johansen eller Eirik Lae Solberg om deres religion, sier hun.

– Jeg føler meg norsk. Men så er jeg så heldig at jeg har fått en ekstra kultur og to ekstra språk på kjøpet, sier Begum, og tenker på at foreldrene hennes snakker henholdsvis urdu og punjabi. Selv kunne hun begge språkene, pluss flytende norsk, da hun begynte i første klasse på Huseby skole i 1994. Og det selv om hun ikke hadde gått i barnehage.

– Det var de to eldre brødrene mine, og ungene i gata, som lærte meg norsk. Derfor fikk jeg en bra skolestart. I dag er det en hjertesak for meg at barn får systematisk norskopplæring i barnehagen, sier Begum.

Høyres skolepolitikk var en av grunnene til at hun meldte hun seg inn i Unge Høyre som 20-åring. Det, også arbeidslivspolitikken. Hun likte at Høyre sa at det skulle lønne seg å jobbe hardt, slik hun selv gjorde. Gjennom hele studietiden jobbet hun ved siden av, og de kveldene hun ikke jobbet, satt hun og leste juss. En studievenninne omtaler henne som et skikkelig arbeidsjern, ambisiøs og målrettet, saklig, gjennomtenkt og klok, snill og omtenksom. Begum droppet i mange år å ha TV for at den ikke skulle stjele tid fra studiene. Men nå har hun fått seg sin første TV. Den står hjemme i leiligheten på St. Hanshaugen. Den første leiligheten hun kjøpte, lå på Grünerløkka. Da hun stolt og triumferende skulle vise den nye leiligheten til venner, fant hun den ikke med en gang. De måtte alle streife rundt og lete litt, for retningssansen hennes er visst helt elendig. Studievenninnen sier at skal de på storbyferie til London eller New York, er det hun som må ta ansvar for at de finner fram.

– Jeg er veldig glad for at Google Maps er funnet opp, ja, bekrefter Begum med et smil. Hun stadfester også at hun nå har begynt å følge TV-serier.

– Jeg har sett på advokatserien «Suits», og på «House of Cards».

– Ser du likhetstrekk mellom det politiske miljøet i «House of Cards» og livet i Oslo rådhus?

– Nei, nei! Det er ikke så ekstremt, heldigvis.

Les også: Er hun din neste ordfører?

Hun smiler bredt igjen. «Det følger mye smil og latter med Saida», sier partikollega Øystein Sundelin, som i sin tid var Oslo Unge Høyres leder da Saida Begum meldte seg inn i partiet. Han og andre så tidlig potensialet i henne, og allerede året etter kom hun inn i Oslo Unge Høyres arbeidsutvalg. Sundelin har fulgt henne siden, og applauderer valget av henne som ordførerkandidat.

– Når Oslo Høyre setter en ung kvinne øverst på lista, er det et signal om at politikken i dag eies av flere enn det tradisjonelle politiske establishment, mener han.

– Ta de ordførerne Høyre har hatt før: Albert Nordengen, Per-Ditlev Simonsen, Fabian Stang. Da kunne Oslo Høyre tenkt at «nå må vi ha en kandidat fra den kategorien, næringslivsleder, en mann på 55 pluss». Jeg syns det er både glupt og forfriskende at man har sett etter folk som Saida i stedet. I dag er politikken noe annet enn det var på Nordengens tid, sier Sundelin.

Kanskje skulle lederen i Oslo Høyres nominasjonskomité heller formulert seg slik: «Det er ikke slik at man må være Fabian Stang for å bli ordfører i Oslo». Og Saida Begum er vel så langt unna Fabian Stang som man kan komme. Vel er de begge høyrefolk, jurister og oppvokst på Oslo vest, men ellers framstår de svært så forskjellige. Stang var en 52 år gammel mann da han ble ordfører i Oslo for første gang i 2007, en advokatkjendis og sønn av legendariske Wenche Foss. Begum er en 20 år yngre kvinne, en 31 år gammel datter av et ungt pakistansk ektepar som arbeidsinnvandret til Norge på 70-tallet. Hun kan virke reservert og behersket i motsetning til den svært så sosiale og overstrømmende Fabian, men begge liker de å snakke med folk. Stang var kjent for å kunne snakke ubesværet med «alle», mens Saida Begum på sin side er kjent for å være en av Oslo Høyres aller ivrigste frivillige valgkampmedarbeidere. Hun elsker å gå på husbesøk og banke på velgernes dører, alltid klar for å levere ut brosjyrer, skryte av Erna og av Høyres politikk.

– Ja, jeg elsker virkelig å gå på husbesøk, det er ikke tull en gang! Jeg er glad i snakke med folk, og høre på deres innspill. Jeg tar det de sier med meg videre, og bruker det i arbeidet mitt på rådhuset. Det gir meg så mye, jeg mener jeg blir en klokere politiker av det, sier Begum.

– Om du blir ordfører i Oslo, kommer du i alle fall til å gå mye ut i byen og treffe folk?

– Ja, og det gleder jeg meg til.

– Så å bli Oslos ordfører framstår egentlig som et eneste stort «husbesøk» for deg?

– Haha, ja, du kan nesten si det sånn! Jeg har jo ingenting garanti for at jeg blir valgt, det ser jevnt ut. Men jeg gleder meg allerede til valgkampen.

– Det er jo bare januar ennå?

– Ja, men du vet, tida går jo så fort!

Igjen smiler hun dette strålende smilet sitt. Vi sitter inne på et møterom på rådhuset, i en ellers en stille arbeidsuke for henne. Forrige uke ble derimot svært så intens. Begum var i sin rolle som utdanningspolitisk talsperson en sentral og skarp kritiker da skolebyråd Inga-Marte Thorkildsen ble grillet i en høring om styringen av Osloskolen. I motsetning til Thorkildsen, som har ført en hard kamp for å bli kvitt den tidligere så mektige utdanningssjefen Astrid Søgnen, mener Begum at Søgnen har betydd mye for Osloskolens «fantastiske resultater». Hun mener Thorkildsen har gått altfor langt i å hevde at utdanningsetaten ikke har fulgt styringssignalene fra den politiske ledelsen. Tonen mellom opposisjon og posisjon i rådhuset ble tøff under høringen.

– For du mener at det var et stort tap for Osloskolen, at Astrid Søgnen måtte gå?

– Jeg vil snu på det. Jeg mener at det er tap for Osloskolen at SV nå har skolebyråden. Nå som situasjonen er slik som den er må vi se framover og jobbe for at elevene fortsatt skal trives i skolen, lære og oppleve mestring. Og så vil jeg gjerne berømme alle ansatte i Osloskolen som har jobbet og stått på gjennom en veldig krevende periode.

Les også: Nå må Inga Marte Thorkildsen svare på hvorfor samarbeidet med Utdanningsetaten var vanskelig

Tilbake i skolegården på Huseby skole kjenner vi januarkulda krype inn under jakka. Tynnkledde Begum ser allerede litt frossen ut, og får låne fotografens hansker når vi skal ta bilde. Likevel, det er mulig å forestille seg den antakelig solfylte og varme augustdagen i 1994, da den sju år gamle Saida kom til første skoledag sammen med faren sin.

– Jeg husker første skoledag godt. Jeg var jo spent, som alle andre, og jeg var nok litt sjenert, sier Begum, som hadde gledet seg veldig til å begynne på skolen. Men siden hun aldri hadde gått i barnehage før (moren hennes var hjemmeværende husmor), kjente hun ingen av ungene i klassen. Familien hennes bodde på Holmen, et stykke unna, og på Huseby møttes stort sett barn fra Røa og Hovseter. Men ettersom Begum-familien tidligere bodde i Huseby skolekrets gikk hennes tre eldre brødre her, og foreldrene ville at hun skulle gå på samme skole som dem. Når man har til sammen ni barn, kan det være praktisk. Saida Begum har i alt åtte søsken, og hun befinner seg selv omtrent midt i flokken. Hun har to eldre søstre som nå er rundt de 40, tre eldre brødre der to av dem er fire år eldre tvillingbrødre, samt tre småbrødre, der den yngste ennå er tidlig i 20-årene. I oppveksten lekte hun mest med tvillingene, som var nærmest henne i alder.

– Jeg var nok ikke den stilleste i denne flokken. Jeg var hun som likte en god diskusjon, sier Begum.

– Hvordan var det å vokse opp med SÅ mange søsken?

– Jeg kjenner jo ikke til noe annet, så jeg syns jo det var helt normalt og fint! Og det var jo ikke sånn at alle ni bodde hjemme samtidig, de eldste flyttet jo ut etter tur. Men jeg pleier å si at jeg fikk starte livet med bestevenner, jeg hadde alltid noe å være sammen med. Ja, det var livlig hos oss, og det er det fortsatt når vi samles til middag hos foreldrene mine i helgene, sier Begum, som forteller om en far som gjerne hadde to og tre jobber da hun vokste opp. Om at foreldrene samarbeidet tett med skolen, og var ambisiøse på barnas vegne. Hun følte at det hele tida lå under en forventning om at ungene måtte benytte seg av alle de mulighetene de selv ikke hadde hatt.

– Når du kommer til et fremmed land, må du gjerne ofre drømmene dine. Du må begynne å jobbe for å forsørge familien, og har ikke den samme muligheten til å studere og forfølge egne drømmer. Da vil du gjerne at barna dine skal komme lengst mulig.

I dag har Begums foreldre blitt besteforeldre. Saida Begum syns det er «kjempegøy» å være tante. Selv er hun ennå singel og uten barn, og det virker ikke som om hun har noen hast med egen familie. Hun bor alene i grei gang- og bussavstand til jobben i rådhuset, der hun har vært heltidspolitiker siden 2015. Hun har sagt at hun håper alle de borgerlige partiene i Oslo går sammen i byråd om de vinner makten tilbake til høsten. Hun samarbeider gjerne med Frp også, på tross av at partiet har politikere som kommer med utspill hun kan styre seg for.

– Men du som kommer fra en såkalt «innvandrerfamilie» med mange barn, hva syns du om Frps tidligere justisminister som vil nekte barnetrygd til innvandrerfamilier som får mer enn tre barn?

Hun blir alvorlig.

– Jeg syns det var et forkastelig utspill. Man fordeler ikke velferdstjenester etter etnisitet i Norge. Punktum, sier hun kort.

– Men det er godt å se at flere Frp-ere har tatt til motmæle mot dette utspillet, og jeg har ikke sett at folk fra Oslo Frp har støttet dette. Vi har samarbeidet godt før, sier Begum, som trolig også er Oslo Frps foretrukne ordførerkandidat. Høyre kan få både byrådslederen og ordføreren om de vinner valget. Det var også tilfellet da hennes barndoms ordfører, Per-Ditlev Simonsen, styrte Oslo sammen med byrådsleder Erling Lae. «Diffen» er den første ordføreren Saida Begum husker, født som hun er i 1987. Så om Høyre vinner valget, skal altså Oslo styres av en jypling som gikk i førsteklasse i 1994, og som ikke er i stand til å huske verken OL på Lillehammer eller EU-kampen?

– Hm. Det stemmer at jeg ikke husker så mye av OL og EU-kampen. Men jeg hadde «ja til EU»- og OL-pins, da! Brødrene mine gikk på kveldsskole nede i sentrum, og da kom de hjem med de pinsa til oss. Så jeg husker litt av 1994, jeg også!

Les også: Slik vil Saida Begum endre Oslo

Fem favoritter

Musikk: Hører på mye, men gjerne noe med Neil Young.

Film: «Candy» (2006), om en rusmisbruker – med Heath Ledger i en av hovedrollene.

Bok: Sigrid Undsets trilogi «Kristin Lavransdatter».

Mat: Asiatisk mat, særlig japansk, kinesisk, indisk.

Sted: Jeg sier Oslo. Hele Oslo!

Saida Roshni Begum

Født i Oslo 23. mai 1987. Oppvokst hovedsakelig på Holmen i Oslo og Lørenskog i Akershus med foreldrene (som kom til Norge fra Pakistan på 70-tallet), og sine åtte søsken.

I dag er hun singel, bosatt på St. Hanshaugen i Oslo.

Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Bakgrunn som advokatfullmektig og som justispolitisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe.

Meldte seg inn i Unge Høyre som 20-åring i 2007.

Medlem av arbeidsutvalget i Oslo Unge Høyre 2008–2009.

Innvalgt i Oslo bystyre i 2011.

Fraksjonsleder i kultur- og utdanningskomiteen fra 2015, og nylig sentral i høringene om styringen av Osloskolen.

Ble i desember valgt til Høyres nye ordførerkandidat, og stiller til valg høsten 2019.

Mer fra Dagsavisen